Tekna-støtten ga ham unike opplevelser

Med 50 000 kroner i støtte fra Tekna, dro Eirik Kommedal (30) til NASA Ames i California i 2016 for å skrive mastergradoppgave. Nå, fem år senere ser han tilbake på uforglemmelige opplevelser som å spise middag med Buzz Aldrin, det andre mennesket på månen, og Andy Weir, forfatteren bak boken The Martian (filmatisert med Matt Damon i hovedrollen).

– Hadde noen fortalt meg dette noen år tidligere, hadde jeg bare ledd av det og sagt «særlig!»

Kommedal, som nå tar en doktorgrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, tror flere hadde hatt godt av å bevege seg utenfor sin egen komfortsone, og utfordre seg selv.

I år har Tekna innført en ny masterstipendordning med søknadsfrist 15. november. Sjekk her hvordan du kan søke om Teknas Masterstipend på 50 000 kroner.

Vokser på det utrygge

– Selv om det føltes blytungt i starten på NASA, lærte jeg så mye av det og vokste så mye på det personlig, at jeg aldri kommer til å angre på at jeg grep sjansen da den kom.

Under mastergradoppholdet fikk Eirik Kommedal en omvisning i Jet Propulsion Lab, Pasadena av nordmannen Tom André Norheim som jobber der. Her står Eirik ved en replika av Mars Curiosity Rover som nå har vært aktiv på Mars i over 9 år.

Han mener mulighetene for å gjøre litt mer enn det vanlige trygge alltid vil være der, men at det å komme fram til mulighetene er det vanskelige.

– Vær åpen – grip muligheter hvis de kommer, og evaluer heller i ettertid om det var gøy, er Eiriks råd.

Han erfarte at mennesker han traff gjennom utdanning, kurs og konferanser bidro til å åpne dører. Etter bachelorutdanning i biokjemi i INSA Toulouse i Frankrike, deltok Eirik på Gründerskolen i Boston sommeren 2013. Der ble han kjent med en annen student som introduserte han for en NASA-forsker i Silicon Valley. Det var Pascal Lee, CEO Mars Institute og leder av NASA Haughton-Mars-prosjektet ved NASA Ames Research Center.

– Under et helgebesøk til Silicon Valley med vennen fra Gründerskolen, fikk jeg snakket med Pascal Lee som var veilederen hans. Pascal tilbød meg å jobbe sammen med ham på et spesielt prosjekt i NASA, noe som kunne bli min mastergradoppgave. Da nærmet jeg meg slutten på mastergradutdanning i miljøteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Veilederen min ved UiS ble også «giret» på prosjektet, og rådet meg til å reise.

– Med Teknas pengestøtte, hadde jeg økonomi til å gjennomføre prosjektet, og dro over i 2016 for et seks måneders opphold til felt- og labarbeid for masteroppgaven.

Lete etter liv på Mars

Eirik på feltarbeid i en lavatunnel i Lava Bed National Monument. Her vises en åpning hvor taket har kollapset, kalt «skylight», som var av interesse for mastergradoppgaven

Prosjektet Eirik skulle jobbe med handlet om å se på såkalte Mars-analoger. Ved hjelp av satellittbilder fant de områder på jorden som lignet områder på Mars, med en slags bitte små lavatunneler. De dro ut og tok prøver i disse områdene, fra overflaten, nede i hulrommene og dypt i de innerste delene av hulrommene. Spørsmålet de ønsket svar på var om det kunne være mulighet for bakterielt liv i disse områdene på jorda. Hvis det var det, kunne det si noe om i hvilke geologiske formasjoner man bør lete etter mulig bakterielt liv på Mars.

–  Veilederen min fra NASA søkte senere om midler til å videreføre prosjektet, og jeg ble invitert til å være med å gjøre feltarbeid på Island i 2018. Da var jeg i gang med doktorgraden min, som handler om noen helt annet, men brukte en uke av ferien fordi jeg synes prosjektet er så interessant.

–  Når jeg tenker tilbake på mastergradoppholdet i 2016 i Silicon Valley, slår det meg hvor utrolig imøtekommende og hjelpsomme de jeg møtte var. Alle ville hjelpe og gjøre det best mulig for meg. Likevel var det mye upløyd mark, og jeg måtte finne ut av mye selv.

Eirik forteller at han lærte veldig mye om seg selv i prosessen med å finne fram i sin egen usikkerhet, både for å få definert prosjektet, men også gjennom det å være i en annen kultur.

–   Jeg vokste veldig mye som person på å bryte opp fra det vanlige, sier han.

Astronautmøte

– Den definitivt største opplevelsen fikk jeg på bursdagen min 9. november 2016. Da spurte veilederen min meg om jeg ville være med på middag sammen med Buzz Aldrin og Andy Weir. Å møte Buzz Aldrin som var nummer to på månen etter Neil Armstrong i Apollo 11 i 1969, var helt spesielt. Han var nå 86 år gammel, og viste fortsatt et enormt imponerende engasjement. Han var ikke så opptatt av om det er liv på Mars, men var fast bestemt på at vi må fortsette å utforske verdensrommet og få mennesker til Mars.

– Det var også stort å møte Andy Weir, forfatteren av boka som filmen The Martian er basert på. Mange har sikkert sett filmen fra 2015 med Matt Damon i en av hovedrollene. Jeg fikk også kontakt med mange andre store forskere innen astrobiologi, forteller Eirik Kommedal.

Han tror få forskningsmiljøer vil si nei til deg hvis du klarer å identifisere et sted og noe du har lyst til å gjøre der, hvis du også har økonomiske midler til det.

– Dra til konferanser for unge!

Eirik mener også du kan han mye igjen for kortere opphold, om det bare er noen få uker, eller for eksempel ved å delta på en stor konferanse.

– Det bør være konferanser hvor unge mastergradstudenter og stipendiater får snakke og holde egne foredrag, sier han. Selv deltok han på to konferanser under mastergradoppholdet i USA.

– På den ene var det lagt opp til at mastergradstudentene og stipendiatene spiste frokost sammen, og mange holdt foredrag etterpå. Det ga oss muligheter til å knytte kontakter med hverandre. Under slike konferanser treffer du kanskje noen som er interessert i det samme som deg, og kanskje kan hjelpe deg med å åpne noen dører.

Her sitter Eirik i en tunnel hvor taket er dekket av mikrobielle matter. Dette inngikk i mastergradarbeidet hvor han så etter såkalte Mars-analoger.

Etter hjemreisen til Norge og fullført mastergrad, fikk Eirik en stipendiatstilling på NMBU, der han jobber med en doktorgrad med et annet fokus enn det han drev med under mastergraden.

–  Mastergradarbeidet var spennende, men jeg fant ut at det er enda mer spennende å jobbe med enzymer og proteiner som jeg gjør nå. Nå forsker nemlig Eirik på hvordan enzymer bryter ned trevirke.

– Naturen har utviklet en verktøykasse for å bryte ned trær. Jeg jobber med ett av disse verktøyene, forklarer Eirik, som opplyser at Borregaard for eksempel er en bedrift som forsker på hvordan utnytte mest mulig av en tømmerstokk til ulike produkter fra papircellulose, til vaniljeessens til bruk i næringsmiddelindustrien.

– Selv om jeg forsker på noe annet enn jeg gjorde ved NASA, har jeg hatt veldig god nytte av mastergradoppholdet, både faglig, gjennom egen utvikling og gjennom alle de kontaktene jeg har knyttet, sier Eirik Kommedal.