OPP I STORTINGET: Først da streiken blir tatt opp i Stortingets spørretime, vinner foreningen fram med sitt krav om å få opprettet tariffavtale (Foto: Tekna).
«Her i Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) har vi ikke behov for noen tariffavtale med Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)».
Dette er den glassklare beskjeden som NIF-medlemmene i bedriften får av ledelsen når de vil opprette en tariffavtale i 1990.
– Vi stiller oss fullstendig uforstående til at ledelsen nekter oss dette. Alt vi har bedt om, er å få opprette en tariffavtale. Dette er en konflikt som handler om vår rett til organisasjonsfrihet, sier formannen i NIFs bedriftsgruppe ved NBR Harald Eide til medlemsavisen «Sivilingeniøren».
Fra selskapsklubb til fagforening
-I over ett år har vi sendt en rekke brev og henvendelser til ledelsen, men svært få av disse har i det hele tatt blitt besvart, sier Knut Haug.
Han er advokat i NIF, og er forhandlingssjef for privat sektor.
Etter at NBR bryter meklingen med NIF, ser ikke foreningen noen annen vei å gå enn streik. De 12 NIF-medlemmene blir derfor tatt ut i streik fra arbeidstidens begynnelse mandag 7. oktober 1991.
Haug viser til at i nyere tid har ikke foreningen stått overfor en situasjon hvor en arbeidsgiver er villig til å risikere åpen konflikt for å forhindre at NIF-medlemmene ved en bedrift får opprettet et avtaleforhold.
-Streiken vil få betydelige konsekvenser for standardiseringsarbeidet både her i landet og i vårt internasjonale arbeid, sier Eide. Han viser til at virksomheten i NIBRs over 60 fagkomiteer også vil bli berørt av streiken.
Advokat Knut Haug understreker på første streikedag at NIF-medlemmene ved NBR er forberedt på en langvarig konflikt. Han viser til at NIF arbeider med planer om opptrapping av konflikten i form av å få gjennomført sympatiaksjoner i andre bedrifter.
Etter noen uker med streik virker situasjonen ganske fastlåst; streiken får av ulike årsaker få kortsiktige følger for den daglige driften i virksomheten. Men så tar saken en uventet vending.
NIF har siden konflikten startet, jobbet hardt i kulissene for å få lagt enda mer press på bedriftsledelsen ved NBR. Foreningen har henvendt seg til flere partigrupper på Stortinget for å få tatt opp saken i Stortingets spørretime. Dette har sammenheng med at en svært høy andel av NBRs inntekter kommer fra statsbudsjettet.
Foreningen får endelig napp hos SV.
Stortingsrepresentant Tora Aasland melder inn et spørsmål om konflikten til spørretimen 25. oktober. Hun er på denne tiden for øvrig også visepresident i Odelstinget.
Aasland går opp på Stortingets talerstol under spørretimen onsdag 30. oktober 1991. Hun retter følgende spørsmål til næringsministeren: «12 sivilingeniører ved Norges Byggstandardiseringsråd har streiket siden 7. oktober, fordi NBR ikke vil inngå tariffavtale med Norske Sivilingeniørers Forening. Hva vil næringsministeren gjøre for å løse denne pågående arbeidskonflikten?»
Spenningen er stor oppe på galleriet, hvor flere av de streikende sivilingeniørene har møtt opp sammen med representanter fra Generalsekretariatet for å høre ministerens svar.
Det som gjør situasjonen en smule pikant, er at næringsminister Ole Knapp er tidligere LO-sekretær og også nestleder i LO, et verv han faktisk hadde inntil året før. Hvordan vil statsråden ordlegge seg?
Det ser ikke ut som om den tidligere LO-toppen trives særlig godt på Stortingets talerstol akkurat denne formiddagen. Han viser til at om lag 80 prosent av NBRs inntekter kommer fra statstilskudd over Næringsdepartementets budsjett.
-Den høye statlige finansieringsandelen reflekterer at NBR er tillagt en viktig samfunnsmessig funksjon. For meg er det selvsagt viktig at institusjonen kan ivareta sine oppgaver blant annet i forhold til det europeiske standardiseringsarbeidet, sier Knapp.
Han viser til at det vil bli gjenopptatt mekling mellom partene igjen om kort tid. – Jeg går ut fra at en vil finne fram til løsninger som er i rimelig harmoni med det vi ellers finner i norsk arbeidsliv, presiserer statsråden.
Med andre ord nokså rene ord for pengene, og et ganske så tydelig signal om hva mannen med pengesekken i standardiseringsarbeidet mener om bedriftens personalpolitikk.
Men stortingsrepresentant Aasland slipper ikke taket riktig ennå; hun kommer tilbake med et oppfølgingsspørsmål til statsråden.
-Jeg må si jeg er overrasket over at næringsministeren ikke kan svare meg på et så enkelt spørsmål som om han er enig i at retten til å inngå tariffavtaler ikke skal gjelde for den gruppe ansatte som det her er snakk om. Ønsker man å følge spillereglene i arbeidslivet, må man være oppmerksom på at også dette er en del av spillereglene. Jeg ville sette stor pris på om næringsministeren kunne gi uttrykk for om han er enig eller ikke i at en slik rett til å inngå en tariffavtale, faktisk fremdeles eksisterer i norsk arbeidsliv, sier Aasland.
-Jeg mener at det er fullt forsvarlig å la denne prosessen gå, og at den vil munne ut i en tariffavtale, svarer næringsminister Ole Knapp fra Stortingets talerstol.
Dette kan jo ikke oppfattes som noe annet enn en ganske ramsalt kritikk av NBRs ledelse.
Et ytterligere poeng som gjør saken enda mer interessant, er at styrelederen i bedriften er ingen ringere enn Ingvald Ulveseth, som er tidligere industriminister for Arbeiderpartiet.
19. november blir partene innkalt til møte med Riksmeklingsmannen. Her blir det gjort kjent at bedriften nå har søkt medlemskap i NHO.
NIFs hovedavtale med NHO vil dermed automatisk bli gjort gjeldende for bedriften, og NIF avblåser streiken med øyeblikkelig virkning. Den etterlengtede tariffavtalen kommer med andre ord på plass.
Samtidig blir partene også enige om en økonomisk ramme for sivilingeniørene i årets lønnsoppgjør.
Med andre ord full seier for de 12 sivilingeniørene ved NBR, som har vært ute i streik for retten til å organisere seg. Ikke i 1881, men i 1991. Mange mener at spørsmålet i Stortingets spørretime var utslagsgivende for at konflikten fikk en så rask løsning.
-Det skulle være unødvendig å streike for å få anerkjennelse for organisasjonsretten i 1991. Bedriften må bære det fulle ansvar for konflikten. Den skyldes konservative holdninger og manglende kunnskaper om arbeidslivets rettsregler i bedriftens ledelse og styre, sier NIF-advokat Knut Haug til Teknisk Ukeblad.
Norges Byggstandardiseringsråd ble slått sammen med tre andre virksomheter til Norsk Standard i 2003.
-I 1874 blir foreningen stiftet, og får navnet Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.)
-I 1912 skiller arkitektene og ingeniørene lag, og foreningen skifter navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.)
-I 1973 skifter foreningen navn til Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).
-I 2004 skifter foreningen navn til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
