Trond Haider (70) fikk sin første PC i 1986

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlem. Denne uka er det Trond Haider sin tur:

Utdanning: Cand. real. med hovedfag I Matematisk statistikk fra Blindern i Oslo.

Jobb: Statistiker i LINK Medical Research AS, et konsulentfirma med tjenester rettet mot farmasøytisk industri og medisinsk utstyrsprodusenter. Kompetansen vår er spesielt rettet inn mot myndighetskontakt, kliniske studier og helseøkonomiske kost-nytte analyser.

– Hva er morgenrutinen din?
– Våkner tidlig, lager meg frokost og kaffe. Henter og leser Dagsavisen, hører på Østlandssendingen og surfer litt på Aftenpostens og NRKs nettsider, før jeg dusjer, etc. og drar/går på jobb.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
– Arbeidsdagen består stort sett i å jobbe faglig med oppgaver som nevnt nedenfor. Heldigvis har vi nå en større gruppe statistikere i Sverige som jeg for tiden har et faglig ukentlig seminar sammen med. Temaet er nye tanker innen statistisk metodikk i kliniske studier. Av og til er jeg så heldig at folk kommer og spør meg ting uten at jeg egentlig er spesielt kvalifisert i det aktuelle temaet.

– Hva jobber du med akkurat nå?
– Nå bidrar til å lage en utprøvningsprotokoll for et medisinsk utstyr for overvåking av postoperasjonell hjertefunksjon, lager en statistisk analyseplan for en klinisk studie av behandling for en øyensykdom og lager en presentasjon om statistikk for et farmasøytisk selskap og gjennomgå noen utvalgte medisinske artikler.
Om et par uker skal jeg analysere en stor mengde med registerdata, som data fra Reseptregisteret, knyttet til behandlingsalternativer for en gitt sykdom.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?
– Villig til å lytte til og diskutere innvendinger til mine forslag til hvordan vi bør gjøre ting i kliniske studier. Det kan være ensomt, men alltid spennende, å være eneste statistiker på et prosjekt.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?
– En gang ble vi bedt om å utvikle en helseøkonomisk analyse for en type medisinsk utstyr for bruk i Storbritannia som skulle sendes til NICE, de som godkjenner slike. Vi hadde 6 uker på oss, og selv om vi var godt skolerte innen helseøkonomisk metodikk, var det med stor spenning jeg deltok på en offentlig presentasjon av den vurderingen en uavhengig gruppe ved et universitet, hadde gjort av vår modell.

– Det var med stor tilfredshet og glede jeg hørte at det vi hadde gjort stort sett gikk igjennom uendret, med kun få justeringer av input parametere, som kostnad og frekvens. Der hadde vi vært litt konservative. Og produktet ble godkjent for bruk i det offentlige helsevesenet i Storbritannia. Det var i alle fall veldig morsomt, selv om vi ikke brøt ut i latter der.

– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Startet å studere realfag på Blindern fordi jeg ikke fikk en av de fem studieplassene NTH hadde på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i flyingeniørfag. Valget mellom hovedfag i edb, matematikk eller matematisk statistikk ble etter hvert lett. Tre av oss fikk et oppdrag om å lage et etterutdanningskurs statistikk av Farmasøytisk forening, og dermed ble det også etter studiene fokus på anvendelse av statistikk innenfor epidemiologi og helse.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?
– I Nycomed var det en PIE gruppe som de aller fleste realister var medlem av, som jeg også meldte meg inn i da jeg begynte der. De aller fleste valgte å kollektivt melde oss inn i den gang NIF, da det ble mulig for realister i 1986. Har vel alltid hatt lettere for å argumentere for andre enn for meg selv. Og da er det godt å være i en fagforening.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?
– Ved å gi dem smakebiter av mangfoldigheten innen teknologifag, naturvitenskapelige fag og real- og ingeniørfag som de kan forstå, beherske og glede seg over. Vi har Forskerfabrikken innen kjemi, Lær Kidsa Koding innen IT og FIRST Lego League innen prosjektarbeid, programmering og konstruksjon av roboter. Og sikkert mange andre eksempler.

– Her er det fritt fram for alle innen Tekna, uansett faglig bakgrunn, å komme med gode forslag til aktiviteter for barn og unge. Og har du én, eller flere, så er det bare å ta kontakt med Oslo avdelings Gruppe for realfagrekruttering og be om hjelp.

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje?
– Den største utfordringen i dag er kanskje å finne statistikere som vil jobbe i bransjen. Da jeg jobbet i Nycomed på 80- og 90 tallet var det mange gode statistikere med riktig utdanning som søkte, men i det siste har det ikke vært så mange å velge blant, men de få vi har ansatt har vært meget habile statistikere.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Akkurat nå skjer det en nytenkning innen analyse og konkludering av kliniske studier, Estimands for spesielt interesserte, som sannsynligvis fører til et enda nærmere samarbeid mellom utprøver, statistiker og sponsor om selve meningen med studien og hva slags konklusjoner som kan trekkes, selv om pasienter f. eks. må tas av en behandling underveis i studien.

– Og så er jeg spent på om automatisering av analyseprosessen vi gjennomfører kommer til å utvikle seg mye. Mitt hovedverktøy, SAS, for eksempel fikk jeg på PC allerede i 1986. Selv om det har utviklet seg en vesentlig del i omfang når det gjelder de statistiske metodene som finnes i pakken, så programmerer vi, tester og kjører analysene på stort sett samme måte som i 1986. Men nå får vi får knapt nok tid til å hente oss en kopp kaffe når vi i analysene prosesserer mange millioner datalinjer.