Romfartsutdanning i Norge: – Rart at det ikke kom tidligere

Med tre mulige universiteter å utdanne norske studenter innen fagområdet, kan norsk romindustri styrke seg kraftig de neste årene.

UiO har etablert en utdanning på masternivå som starter i år, og NTNU har allerede relevante programmer. Også ved Norges arktiske universitet (UiT i Tromsø) ser man på muligheter for å utvide utdanningstilbudet.

– Norge er en liten aktør internasjonalt, men vi har spisskompetanse på ulike felter.

Studenter som velger denne veien blir sivilingeniører, med ekstra tilpassing med ferdigheter og verktøy man trenger i romindustrien, for eksempel aerodynamikk, fremdrifts- og kontrollsystemer og strukturdesign.

Les også: Høsten 2023 starter universitetet opp et nytt masterprogram i romsystemer. 

– Et umettelig behov for studenter

Gunnar Heløe, som er daglig leder i NIFRO (Norsk industriforum for romvirksomhet, bransjeorganisasjonen for norsk romnæring), mener det er nødvendig med utdanningene i Norge for å kunne møte behovet industrien har i dag og vil få de neste årene.

– Dette er en næring i vekst, og det er et skrikende behov for kompetanse. Det er mye bruk av utenlandsk arbeidskraft i de norske bedriftene slik det er i dag, siden vi ikke har god nok rekruttering selv.

– Vi kan spare mye tid og ressurser om vi får strømlinjeformet veien fra student til industrien, slik at bedriftene ikke nødvendigvis må til utlandet først for å få den kompetansen de trenger, sier han.

Her ser du Gunnar Heløe (til høyre) sammen med NIFROs tidligere President Onno Verberne på den store romfartsmessen IAC (International Astronautical Conference) i Paris høsten 2022. Foto: Privat.

– Hvor mange studenter vil man trenge årlig?

– Det behovet tror jeg nesten er umettelig, men jeg har ingen tall på dette.

– Hvilke typer jobber kan studenter som går disse utdanningene sikte seg mot?

– Det er mye forskjellig, vi har om lag 40 små og store bedrifter i Norge som driver med ulike rom-relaterte ting. Størst er Kongsberg-gruppen, som har mange spennende virksomhetsområder. Kongsberg Satellite Services (KSAT), har et verdensomspennende nettverk for nedlasting av satellittdata. Ikke minst deres stasjon på Svalbard har en fantastisk lokasjon for å laste ned data fra satellitter i polare baner.

– Norge er en liten aktør internasjonalt, men vi har spisskompetanse på ulike felter, samt at vi har fortrinn med vår nordlige beliggenhet. Vi har også et stort behov for å benytte romkapasiteter, med våre store hav- og landområder. Det er mye spennende som skjer, sier han.

Norge skal for eksempel skyte opp satellitter fra Andøya mot slutten av året.

– Dette blir første gang i historien det skytes opp satellitter fra europeisk jord, det blir en historisk begivenhet som åpner for store, nye muligheter for norsk romnæring, sier Heløe.

Tekna Magasinet var på Svalbard i vinter for å besøke KSAT, i denne artikkelen kan du se hvordan det ser ut: Hun bor og lever på Svalbard.

PÅ TIDE: Adrien Boiron er glad romfarts-utdanningene nå også kommer til Norge. Foto: Privat.

– Det har en WOW-faktor

– Vi sparer tid og ressurser i industrien på dette, sier Adrien Boiron, som er styremedlem i Tekna romfart og blant annet har jobbet som sjefingeniør for prosjektet Nucleus.

– Det er rart at disse utdanningene ikke allerede eksisterer, med tanke på størrelsen av norsk romindustri. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, og det er bra dette skjer nå med tanke på den store utviklingen i industrien.

– Vi har mistet mange studenter til utlandet de siste årene.

Slik det er i dag hentes mye ekspertise utenfra, da norske ingeniører må læres ekstra opp i jobbene.

– Det er opp til industrien å lære opp folk slik det er i dag. De får flinke folk, men det krever mer tid og ressurser å få dem spesialiserte innen romfart, sier Boiron.

Han forteller at det er to ulike krefter i sving som kjemper for disse utdanningene.

– Det er både et behov i industrien, og et ønske fra studentene selv. De ønsker å lære mer om industrien. Det har blant annet dukket opp mange studentorganisasjoner i de store byene hvor studentene fokuserer på romfart selv. Som NTNU Space, NTNU Propulse, NTNU Orbit, NTNU Ascend, samt Portal Space UiO og Ignite UiT (Tromsø). De ønsker å være med i det som skjer fremover.

– Vi har mistet mange studenter til utlandet de siste årene, da tilbudet ikke har eksistert her. Det vil være en stor fordel at vi nå får det i Norge, da det er mange som hadde valgt dette studiet de siste årene om det hadde eksistert, sier han.

– Hvordan vil utdanningen se ut?

– Det er viktig at den er tilpasset industrien som finnes i Norge. Vi må tilpasse utdanningen så de lærer de riktige tingene for landet nå og i fremtiden.

– Vi skal ha en workshop på dette i høst hvor vi se på hvordan det burde se ut. Men jeg ser for meg at det uansett blir to-tre år med fundamentale ingeniørfag, som matte og fysikk. Og etter det kan man fokusere mer på spesialiseringen mot romfart, for eksempel aerodynamikk, kontrollsystemer og strukturdesign.

– Jeg håper vi kan få koble utdanningen sammen med disse studentorganisasjonene som studentene selv har etablert, sier han.

– Er dette en god måte å kunne bli astronaut på?

– Ja det er jo en mulighet, vi har jo ikke hatt en norsk ESA astronautkandidat, men med denne utdanningen kan det bli flere potensielle til slike programmer.

Han tror de nye utdanningene også vil hjelpe på rekrutteringen generelt i realfags-Norge.

– Romfart har en stor WOW-faktor, dette vil fungere som et lokkemiddel som inspirer folk til å gå inn i realfag, bli ingeniører og lære om teknologi. De som tar denne utdanningen vil også ha mulighet til å jobbe i andre industrier med denne bakgrunnen.