Teknas yngste og sterkeste president noen gang

Vi møter Elisabet Line Haugsbø en nydelig maidag i Trondheim. Det er ennå tre uker til hun skal bli valgt til Teknas nye president på foreningens representantskapsmøte 11. juni. Med sine 37 år er hun den yngste presidenten Tekna noen gang har hatt. Og sikkert den sterkeste.

Som visepresident de to siste årene har hun vært i flere TV-debatter. Hun har møtt forsvarsministeren til debatt om E-tjenesten og overvåking. Hun har blitt hentet inn som ekspert i NRK om digital krigføring og cybersikkerhet ved flere anledninger. Hun har løftet opp viktige saker i arbeidslivet som kjønn og lønn og vært Teknas stemme da Norges første trakasseringsbarometer ble lagt frem i vår.

Elisabet Haugsbø har markert seg i flere TV-debatter og TV-intervjuer, allerede som visepresident.

– Norge har aldri tidligere gjort en større undersøkelse på trakassering i arbeidslivet. Arbeidslivet skal være et trygt sted å være, så når over 20 prosent sier de har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen, er det noe å ta tak i, sier hun engasjert.

Også arbeidet for STEM-fagene er et hjertebarn fra Elisabets side. Hun brenner for å få opp mer interesse for realfag blant barn og unge. Etikk i teknologi og teknologiutvikling er et annet område hun ønsker å bidra med i debatter i fremtiden. Nå er hun klar for å representere den store bredden av medlemmer og fagområder.

Vanskelig tid på barneskolen

 –Jeg er veldig glad i Tekna, og blir inspirert av hva Tekna ønsker å få til i samfunnet, sier hun.

Hun minner om at det bare er syv år til 2030, da Norge og verden skal ha innfridd på en rekke klimamål.

– Vi må ta noen tøffe valg og stå i dem. Tekna må bli en enda tydeligere stemme, ha klare standpunkt og mene noe for eksempel på energi, sier hun.   

Den nye presidenten fremstår både mentalt og fysisk sterk, og karakteriserer seg selv som ekte, rettferdig og handlekraftig. Men hun har fått kjenne på følelsen av å bli fryst ut.

Hun forteller at hun som barn hadde gledet seg enormt til å begynne på skolen i hjemkommunen Bygstad i Sunnfjord. Men hun kunne allerede lese, og det ble en skikkelig nedtur å begynne med bokstavene igjen.

– Jeg kjedet meg, mistet interessen, og ble liggende bak i noen fag. Men det var én lærer, O-faglæreren Asbjørn, jeg husker som helt fantastisk. Jeg liker jo matte og fysikk veldig godt. Lærer Asbjørn så virkelig hver enkelt elev, og bidro til at jeg kjente glede og mestring med fagene. 

Pappa Noralv var Elisabets store idol under oppveksten på gården i Sunnfjord

Med 18 års aldersforskjell til storesøster Gunn Marit, vokste Elisabet i praksis opp som enebarn.

Bortsett fra O-faglæreren opplevde ikke Elisabet at barneskolen var noen god tid for henne. 

– På gården drev vi med melkekyr, jeg hadde egen hest og var mer opptatt av dyr enn av Spice Girls og typiske jentegreier. De andre synes nok jeg var litt rar. Jeg ble mobbet og holdt utenfor. Det gjorde noe med meg – jeg ble mye mer forsiktig med hva jeg sa.

Alt gårdsarbeidet bidro til at Elisabet ble sterk, og at hun slo gutta som var eldre enn henne på 60-meteren, gjorde ikke at hun ble mer populær.

– Jeg har forståelse for de som føler seg utenfor, nettopp fordi jeg har kjent på det selv, sier hun.

Kan sovne på et blunk

– Alt dette endret seg da jeg begynte på ungdomsskolen. Da måtte vi busse til Sande. Der var miljøet mye større og jeg koste meg, mestret ting og fikk flere venner.

Elisabet forteller at hun diltet etter faren som liten og lærte alt mulig praktisk fra å reparere gjerder til å finne ut hvordan traktoren eller andre maskiner fungerer.  Hun var i praksis et enebarn, for storesøsteren var 18 år eldre.

– Pappa var mitt store idol i oppveksten. Hadde han vokst opp noen tiår seinere, tror jeg han hadde vært ingeniør av et eller annet slag.

– Jeg så aldri at han ga opp noe. Han hadde en vanvittig arbeidsmoral og godt sovehjerte.

Alle egenskaper som det ser ut til at Elisabet har arvet.

– Jeg liker motbakker, det å jobbe hardt for å nå et mål, og jobbe for å bli smartere. Også jeg kan legge meg ned på gulvet og sovne på et blunk, ler hun.

Fortsatt har Elisabet hesten Eira som er føllet etter hesten hun fikk i 8-årsalderen.

Hesten er som et familiemedlem for Elisabet. Her for noen år siden med stedatteren Maja som nå er blitt 14 år.

Lage verdens beste protese

Elisabet var tidlig opptatt av kroppen, naturen og maskiner. Ideen om at hun skulle studere ved NTNU i Trondheim fikk hun allerede før hun begynte på ungdomsskolen, for hun hadde skjønt at dit måtte man om man ville gå på den beste tekniske skolen.

– Jeg visste at da måtte jeg ha gode karakterer, så det var bare å gå i gang med å jobbe med skolefagene.

Elisabet forteller at hun ble veldig fascinert av gjennombruddet for proteser som skjedde tidlig på 2000-tallet da hun gikk på videregående. Før var en protese bare en krok eller en slags støtte. Nå kunne den så smått kobles til menneskets nervesystem. Inspirert av dette bestemte hun seg for at teknisk kybernetikk måtte bli førstevalget da hun søkte på NTNU.

– Jeg ville jo lage den aller beste protesen i verden, ler hun og kaller seg selv en skikkelig nerd.

Men å begynne å studere kybernetikk ved NTNU var en kjempeovergang fra videregående.

– Det var skikkelig vanskelig. Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt smart, men jeg er en type som verdsetter innsats veldig høyt, så det var bare å jobbe på.

Helt fra barnehagen, som «rosaruss», har mottoet til Elisabet vært «Den som vet mye, kan mye».

– Jeg liker hele tiden å lære nye ting, og jeg liker jobben som kreves for å oppnå det.

Elisabet er svært glad i naturen.

Å trene på noe og få det til gir henne masse energi.

Kybernetikk og kroppsbygging

Av alle fritidsaktiviteter man kan drive med som student, satset Elisabet på fitness.

– Interessen for fitness begynte ganske tidlig. Vi hadde bare NRK og TV2 i hele oppveksten min. Jeg husker at jeg tok opp endeløse naturprogrammer på en VHS-spiller og så i opptak.

Et annet program hun elsket å se på var et svensk TV-program «Gladiatorerna», der vanlig trente folk konkurrerte mot fitness-utøvere.

– Det var så kult – de var så sterke og de så veldig flotte ut, synes jeg.

– Jeg så kanskje litt av meg selv i dem. Vokst opp på gård med mange tunge løft, har jeg har alltid oppfattet meg selv som fysisk sterk. Jeg gjorde det ganske bra i friidrett da jeg begynte med det i 13-14 årsalderen, og med friidretten hørte også styrketrening.

Men det var ikke før et år ute i studiene ved NTNU at Elisabet tok steget fullt ut og virkelig satset på fitness.

– Høsten 2006 steppet jeg inn på fitness-klubben Kaliber Gym i Trondheim og sa at jeg ville stille i fitness. De satte omtrent burgeren i halsen da jeg kom inn i resepsjonen og proklamerte dette.  Her trener de som satser seriøst på kroppsbygging. På tidlig 2000-tallet var det ikke så vanlig som nå, og det ble nok sett litt ned på av mange. Mange hadde vel en oppfatning av at det bare var «dumme» som drev med slike ting.

Under studietiden ble Elisabet en av Norges beste utøvere i fitness.

Elisabet forteller at det er i motbakker hun får energi.

– Det er utfordringen som driver meg. Det som er artig er å trene på noe og få det til.

Mens teknisk/medisinsk kybernetikk var mentalt utfordrende, var fitness veldig fysisk utfordrende. Hun ble blant de beste i Norge i sin klasse og fikk en 2. plass i det nordiske mesterskapet. Fra 2007 fortsatt hun helt til og med VM i Mexico i 2010, pluss en siste gang i 2013.

– Jeg ble i tillegg til treningen ekstremt opptatt av kosthold, og var konstant sulten. Det var så slitsomt med et underskudd på energi, for eksempel i eksamensperioder, sammen med mye reising, at jeg ble et år forsinket med studiene.

Masteroppgave i USA

Masteroppgaven ved NTNU jobbet hun med fra USA. Daværende samboer skulle ta en doktorgrad i økonomi i Michigan, og Elisabet ble med. Universitetet der hadde ikke utvekslingsavtale med NTNU, så Elisabet fant selv fram til en professor i biomekanikk som holdt på med interessante prosjekt. Han hadde dessuten vært fem år i Norge. 

– Han var veldig positiv og ordnet et «research scolarship», til meg slik at jeg slapp å betale noe, og jeg fikk sitte der og skrive prosjektoppgave og masteroppgave sammen med han. Oppgaven måtte hun selv definere.

– Jeg hadde til og med en muntlig eksamen i mønstergjenkjenning på skype med sensorer i Oslo i 2010. Det tror jeg ikke mange gjorde den gangen, sier Elisabet.

Hennes råd og erfaring er at mye løser seg hvis man bare spør.

Kvinnelige Tekna-forbilder

Med 37 år er Elisabet Haugsbø den yngste presidenten i Tekna noensinne. Lise Lyngsnes Randeberg var 39 år da hun ble president i 2013.

– Jeg føler at jeg står på hennes skuldre. Jeg tror ikke det hadde vært mulig at jeg ble valgt inn nå som 37- åring hvis ikke hun og de andre kvinnelige presidentene hadde gått foran og vist hvor bra det gikk. Elisabet blir den fjerde kvinnelige presidenten i Tekna etter Berit Kvæven, Marianne Harg og Lise Lyngsnes Randeberg.

– Jeg er stolt over Tekna som har satset på kvinner i ledelsen. Det viser at Tekna har vært modig og nytenkende som forening. Til sammenligning har NITO bare hatt en kvinnelig president.

Mange vil allerede kalle henne en rollemodell for unge kvinner. Under studiet var det bare ni jenter av 110 i kybernetikk-klassen. Tidligere i år ble hun, for tredje gang, kåret som en av Norges fremste 50 teknologikvinner av Abelia og ODA-nettverket.

– Arbeidet med å rekruttere flere flinke kvinner til teknologifagene er langt fra i mål, og mye arbeid gjenstår fortsatt, sier hun. Samtidig er hun opptatt av at mangfold er mye mer enn kjønn.

– Vi trenger et godt mangfold, for hvordan skal vi bygge de beste løsningene, hvis vi ikke greier å belyse et problem fra flest mulige vinker. Det får vi kun til dersom vi har nok ulikhet blant de som er med og skaper fremtidens løsninger, sier hun.

Tre ganger har hun blitt nominert av Abelia og ODA-nettverket til en av 50 fremste teknologi-kvinner i Norge. Her med fire andre Tekna-medlemmer som ble nominert. Fra venstre Cathrine Kirkøen-Bere, Irene From, Elisabet Haugsbø, Anna Silyakova og Ida Rydland.

Få opp tempoet

Gjennom de to siste årene har Elisabet fått ta mer ansvar enn andre visepresidenter tidligere, og det har vært bra, synes hun. Nå har hun veldig lyst til å komme i gang som president, og få opp mer tempo.

– Jeg kjenner at jeg blir veldig inspirert av det Tekna ønsker å oppnå. Å være en samfunnsstemme for teknologer og naturvitere i ulike politiske debatter om hvordan skal vi styre landet fremover og hvilken naturvitenskapelig kompetanse vi trenger.

Den nye presidenten er klar på at det er tid for handling.

– Vi kommer til å stå i en del tøffe valg. Jeg skulle gjerne ønske vi slapp, men vi må faktisk gjøre noe. Det er bare syv år til 2030 når Norge skal ha innfridd på en rekke klimamål. Teknologien tar tid å utvikle og testes, og klokka går veldig fort. Å være mer tydelig blir en viktig oppgave. Vi har medlemmer innen alle industrier og virksomhetsområder, men vi er alle realister, og alle skjønner at vi må gjøre noe.

– Tekna er partipolitisk uavhengig. Det er kompetansen våre medlemmer har innen alle ulike fag som gjør at vi blir lyttet til og at vi bidrar inn med viktige momenter i samfunnsdebatten.

Styrke i «Den norske modellen»

Elisabet har gått gradene som tillitsvalgt i Tekna og er opptatt av verdien av «Den norske modellen».

Hun startet som lokal tillitsvalgt i Marine Cybernetics i 2012. I 2014 ble dette selskapet kjøpt av DNV, samtidig som DNV var i en sammenslåing med tyske GL.

– Som leder i gruppa i Marine Cybernetics satt jeg i ganske utfordrende forhandlinger med DNV for å sørge for at våre medlemmer fikk best mulig kompensasjon for endringer i arbeidsvilkår og goder.

Hun jobbet tett med det lokale Tekna-styret i DNV GL fram til 2017 da Marine Cybernetics opphørte og hun kom inn som styremedlem i DNV GL sin Tekna-gruppe. Der var hun nestleder fram til februar 2020.

Under oljekrisen i 2015/2016 fikk hun oppleve hvor utfordrende det var å samarbeide med utenlandske fagforeninger utenfor Norden.

Tidligere har Elisabet blant annet jobbet med testing av industrielle kontrollsystemer for maritim-, offshore- og energi- bransjen i Marine Cybernetics og DNV.

– De tyske tillitsvalgte måtte informere om alt til sine medlemmer om hva som ble diskutert med ledelsen. En slik modell kan skape stor uro når veldig mange løsninger kastes opp i luften for diskusjon.

Elisabet mener det er en styrke i «Den norske modellen» at de tillitsvalgte kan være med og diskutere med ledelsen, som kan stole på at de tillitsvalgte holder på konfidensiell informasjon under forhandlinger.

– Tekna-tillitsvalgte kan være med tidlig, komme med endringsforslag og kanskje forbedre en prosess, sier Elisabet, som er overbevist om at det tas bedre beslutninger når de tillitsvalgte har vært med tidlig i en prosess og kan være en bru mellom ansatte og ledelsen.

Framtidas arbeidsliv og kunstig intelligens

– Tekna har lenge snakket om framtidas kompetanse og framtidas arbeidsliv. Hittil har endringen kommet litt eller litt, men nå ser vi konturene av en stor endring.

Hun mener at arbeidslivet, satsing på realfag tidlig og digitalisering som generell drivkraft henger veldig sammen.

– I dag er algoritmer for eksempel laget av for få mennesker, og dermed kan de virke diskriminerende. For hvordan kan du vite hvordan det føles å være en middelaldrende farget kvinne, eller være funksjonshemmet på ulike måter hvis du selv er en ung, hvit funksjonsfrisk kvinne eller mann?

Kunstig intelligens (KI) og maskinlæring er et hett tema for tiden.

– Det kreves kompetanse om vi skal få til å bruke kunstig intelligens til noe bra. Her kan Tekna ha en god stemme. Vi har utrolig mange medlemmer som skjønner hva det er og vi har mange som ikke forstår hva det er. Vi må få med oss alle sammen.

– Noen arbeidsgivere tror nok at kunstig intelligens skal løse alt veldig enkelt, og vil tenke at nå kan de redusere antall ansatte.

Ifølge Elisabet bør de heller tenke at nå kan de gjøre mer med samme stab og løse flere utfordringer fordi de har et bedre verktøy.

– Som selskap kan en ikke bare tenke på kostnadskutt, men også på videre vekst. Selskaper kan levere bedre produkter, bedre tjenester og bedre drift av selskapet. Se på kunstig intelligens som mulighet til vekst i stedet for kostnadskutt, oppfordrer hun.

Teknas nye president er klar på at foreningen må ta noen tøffe valg og bli en enda tydeligere stemme i samfunnet.

Jobber i oppstartselskap

For litt over ni måneder siden gikk Elisabet fra det Akereide oppstartselskapet HUB Ocean der hun jobbet med en dataplattform for havdata, til oppstartselskapet Zebra Consulting. Der er hun CISO (IT-sikkerhetssjef), og skal hjelpe bedrifter og organisasjoner å jobbe strategisk og målrettet med IT-sikkerhet.

Tidligere har hun jobbet med testing av industrielle kontrollsystemer for maritim-, offshore- og energi- bransjen i Marine Cybernetics og DNV. Hun har også jobbet flere år som etisk hacker I DNV.

Den nye Tekna-presidenten bor på Flatåsen i Trondheim med mann og en stedatter. Nå er hun i gang med å bygge opp et underselskap i Trondheim til Zebra Consulting som per nå har kontorer i Oslo og Stavanger.

Men delvis frikjøpt fra egen jobb vil hun fremover bruke mye tid på Tekna.

– Tekna er inne i en veldig god «drive» med et velfungerende generalsekretariat og en sterk medlemsvekst. Vi vet hvilke medlemsfordeler medlemmene våre verdsetter, og må hele tiden jobbe for å rekruttere flere inn og sørge for at vi fortsatt har de beste tilbudene til medlemmene. Dessuten må Tekna sørge for at alle tillitsvalgte og frivillige får best mulig hjelp og i vervene sine slik at de klarer å ivareta medlemmenes interesserte på arbeidsplassene rundt omkring på best mulig måte.

– Vi må få enda flere inn som medlemmer inn og få dem til å forelske seg i Tekna slik jeg selv er, sier Elisabet Haugsbø med et bredt smil – klar for å innta førersetet i foreningen.