Rockeren som driver humanitær innovasjon

Denne blir noe helt sinnsykt varm, sier Gard Sviggum Saabye og viser frem en prototype på en pyrolyseovn.

Designet til Saabye, som er grunnlegger og per nå eneste heltidsansatte i virksomheten Human Brights, skal gjøre det mulig å brenne plast som ikke kan gjenvinnes med en betydelig reduksjon av helsefarlige og miljøskadelige utslipp. Ikke trenger den elektrisitet heller – du tenner på og lar det stå til.

Riktignok ser ikke ovnen spesielt imponerende ut. Det er «bare» en tønne plassert i en metallboks som igjen er plassert inne i et metallkammer.

Enkelhet er nemlig en vesentlig del av designet.

– Denne skal kunne lages av enkle materialer og brukes under enkle kår, som rurale steder og flyktningeleirer, forteller Sviggum.

Gard Sviggum Saabye er ingen typisk sivilingeniør. – Jeg passet dårlig inn i den 8 til 16-greia, ler han.

Ikke akkurat A4

Saabye er Tekna-medlem, utdannet maskiningeniør fra NTNU og har jobbet syv år med skadeanalyse i DNV. Men det lyser ikke akkurat sivilingeniør av ham.

– Jeg er jo sivilingeniør, så jeg skulle kanskje hatt på meg en skjorte og pullover, ikke arbeidsklær, sier han.

I 2020 startet han Human Brights med mål om å utvikle infrastruktur og teknologi som kan tas i bruk i forbindelse med bistandsprosjekter, og som kan ha et liv etter at prosjektene er ferdige eller midlene tørker ut.

Altså: Innovativ teknologi som enkelt kan produseres, driftes og vedlikeholdes lokalt.

– Å kunne bruke utdanningen det norske samfunn har gitt meg gratis til noe som forhåpentligvis kan bety noe for flere, føles veldig bra.

Saabye deler tiden sin mellom organisatorisk arbeid og konseptdesign på en kontorplass i Nydalen, feltarbeid og produktutvikling på et verksted i arbeidsfellesskapet Kroloftet på Etterstad – de gamle lokalene til motorsykkelklubben Bandidos.

Og når han ikke er på noen av disse stedene, kan du kanskje se han på scenen, for Saabye er nemlig også bassist og vokalist i rockebandet Pappasaft.

– Jeg liker å ha mange baller i lufta og fant etterhvert ut at jeg passer ganske dårlig inn i den 8 til 16-greia. Og så har jeg jo fått pælmet kunnskap og utdannelse etter meg gratis av det norske samfunnet. Å kunne bruke den i noe som forhåpentligvis kan bety noe for flere, det føles veldig bra.

Nye systemer, ny tankegang

For øyeblikket har Human Brights tre prosjekter gående i Afrika og Asia, i samarbeid med aktører som Norsk Geoteknisk Institutt, Handelens Miljøfond og Ingeniører uten grenser. Blant annet dreier det seg om et system for å lage forbruksvarer av gjenvunnet plast i en flyktningleir på grensen mellom Somalia og Etiopia, og løsninger for plastavfallshåndtering i Uganda.

Saabye har ingen problemer med at tegninger av prototypene hans fotograferes. – Når de er klare, skal de legges ut som «open source», forteller han.

– I Norge har vi en etablert infrastruktur for avfallshåndtering som egentlig er helt udugelig hva gjelder fornuftig og bærekraftig forbruk. Det forsterker det sinnsyke forbruket vårt, mener Saabye.

Motivasjonen til å starte opp på egenhånd fikk Saabye fra ønsket om å bidra til å løse teknologiske utfordringer i lav- og mellominntektsland. Det skyldes ikke minst forbruksvanene våre, som Saabye beskriver som «ute av syne, ute av sinn».

– I Norge har vi en stor, etablert infrastruktur for avfallshåndtering som egentlig er helt udugelig hva gjelder fornuftig og bærekraftig forbruk. Det forsterker det sinnsyke forbruket vårt.

Av den grunn, forteller han, er det gode muligheter for å etablere infrastruktur basert på en sirkulær tankegang i land som ikke har like fastsatte systemer.

– Menneskene jeg har truffet i forbindelse med bistandsprosjektene, er sykt gira på å få det til! Det er kanskje den største aha-opplevelsen jeg har hatt i arbeidet mitt, forteller Saabye.

Han har blitt god på mye siden han startet for seg selv, blant annet å sveise. Men han trenger ikke være ekspert – løsningene skal kunne produseres og vedlikeholdes enkelt.

– Noen positive tegn i tiden

– Jeg leste her om dagen at ideen om Norge som en «flinkisnasjon» for bærekraft er i ferd med å slå sprekker. Det bør vi ta på dypeste alvor, og det er bare sju år til bærekraftsmålene skal være nådd, sier Saabye, men legger til:

– Det er jo noen positive tegn i tiden. Investeringene i fornybar energi går for eksempel forbi investeringene i olje og gass. Det er noe vi kan notere oss her på berget.