Salpeteringeniørene: Sam Eyde inviterer til fest

RJUKANFOSSEN: Vannkraft er utgangspunktet for industrieventyret i Øst-Telemark. Her er Theodor Kittelsens uforlignelige versjon av Rjukan-fossen fra begynnelsen av forrige århundre (Foto: Norsk Industriarbeidermuseum).

På begynnelsen av 1900-tallet stiller bedriften ofte og gjerne sine lokaler til disposisjon til store ingeniørfester, og selskapeligheten er høy i den nystiftede N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling.

Men livet er ikke bare fest og moro – snart stiller ingeniørene også krav til sin arbeidsgiver, og oppnår positive endringer i sine arbeidsvilkår.

En eksklusiv forening

At vegingeniører, jernbaneingeniører, fløtningsingeniører og bergingeniører hadde sine lokalavdelinger i  Ingeniørforeningen, er velkjent. At også salpeteringeniørene hadde sin egen avdeling, har vært mindre kjent.

Utgangspunktet for dannelsen av avdelingen er de store vannkraft- og fabrikkanleggene som på denne tiden vokser frem på Notodden og i Rjukan.

Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet

Disse samler ingeniører fra fjern og nær, med alle mulige ulike fagretninger som det er behov for i den nye industrireisningen. Industrieventyret starter.

FRA BYGD TIL INDUSTRISAMFUNN: Utbygging av vannkraft og medfølgende fabrikker førte til stor vekst i tidligere bygdesamfunn i Norge (Foto: Norsk Industriarbeidermuseum).

For tidlig på 1900-tallet opplever Norge en rask industriutvikling, basert på utnyttelse av billig vannkraft. Industriutviklingen begynner i Øst-Telemark.

Bakgrunnen for industrietableringen på Notodden og Rjukan er utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen. En elektrisk lysbue benyttes for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter, som blant annet brukes til gjødsel. Prosessen er oppkalt etter fysikeren Kristian Birkeland og gründeren Sam Eyde. For å produsere kunstgjødsel, er det nødvendig å bygge vannkraftverk, fabrikker og annen infrastruktur og transportsystemer for å bringe produktet ut til verden.

Verdens første fabrikk for produksjon av kunstgjødsel settes i drift på Notodden i 1905. Den etterfølges av en større fabrikk i Rjukan, hvor første byggetrinn ferdigstilles i 1912, og andre byggetrinn i 1916.

Ingeniører som bedriftsledere: Sam Eyde står i en særstilling.

Birkeland–Eydes metode krever store mengder elektrisk kraft. Norsk Hydro gjennomfører derfor i perioden 1905–1916 en storstilt kraftutbygging i Telemark, med kraftstasjonene Svelgfoss ved Notodden og Såheim og Vemork ved Rjukan.

Grunnlaget: Utbyggingen av vannkraftanlegg og fabrikkene som fulgte etter la grunnlaget for Salpeteringeniørenes avdeling (Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Teknisk Museum).

Fallrettighetene til Rjukanfossen har Eyde tidligere sikret gjennom samarbeid med de svenske Wallenberg-brødrene. Etter et kortvarig samarbeid med det tyske kjemikonsernet BASF, kommer majoriteten av selskapets aksjer på franske hender. Norsk Hydro-eventyret er i gang for fullt!

Tidlig etablering

Allerede i 1910 sirkulerer det en innbydelse blant anleggs- og driftsingeniørene i området om å danne en eksklusiv forening. Konstitueringen skjer året etter på Tinnoset, ombord på dampfergen «Rjukanfos».

N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling er dermed så vidt man vet den eneste lokalavdelingen i foreningen som er dannet om bord i et skip.

Kamp mot Hydro-ledelsen

En av avdelingens første merkesaker, blir kampen mot Norsk Hydros daværende tyske ledelse, som ansetter stadig flere tyske ingeniører til fortrengsel for de norske ved anleggene på Rjukan.

Likeledes er det spenninger i avdelingen, fordi ingeniører ved hovedkontorene i Norsk Hydro ikke kan bli tatt opp som medlemmer. Dette blir først mulig i 1915, etter lange og heftige debatter.

Avdelingens arbeid er de første årene preget av den store geografiske avstanden mellom de ulike gruppene. Medlemstallet når toppen i 1919, da N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling har 88 medlemmer.

Gjennomslag for bedre kontrakter

Avdelingen får i 1913 og 1914 gjennomslag for viktige forbedringer i arbeidskontraktene for ingeniører i Norsk Hydros tjeneste. Dette gjelder reiseregulativet, pensjonsordningene og ulykkes- og invaliditetsforsikringene. En av de første kimene til lønns- og interessearbeidet i foreningen befinner seg altså her.

I tillegg til dette blir det i avdelingens regi holdt faglige foredrag, og ikke minst fester. Uten forkleinelse for andre avdelinger later N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling til å være veldig gode på selskapelighet; kanskje på grunn av de store geografiske avstandene?

Solfestene på Rjukan under de store anleggsårene later til å være svært livlige, og også Ingeniørforeningens nyttårsball på Notodden ser det ut til at man tar med stort alvor.

Direksjonen i Norsk Hydro stiller i en årrekke sine administrasjonsboliger på Notodden og i Rjukan til disposisjon for avdelingen: «i de store præktige lokaler blev det alltid fest», heter det.

Jubel og karikaturer

STRAMME KARER: N.I.F.-ingeniører på tur til Krokan hotell i 1915 (Foto: Tekna).

Et høydepunkt i avdelingens historie utspiller seg utvilsomt i 1915, da N.I.F.s representantskapsmøte blir avholdt på Notodden, med etterfølgende besøk til Rjukan.

På Notodden blir møtet avsluttet med en middag i Administrasjonsboligen, hvor hallen var «dekorert med en rekke karikaturtegninger av byens og salpeterindustriens tilblivelse. Saavel disse som en borddekoration med en skematisk fremstilling av Norgessalpeterens tilvirkningsproces vakte megen jubel», heter det i referatet.

Deretter forflytter man seg i høy stemning til Rjukan, hvor det dagen etter er omvisning på Vemork-anleggene, med etterfølgende lunsj på Krokan hotell. Om kvelden inviterer Norsk Hydro til middag i Administrasjonsboligen, hvor generaldirektør Sam Eyde hilser herrene – for det er bare herrer – velkommen.

Sam Eyde er for øvrig året før utnevnt til æresmedlem i N.I.F. Hjemreisen dagen etter foregår «før en viss mand hadde faat sko på», noe som ifølge referatet langt fra passer alle de tilreisende ingeniørene like godt.

Fra avdeling til bedriftsgruppe

Avdelingens virksomhet fortsetter utover mellomkrigstiden, med faglige og sosiale aktiviteter. I 1933 inviterer eksempelvis Notodden gruppe av N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling til et foredrag om Brasil, hvor redaktør Øyvind Lange i Teknisk Ukeblad kåserer om brasilianske storbyer, urskog, kaffebønner og slanger (!).  “Efter en utmerket aften fortsattes ut i de små timer ved de tradisjonelle kortbord”, heter det videre i referatet.

N.I.F. Salpeteringeniørenes avdeling blir etter hvert omdannet til en av foreningens bedriftsgrupper i Norsk Hydro, og til stedlige lokalavdelinger på Rjukan og i Notodden i 1933.

Kilder:

• Wikipedia
• hydro.com
• Store norske leksikon, snl.no
• Michael Leergaard: Festskrift i anledning av Den Norske Ingeniørforenings femti-aarsjubileum den niende december nitten hundre-fire og tyve, Teknisk ukeblad 1924.
• Rjukan-Notodden industriarv