Takker Gud for drømmejobben

En natt da jeg var 14 år, drømte jeg at jeg skulle jobbe med etisk handel. Jeg hadde lest om hvor underbetalte de var i tekstilbransjen og syntes det var veldig urettferdig. Ofte var drømmene mine rotete, men denne drømmen var så klar. Så da jeg våknet, tenkte jeg at det måtte være en drøm fra Gud, sier Ellen Skaar. Hun har tidligere fortalt historien om drømmen og drømmejobben i en artikkel i Krigsropet.

Noen år senere var Skaar likevel i tvil om hun skulle søke på industridesign på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Jeg var bekymret for at det skulle bli vanskelig å få jobb som designer, men troen min hjalp meg til å satse og søke industridesign. Jeg ser ingen konflikt mellom å tro på vitenskap og en personlig tro. For meg gir det mening at det er en skaper, og det trenger ikke å bety at det ikke har skjedd gjennom evolusjon.

Les også om studentbevegelsen Effektivt altruisme

Dyrket sitt eget mobildeksel

Under studiene dyrket Skaar bokstavelig talt videre på drømmen om å jobbe med etisk handel. Hun vant en studentpris for bærekraftig design med en oppskrift på hvordan man kan dyrke sitt eget mobildeksel fra matavfall gjennom bakteriell cellulose.

– Jeg viste også at den samme metoden kunne benyttes til å lage sanitetsbind med henvisning til at 870 000 jenter i Kenya mistet skolegang hver måned på grunn av mangel på sanitetsbind og undertøy. I dag, syv år senere, jobber jeg med etisk handel med Kenyanske kvinner.

Her er noen av de kenyanske kvinnene som har fått hjelp til selvhjelp fra Others og Frelsesarmeen. Kvinnene lager kurver av fibre fra sisalplanten som de høster med machete i eget nabolag. Foto: Haakon Sand.

Takker åpenhetsloven for «game changer»

En ny åpenhetslov trådte i kraft i Norge fra 1. juli i år. Større virksomheter er nå forpliktet til å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det må foretas en analyse av hvor stor risiko det foreligger for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten internt, i leverandørkjedene og hos øvrige forretningspartnere, ifølge Forbrukertilsynet, som er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med loven.

Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Også vanlige forbrukere kan fremme slike informasjonskrav.

– Norge er nå i førersetet innen etisk handel med den strengeste åpenhetsloven i verden. Det har vært en game changer og vi merker det også godt på tilgangen av nye medlemmer i vår organisasjon. Rundt en tredjedel av våre medlemsbedrifter som har svart på vår undersøkelse, har fått henvendelser om hvordan de jobber med åpenhetsloven, og det er positivt for det viser at loven blir brukt, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Etisk handel Norge, Espen Utaker.

Hjelper kvinner ut av prostitusjon

Tekna-medlem Ellen Skaar sier at hun jobber med hjelp til selvhjelp.

– Bangladesh og Kenya er produksjonslandene våre med til sammen rundt 1000 personer som håndlager gave- og interiørartikler. Vi bygger oss opp i riktig tempo og vi selger mest i Norge og i USA. Produsentene er gjerne folk som har oppsøkt Frelsesarmeen fordi de sliter med jobb og inntekt. Vi har eksempelvis hjulpet mange kvinner ut av prostitusjon.

Lucky kom til Frelsesarmeens senter i Bangladesh i 2008. Hun er en av produsentene for Others. Lucky sier at hjelpen til selvhjelp har gitt henne muligheten til å gi egne barn en bedre oppvekst enn den hun selv hadde. Foto: Mark Yan

Se video med Lucky her.

Virksomheten har navnet Others som er Frelsesarmeens internasjonale konsept for etisk og rettferdig handel. Skaar har ansvar for produktdesign og merkevarebygging i Others.

– Jeg jobber med produktutvikling, kataloger, markedsundersøkelser og følger opp produksjonslederne i Bangladesh og Kenya. I produktutviklingen omsetter jeg lokale håndverkstradisjoner og råvarer til et formspråk som fungerer for forbrukere i Europa og USA.

Noen ganger må Skaar skuffe produsentene.

– Det er forskjellige grenser for hva som kan kalles en god finish i Norge og i Kenya. Vi kan ikke ta inn ting som ikke blir solgt hvis vi skal være økonomisk bærekraftige. Hvis en sliter med å skaffe nok mat på bordet kan det være vanskelig å skjønne at en blåfarge ikke er helt riktig. Men vi må skape en kultur med god finish for å kunne selge til en høyere pris, som jo er grunnlaget for at produsentene skal få et godt levebrød.