Ukas Tekna-medlem: – Jeg har sluttet å se mer enn fem år frem i tid

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Solveig Bjørnesets (33) tur:

Utdanning: Sivilingeniør MSc Marin Teknikk med spesialisering i hydrodynamikk og kybernetikk, fra NTNU i Trondheim

Yrke: Jobber i Brunvoll som Business Development & Marketing Manager.

– I hverdagen har jeg skaffet meg symaskin til å reparere og gjenbruke klær og stoff.

– Hva er morgenrutinen din?

– Småen våkner som regel først, så starter vi med kaffe og frokost før vi kommer oss ut døra. Vel fremme på jobb blir det som regel en kaffe nummer to, for å få starta opp med arbeidet.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– For tiden jobber jeg med «Business Development & Marketing», så det går i egenarbeid, idémyldring og gode samtaler. Innimellom blir det en tur ned i fabrikken, ut til kunder, skip eller verft. 

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg jobber med hvordan vi skal markedsføre vårt nye «BruCon DP2»-system i Brunvoll, og vi har noen skikkelig godbiter som er i produksjon, med flere dyktige personer involvert. 

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– I hverdagen har jeg skaffet meg symaskin til å reparere og gjenbruke klær og stoff. Vi resirkulerer og lager kompostjord av matavfallet med Bokashi-metoden. Vi prøver å nytte lokale tilbud og muligheter heller enn å reise langt, og jeg tar mest mulig buss i hverdagen. I arbeidet mitt fokuserer jeg på å bidra til  og fremme energisparende tiltak, både i maritim bransje og i hvordan bedrifter kan påvirke lokalsamfunnet.

PÅ JOBB: Ukas medlem jobber i Brunvoll som Business Development & Marketing Manager.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Min første trainee/graduate-stilling var i en avdeling i en fabrikk i Ulsteinvik. Vi var tre traineer/graduates som var der samtidig, og det var flere ansatte, alle med ulik nasjonalitet, og jeg var eneste nordmann. Det ble mye moro. Vi bakte propell-pepperkaker og gikk i lucia-tog, og på et tidspunkt limte noen av fabrikkarbeiderne datamusa fast i skrivebordet jeg hadde. Det var rett og slett mye sprell og moro med så mange kulturer representert.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ble tidlig rekruttert inn i maritim bransje av min far, som tok med meg på jobb og viste frem mulighetene. Det var alltid spennende å få bli med inn i verdenen med moderne skip, store vinsjer og nytenkende design. Jeg visste også at dersom jeg ville tilbake til Sunnmøre etter endt studietid, var det et trygt valg med mange spennende muligheter innenfor maritim bransje i området.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Da jeg studerte på NTNU i Trondheim var det ofte man fikk øye på Tekna sin stand i gangene. I tillegg var det mange Tekna-fordeler med å bli medlem, og jeg har aldri angret.  Etter å ha kommet inn i arbeidslivet har jeg fått sett og opplevd ulike problemstillinger som AMU-tillitsvalgt, Tekna-tillitsvalgt, arbeidstaker, og som leder. Disse erfaringene har ført til at jeg ser stadig flere grunner til å være organisert. 

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Da jeg var tillitsvalgt i den lokale Tekna-gruppen likte jeg veldig godt Teknas kjemiske juleverksted. Jeg har også stor tro på Lær Kidsa Koding, Lego League, å invitere skoleelever inn på arbeidsplassen fra tidlig alder, og andre former for aktiviteter som gir innblikk i hva ingeniørarbeid går ut på. Det er bra om barn og unge tidlig får testet mange aktiviteter og finner ut hva de synes er moro. Man skal jo muligens tilbringe mange timer på jobb gjennom livet, og man blir best på det man også trives med.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Denne var vanskelig. Jeg tror jeg ville ha spurt Leonardo Da Vinci hvordan hodet og hverdagen hans fungerte, for jeg skjønner ikke hvordan han ble god på så mye. Veldig imponerende!

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg kjenner at både jeg, industrien og verden generelt har endret seg mye på 10 år, så jeg har sluttet å se mer enn fem år frem i tid. Både verktøy, samarbeidsformer, og mulighetene vil nok være mer avanserte, men mennesker er fortsatt mennesker. Jeg håper at jeg fortsatt har en jobbsituasjon som gir meg utfordringer og som jeg trives med. Da er jeg fornøyd.