Skattepakken uheldig for fornybarbransjen

Vi mister folk fra fornybar til oljesektoren på grunn av gunstige skattepakker. Det sa sjefsanalytiker innen bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt i Teknas debatt under Arendalsuka, om Norge som energinasjon. Hun er bekymret for at vi har for liten arbeidskraft til å utvikle fornybar energi.   

–  Det er ingen tvil om at det er stor interesse blant investorer for det grønne skiftet mot fornybar energi, men det er en del ting som butter imot, mente hun. Saltvedt har ledet et regjeringsutvalg som skal se på rammevilkårene for å nå Norges klimamål og hva som skal til for å fremme investeringer i fornybar energi.

Se hele Tekna-debatten om Energinasjonen Norge - en saga blott

Arealer og arbeidskraft

Konkurranse om arealer både på land, og i forhold til for eksempel fiskeri til havs er et av de vanskelige områdene.

–  Det er også et stort spørsmål om vi har tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse. Mye av dette må på plass for å redusere risikoen nok til at investorene satser innen fornybar energi, sa hun. I dag er det en utfordring for fornybarbransjen å finne folk som vil jobbe der, fordi oljesektoren støvsuger markedet og driver lønningene oppover.

– Teknas medlemmer er klare til å utvikle den teknologien som skal til for å utvikle havvind, hydrogen, solkraft, batteriteknologi og dessuten karbonfangst og lagring, sa president i Tekna Lars Olav Grøvik da han innledet til debatt om Norge som energinasjon.

Ifølge Jaran Rystad, daglig leder i Rystad Energy, er det ikke tvil om at Norge vil fortsette å være en stor energinasjon i lang fremtid, men vi må investere mer i fornybar energi og det må skje raskt.

Rystads visjoner for 2050 innenfor 1,5-gradersmålet er at vi ved gode naturgitte forhold skal ha minst 50 GW fra offshore vind som en fleksibel energi inn til det europeiske markedet til enhver tid. Det vi si 2000-3000 turbiner offshore. Her har leverandørindustrien store muligheter til å levere for milliarder.

Geologisk lagring av hydrogen

–  I tillegg bør vi oppgradere vannkraften til større kapasitet i eksisterende verk. Solenergi har også et kjempepotensial. Bare se på at stadig flere nye bygg har netto null behov for ekstern kraft fordi de er bygget med solcellepaneler, har varmepumper og smart-grid som styrer energibruken, sa han.

Rystad trodde også det er lurt å bygge ut økt reverserbar vannkraft – kanskje 5-doble fra dagens 1,4 GW. Han var også klar på at vi gitt den store vindkraftproduksjonen som kommer, trenger vi både grønn og blå hydrogenproduksjon. Han mente at vi trenger å installere batterikapasitet i Norge på cirka 50 GWh.

Jaran Rystad tok også til orde for å utvikle systemer for å lagre hydrogen i geologiske formasjoner. Han mener også ammoniakkproduksjon i Nordsjøen er en god idé.

Kommunene må si ja til vindkraft

Ifølge Robert Kippe i Norwea, Norges største nettverk for vind- og havenergi, er det ikke noe i veien med ambisjonene, og aktørene er klare.

– Skal vi få mer fornybar kraft inn i energisystemet, må kommunene si ja til vindkraft, ifølge Robert Kippe i Norwea.

– Vi må ha mye produksjon fra mange kilder, mye nett, og gode løsninger på lagring.

Han mener likevel vi er litt på hælene.

– Det tar kanskje 8-9 år å få en konsesjon. Propper i systemet er også å bygge turbiner. Det kan ta 4-5 år å få bestilt en turbin. Kippe mener derfor at det skal mye til å få inn havvind tidlig.

– Det er løsbart politisk, men det med turbinene kan bli vanskelig, for det er mange land som bygger ut og skal ha.

Etter en konsesjonsstopp på vindkraft i 2019 for å forbedre konsesjonsregimet, er det nå åpnet opp for konsesjonsbehandling på vindkraft i Norge igjen.

Kippe er glad konsesjonssystemet er rettet på slik at det tas bedre hensyn til natur og andre forhold. Nå mener han at vi er godt skodd og at det er bra at kommunene kan være med å utforme prosjektene.  

– Men kommunene må si ja til prosjektene, ellers kommer det ikke ny kraft inn i systemet på mange år.

Trenger industriarbeidsplasser

Energi og industri henger tett sammen ifølge Kippe som er veldig optimistisk for Norge som industrinasjon.

– Vi er helt nødt til å lykkes som energinasjon. Det er to grunner til dette. Vi skal få oljeøkonomien over på flere bein å stå på, og eksportinntekter skal erstattes.  Her utgjør industrien et kjempeviktig bidrag. tillegg mener jeg det er et viktig mål for samfunnet å ha en bredde i type arbeidsplasser. Det er en viktig politisk verdi. Så lenge folk er forskjellige, så trenger vi forskjellige typer arbeidsplasser, som skiller seg fra eksempel servicesektoren eller akademia og offentlig sektor.

Rober Kippe er ikke i tvil om at vi kommer til å kunne tilby industrien billig kraft.

– Det inngås masse gode avtaler for industrien på 10-20 år. Stålverkene i verden ser til Finland, Sverige og Norge. Det er der de ønsker å etablere «grønne» stålverk. Nord-Sverige har billig vindkraft og kan levere i store kvanta, og har mange prosjekter. Vi kunne hatt et grønt stålverk i Salten hvis de hadde fått vindparken sin, sier Kippe.

Bygg kraften nå – da kommer industrien

– Vi må bygge med mål om at industrien skal komme. Vi kan ikke vente på at industrien kommer og banker på døra. Dette ser vi i Nord-Sverige og til dels i Nordland. Vi må bygge kraften nå, mener Robert Kippe.

Han mener Norge har mange fine fordeler for å lykkes som industrinasjon, og mener Tekna står for mange fine trender.

– Vi har godt utdannede ingeniører som ikke er så dyre som i andre land. Kompetansen er gull verdt. Det andre er hva Tekna representerer i trepartssamarbeidet. Tilliten mellom ansatte på alle nivåer i bedriftene er en viktig konkurransefaktor for Norge.

Se hele Tekna-debatten om Energinasjonen Norge - en saga blott
I Tekna-debatten under Arendalsuka  deltok Ragnar Semundseth, spesialutsending for energi, EU-delegasjonen, Robert Kippe, prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt, NORWEA, Jarand Rystad, CEO, Rystad Energy, Thina Saltvedt, sjefanalytiker, Sustainable Finance, Nordea og Karsten Friis, seniorforsker, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, NUPI.