Ukas Tekna-medlem: Rustam ser ekstra nøye etter når han kommer over øremerkede dyr

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Rustam Mehmandarovs (36) tur.

Utdanning: Master i Informatikk fra Universitetet i Oslo.
Yrke: Sjefsingeniør i Computas.

– Hva er morgenrutinen din?

– Det vanligste er å starte dagen med en kopp god nybrygget kaffe, gå gjennom innkomne e-poster, og ta en titt på kalenderen for å planlegge dagen litt nærmere. Morgenen er nok en av de roligste tidspunktene i arbeidsdagen.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– For min del er det ingen dager som er like. Dagene kan variere en god del. De aller vanligste er dagene fullbooket med møter, og de periodene med konsentrert arbeid. Siden jeg i tillegg er en av faglederne på jobben, blir det en del faglige diskusjoner med kollegaer om store og små ting – noe organisert og planlagt på forhånd, og noe ad-hoc ved kaffemaskinen. Det sistnevnte ble litt annerledes med hjemmekontor og Covid-19, men vi jobber med å holde det vedlike ved hjelp av digitale plattformer.

Etter arbeidstid kan det fort være dager med noen fagmøter eller planlegging av slike. Jeg er med på å organisere en del frivillige faglige møter både i Tekna, i regi av Tekna Big Data, og faggruppen for skyteknologi som jeg leder i Oslo – Google Developer Group (GDG) Cloud Oslo.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg jobber nå på et stort prosjekt hvor vi ser på hvordan krav kan gjøres maskinlesbare slik at fagspesialistene for de aktuelle feltene kan få hjelp av datamaskiner til å ta riktige beslutninger ved hjelp av enkelte former for kunstig intelligens (AI) og logikk. Det er en tilnærming jeg har troen på og mener er et felt som kommer til å utvikle seg mye i tiden som kommer.

Ellers deltar jeg en del på IT-konferanser verden rundt med faglige innlegg. Før Covid-19 var jeg ofte på reisefot, mens nå skjer alt virtuelt – fra et lite “studio” hjemme.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Det må være evnen til å sette seg inn i komplekse problemstillinger og å være nysgjerrig. Det er nok ganske viktige egenskaper for oss som jobber i IT-bransjen som er under konstant endring og utvikling.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det er mye spennende man opplever i hverdagen, og som IT-konsulent er man nødt til å løse ganske mange komplekse problemer – ikke nødvendigvis bare IT-relaterte, men også ting som er relatert til fagområdet IT-systemene skal hjelpe å løse – domenekunnskapen. 

Vi jobber veldig ofte sammen med fageksperter og lærer en god del om domener som man ikke kunne gjettet at man skulle lære mye om. Nytt prosjekt kan fort bety et helt nytt domene, om man ønsker det selv. 

Noen av de mest uvanlige fagområdene jeg måtte lære mye om i en periode må være i løpet av den tiden jeg jobbet for Mattilsynet. Jeg lærte mye om forskrifter og regler rundt merking av dyr – hest og lama, storfe og småfe. Nå klarer jeg ikke å se øremerkede dyr ute i naturen, eller på TV, uten å overanalysere deres merker og mentalt sjekke om de er merket etter forskriftene. Sånn kan det også gå! :-)

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– IT er noe som interesserte meg helt siden jeg var liten. Jeg begynte å programmere ganske tidlig – lenge før jeg begynte å studere informatikk på universitetet. Jeg elsker å kunne gyve  løs på komplekse problemstillinger og lære noe nytt hver dag. 

IT er også noe som står sentralt i mange samfunnskritiske systemer, og det er veldig spennende å ha vært med på å utvikle flere av slike systemer i løpet av årene. 

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Det gjorde jeg ganske tidlig i mitt yrkesaktive liv. Her får man både et godt fagmiljø, spennende faglige aktiviteter og bra støtte om man skulle trenge det. Jeg liker godt at man treffer alle typer ingeniører, på tvers av mange forskjellige fag. Det er noe som gir deg et annerledes syn på ting enn det du ville ha hatt om du kun så det fra et IT-perspektiv.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Her bør man starte tidlig og vise nytten av realfag – vise at ting som f.eks. matte, fysikk og kjemi ikke bare er teori, men heller noe man treffer i en eller annen form hver eneste dag. 

Man bør også bidra med å lære flere barn å programmere, noe jeg gjør på fritiden med jevne mellomrom. Det er utrolig gøy å se hvor fort barna kan lære å programmere, og se deres kreativitet når de begynner å bruke kunnskapene de nettopp har lært både når det gjelder hva og hvordan de velger å løse. Jeg blir imponert hver eneste gang!

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje?

– Det at IT-verden utvikler seg på en veldig spesiell måte – ting endrer seg både veldig fort og veldig sakte samtidig. Det kommer stadig nye språk, teknologi og plattformer. Samtidig tar det ganske lang tid før vi får adoptert mye av dette. Det tar også – naturlig nok –  ganske lang tid før vi blir kvitt de gamle, mindre gode løsningene til fordel for de nye.

Det er i tillegg slik at mange av konseptene vi bruker i dag, og som vi tror er helt nye, har eksistert i flere tiår. Vi ser også at flere av de gode ideene måtte legges litt på is i påvente av bedre anvendelsesområder eller hardware. Det ser vi f.eks. nå med en ny bølge av kunstig intelligens og maskinlæring. Det er ideer som har eksistert en god stund, men det er bare nå det begynner å bli praktisk mulig å prosessere store nok mengder data raskt nok.

Et annet veldig viktig aspekt vi bør ha mer fokus på framover – både som utviklere og som forbrukere – er personvern. Dette er en dugnad vi alle bør bli med på.

Det må også sies at det er få andre yrker hvor man har den friheten vi har til å løse utfordringer, både på godt og vondt.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Ting endrer seg så fort at det er lett å bomme her, men jeg tror at vi kun ser begynnelsen på skyløsninger og serverløs databehandling, samt maskinlæring og kunstig intelligens generelt. Denne utviklingen blir det veldig spennende å følge med på, og ikke minst være en del av. Jeg er veldig spent på hva den forklarbare kunstige intelligensen (XAI) kan gi oss.