– Solkrem er ikke farlig - og du kan unngå kreft og rynkete hud

Ultrafiolett stråling er elektromagnetisk stråling med bølgelengder som ligger mellom synlig lys og røntgenstråler, og nordmenn er spesielt dårlige på å takle disse strålene.

Norge er nummer to i verden på listen over dødelighet av føflekkreft, kun bak New-Zealand, og 40 menn og 35 kvinner døde av hudkreft i 2022. Er du mann har du i gjennomsnitt 3,6 prosent sjanse for å få hudkreft, mens er du kvinne er tallet 2,5 prosent viser Kreftregisteret.

Rynkedannelsen kommer av at strålene fra sola bryter ned kollagen og elastin i huden.

– Det er store sjanser for at denne prosenten øker om du er mye ute i solen uten solkrem eller annen beskyttelse. Særlig midt på dagen og i høyden er UV-strålene sterke. At antallet med hudkreft bare fortsetter å øke er veldig unødvendig. Må vi sole oss så mye?

Det spør Ellen Bruzell, som er biofysiker og har vært med på arbeidet med en nytte- og risikovurdering av bruk solkrem og UV-filtre. Her kan du lese om denne vurderingen. Hun har også jobbet med andre biologiske effekter av UV-stråling og synlig lys.

IKKE VÆR REDD: Ellen Bruzell forteller at du ikke har noen grunn til å være redd for solkremene du kjøper i Norge.

– Hvorfor får vi nordmenn så mye hudkreft?

– Det kan være kombinasjonen av at mange har lys hud, vi smører oss for dårlig, og en lang vinter som gjør at vi er mye ute når sola først kommer sterkt på våren. Vi har også god økonomi, som gjør at vi ofte drar på ferier sydover. Nesten halvparten av UV-mengden vi får i løpet av et år får vi på sydenturer.

Kreftregisterets undersøkelser bekrefter dette: «Når vi sammenligner pasienter i Norge med andre land, med tilsvarende lyshudet befolkning og høy forekomst av melanom, finner vi at vi har tykkere svulster og mer alvorlig sykdom ved diagnose. Dette indikerer at vi ikke er oppmerksomme nok.«

Solens stråler består av tre forskjellige typer ultrafiolette stråler, UVA, UVB og UVC, men det er kun de to førstnevnte som du trenger å bekymre deg for, da UVC-strålingen og de korteste UVB-bølgelengdene stoppes i ozonlaget i atmosfæren.

Les også: Ultraløpende partikkelfysiker løper 8 timers treningsturer

SOLKREM ER NEST BEST: Hvis du ikke har skygge og dekkende klær, burde du bruke solkrem ofte og tykt i sommer.

UVA-strålene går dypt inn i huden og kan i verste fall føre til utvikling av melanom, føflekk-kreft, som starter i de melaninproduserende cellene. UVA-stråling kan også føre til aldring av huden med rynker og pigmentflekker.

Rynkedannelsen kommer av at strålene fra sola bryter ned kollagen og elastin i huden, og pigmentflekkene skyldes en overproduksjon av melanin.

De korteste UVB-strålene stoppes av ozonlaget. UVB -stråling er sterkest midt på dagen og fordi strålingen har høyere energi enn UVA, er de mer effektive i å skade hudcellenes DNA, noe som gir solbrenthet, som er en betennelsesreaksjon i huden og som varsler om at huden har blitt skadet. UVB-stråler kan også gi krefttypene basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom, som er mindre dødelige og «lettere» å behandle enn melanom.

– Blir man mer robust mot UV-stråling når man blir brunere utover sommeren?

– Mer pigmentert og tykkere hud gir deg noe bedre beskyttelse

– Mer pigmentert og tykkere hud gir deg noe bedre beskyttelse, men for å få en slik hud må du være mye ute i solen, som igjen gir økt risiko. Det samme gjelder bruk av solarium som ikke er egnet til å forberede huden på sol, og som frarådes.

Det er ikke bare negativt med sollys, UVB-strålene produserer D-vitamin som er bra for beinhelsen og sannsynligvis immunsystemet.

– Noe forskning viser at sollyset også kan øke mengden av serotonin, et hormon som fremmer godt humør og ro. Kanskje skyldes det den delen av sollyset som gir varme?  Blått, synlig lys bidrar til å regulere døgnrytmen vår, noe som har betydning for søvnkvaliteten.

– Det er mye som er bra med sollys - men med tanke på D-vitaminer kan du få tilstrekkelig mengde året rundt med et bevisst valg av mat eller kosttilskudd du får kjøpt på butikken. D-vitamin fra kosttilskudd er lettere å dosere enn det som dannes fra solen, og i omtrent halvparten av året får man ikke dannet D-vitamin av sol i Norge. Selv om D-vitamin kan lagres i kroppen i flere måneder, slipper vi opp litt for tidlig, sier hun.

– Solkrem er ikke farlig i seg selv

– For å beskytte deg mot UV-stråling er det beste å dekke deg til og oppsøke skygge, og det nest beste er å bruke solkrem, sier Bruzell. Solkrem beskytter ikke 100 prosent, og derfor vil også D-vitamin dannes selv om du bruker solkrem.

Men kan det være tre potensielle farer ved å bruke solkrem?

• Solkrem kan inneholde stoffer, som benzofenon, oktokrylen, homosalat og parabener, som i teorien kan virke hormonforstyrrende.

– Det vi fant ut da vi gjorde risikovurderingen, var at de seks mest brukte EU-godkjente UV-filtrene som er tillatt i Norge var innenfor konsentrasjonsgrensene som er satt, og ved normal bruk ikke ville gi skadelige effekter. Er det en reell fare for at et stoff kan være kreftfremkallende, så blir det ikke brukt. Helseeffekter og konsentrasjoner av UV-filtrene som er godkjente i EU gjennomgås med noen års mellomrom og skal sikre trygg bruk.

– Hensikten med å bruke solkrem er å beskytte mot hudkreft, og den nytten er større enn risikoen ved mistanke om hormonforstyrrende effekter. Mengden av slike stoffene er større i produkter du bruker mer og oftere, som for eksempel daglige kroppspleieprodukter og kosmetikk, sier biofysikeren. 

• Det kan gi allergiske reaksjoner.

– Allergiske reaksjoner av UV-filtre eller tilsetningsstoffer i solkrem kan forekomme hos enkelte. I solkremens «begynnelse» var det utbredt med allergiske reaksjoner ovenfor et bestemt UV-filter. Det er ikke lenger i bruk. Det har også skjedd at stoffer som er mistenkte for å å ha helseskadelige effekter blir skiftet ut med noe annet som ikke er like godt testet ut. Det er ikke lenger lov med dyreforsøk i EU på disse stoffene , så da blir vi mennesker prøvekaninene, og kan få allergiske reaksjoner. Men dette er jo heller ikke gunstig for produsentene, og de pleier å være kjappe med å erstatte med stoffer som færre reagerer på.

• Det kan påføre miljøet skader, for eksempel bleking av koraller hvis du bader med solkrem i havet.

– Men, du skal leve også, UV-indeks burde ikke bli en tvangstrøye.

– Noen av UV-filtrene er biopersistente og kan akkumuleres i organismer, og det er alvorlig nok. Alle UV-filtrene som er studert, kommer ikke fra solkremer, men fra andre produkter som maling, lakk og tekstiler. Men når det gjelder bleking av korallrev fant vi at bevisene er for svake eller temaet ikke tilstrekkelig studert i de kunnskapsoversiktene som finnes. Det er ikke nok forskning på dette ennå, og det meste av undersøkelsene er gjort i laboratorier og ikke ute i felt.

– Så man trenger ikke bekymre seg for livet  i havet når man svømmer med solkrem?

– Med den kunnskapen vi har i dag, vil jeg absolutt anbefale deg å smøre deg godt når du ikke har annen mulighet for beskyttelse. 

Les også: Bedre for kreftsyke barn: Slik bygges protonsenteret i Oslo

Følg med på hvor sterke strålene er

Det kan være veldig nyttig å følge med på UV-indeksen før man går ut av huset.  

– For eksempel i dag er den på 4,7, og det forteller meg at jeg burde smøre meg i dag hvis jeg skal være i solen. Jeg følger med på UV-indeksen og bruker den til å planlegge beskyttelsen, spesielt når jeg går på ski om våren.

– Går du ut av huset selv om det er over 8?

– Ja, absolutt, men da er jeg mer bevisst på å dekke meg til litt mer, oppsøke skygge og smøre meg godt da også.

– Men, du skal leve også, UV-indeks burde ikke bli en tvangstrøye. Hver person må lære seg å kjenne sine egne grenser og sin egen hud, sier hun.