Stavangermaster topper med sideveis tenking
Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram for elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Professor Jayantha P. Liyanage gir sideveis tenking æren for seieren i Studiebarometeret.
Tekna Magasinet har for femte året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer. Her presenterer vi den første mastervinneren, og fremover følger de seks øvrige.
1. Elektronisk systemdesign og innovasjon, NTNU, har toppet for faggruppen elektrofag, mekaniske fag og maskinfag to år på rad, og ligger på andreplass i år etter dere. Hvilke kvaliteter ved deres masterprogram mener dere har bidratt til at Industrial Asset Management (Industriell teknologi og driftsledelse) topper for 2019?
– Vårt 2-årige masterprogram har i alle år ligget helt i toppen i Studiebarometeret, som en del av paraplyen Offshore Technology. Studiebarometeret for 2019 er første året som et uavhengig masterprogram med nok respondenter til å bli inkludert i de offisielle resultatene. Topplasseringen har vært et mål for meg helt siden oppstarten i 2005.
Masterstudiet Industrial asset management ble etablert for å tilby en tverrfaglig utdanningsretning i tett samarbeid med industrien. Studentene får et utfordrende læringsmiljø gjennom ulike pedagogiske tiltak for å utvikle konkurransedyktig kompetanse relatert til ingeniørfag, drift, økonomi, vedlikehold, og styring av avanserte og komplekse industrianlegg / ingeniørsystemer i privat og offentlig sektor.
Industrial asset management tilhører klassen av den globale ingeniørutdanningen som fremmer såkalt lateral tenking, eller sideveis tenking. Vi har et bredere læringsinnhold sammenlignet med en tradisjonell ingeniørutdanning. Store industrielle trender og teknologisk utvikling utsetter det moderne samfunn for mer komplekse ingeniørsystemer og løsninger.
Det krever en helt ny tilnærming til å problemstillinger. Vi må trene hjernen til den unge generasjonen til å tenke sideveis og utforske ting fra forskjellige perspektiver. Resultatene fra Studiebarometeret kan tyde på at vi har lykkes med dette.
2. Studentene gir dere best tilbakemeldinger på undervisning og læringsmiljø og svakest på tilknytning til yrkeslivet og medvirkning. Hvordan forklarer dere forskjellene mellom de sterkeste og svakeste vurderingene fra studentene?
– For å forbedre studentenes medvirkning, hjalp jeg studentene mine med å organisere seg bedre og etablere en Linjeforening Industrial asset management (LIAM) i 2017. Vi må fortsette å jobbe dedikert for å styrke studentenes medvirkning.
De studentene som har en viss industriell erfaring kan lett forstå tilknytningen til yrkeslivet. Flertallet av studentene som kommer direkte fra bachelor i ingeniørfag, har dessverre større vanskeligheter med å forstå tilknytningen til yrkeslivet. Jeg har iverksatt tiltak som studieturer og industriforedrag for studentene, men mangel på kapasitet, tid og ressurser spiller også en rolle. Heldigvis er det ganske vanlig at de uteksaminerte studentene forstår den praktiske verdien av fagene i løpet av de første årene i yrkeslivet.
De gode tilbakemeldingene på undervisning og læringsmiljø skyldes nok at lærekreftene har både teoretisk dybde og praktisk forståelse. Det bidrar til en effektiv læringsprosess. Vi integrerer moderne industrielle trender og utfordringer som en del av læringsprosessen for å åpne studentenes tanker for den virkelige praktiske verdenen. I tillegg sørger jeg også personlig for at studenter får råd og veiledning kontinuerlig gjennom sin 2-årige studietid.
3. Hva er den største samfunnsmessige utfordringen fagområdet industriell teknologi og driftsledelse står overfor i dag?
– I dag må en ingeniør være klar over implikasjonene av ingeniørløsninger fra forskjellige vinkler, for eksempel relatert til drift, økonomi, vedlikehold, risiko og forretningsresultater. Det moderne behovet for slik tverrfaglig forståelse og kunnskap rapporteres ofte i ulike industrielle undersøkelser utført av profesjonelle organisasjoner. Vi trener studentene til å gå ut av den tradisjonelle ingeniørboksen. Tekniske og operasjonelle utfordringer og problemer i moderne offentlig og privat sektor kan ikke løses effektivt gjennom tradisjonell silotenkning.
DETTE ER UNDERSØKELSEN FRA STUDIEBAROMETERET
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret fra NOKUT. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.
Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.
Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av ni indekser og et spørsmål om overordnet tilfredshet (helhetsvurdering). Disse indeksene er læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, tilknytning til yrkeslivet, undervisning, forventninger, organisering, vurderingsformer og tilbakemeldinger. Alle indeksene er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.
Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med færre enn ti respondenter i undersøkelsen for 2019, er ikke inkludert i rangeringen.