Rapporterte tempen to ganger om dagen i Kina-karantene

Den 4. november kunne Tekna-medlem Øystein Solheim Pettersen endelig bevege seg ut i det kinesiske samfunnet. Da hadde han tilbragt 14 dager i karantene på et hotellrom i Shanghai der han er på oppdrag for arbeidsgiveren DNV GL.

–  Da hotelldøra i karantenehotellet smalt igjen den første dagen, var det ikke fritt for at jeg følte litt på ensomheten, sier sivilingeniøren, som nå er ute fra den lange isolasjonen i den kinesiske storbyen.

Ifølge Solheim Pettersen vendte han seg fort til den uvante tilværelsen.

– Selv om jeg har vært i min egen lille boble i to uker, har det egentlig gått veldig greit.

Bare en smal stripe i vinduet ga Øystein mulighet til å kikke på omgivelsene fra hotellrommet. Resten av vinduet var "frostet" glass.

Litt inntrykk av morgenrushet fra hotellrommet.

Øystein forteller at han har vært på lignende jobber i andre land, men at dette er første gang han er i Kina på jobboppdrag. Med masterutdanning i elektronikk fra NTNU er han ekspert på støy- og vibrasjonsmålinger.

Skal måle undervannsstøy fra skip

Oppdraget hans dreier seg om å måle undervannsstøy på to nye skip som bygges ved kinesiske verft.

Øystein forteller at målingene hadde vært planlagt en god stund før koronaen slo til, og derfor hadde han ikke sett for seg hvor mye de uvanlige omstendighetene skulle koste av tid og ekstraarbeid.

- Det var mer forarbeid med kommunikasjon, skjemaer, visumsøknad, og koronatesting før avreise enn det nok ville blitt under mer normale omstendigheter, forteller Øystein.

– Forarbeidet tok mye tid. Det var mye å passe på for at den nødvendige kommunikasjonen og papirarbeidet ble gjort på korrekt måte og til riktig tid. Det har vært skjemaer og oppmøte med intervju i den kinesiske ambassaden i Oslo for å søke om visum, og det har vært koronatesting. Øystein forteller at han testet seg to ganger før han reiste.

– Den siste koronatesten måtte ikke være eldre enn 72 timer på utreisetidspunktet. Testsertifikatet måtte godkjennes av den kinesiske ambassaden, med et offisielt stempel. Dette måtte vises fram da jeg sjekket inn i København for flyturen til Shanghai, forteller Øystein.

To ganger om dagen måtte Øystein ta tempen, her med kvikksølvtermometer i munnen.

Ble testet på flyplassen

– Vel framme i Shanghai, kom det folk i vernedrakter inn i flyet og leste opp informasjon på kinesisk. Det skjønte jeg ikke mye av, men etter hvert ble vi geleidet gjennom flyplassen til toll- og visumkontroll. Alle skjemaer ble grundig sjekket, og jeg måtte vise en QR-kode vi hadde fått tildelt på forhånd, som hadde registrert hvor jeg kom fra og hvilket sete jeg hadde sittet på i flyet, og en del andre opplysninger.

–  Så måtte jeg gjennom en ny koronatest – opp i nesa og i munnen. Passet ble tatt fra meg. I og med at det meste foregår på kinesisk, lurer man jo hele tiden på hva som skjer. Etter å ha hentet bagasjen, ble vi ført til et område, skilt fra andre folk på flyplassen, der vi ble stående å vente, til det dukket opp en buss som skulle frakte oss til de koronahotellene myndighetene hadde bestemt for oss.

– Jeg følte meg ikke superhøy i hatten da jeg satt på en buss uten pass uten å vite hvor jeg skulle, ler Øystein.

Rapporterte tempen to ganger daglig

Passet fikk han igjen på koronahotellet. Der ble bagasjen desinfisert, og han ble vist til et rom. Han fikk utdelt et termometer og desinfiseringstabletter med instruksjon om hvordan han skulle bruke det.

Før innsjekk på hotellet, ble bagasjen desinfisert

Øystein hadde med et eget infrarød-termometer, men de ville helst at han skulle bruke kvikksølvtermometeret.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta tempen på meg selv to ganger om dagen, kl 9 og kl 14, scanne en ny QR-kode ved hjelp av en kinesisk app kalt WeChat og registrere resultatene der. Hvis det var noe unormalt med temperaturen ble jeg ringt opp av helsepersonalet som ville at jeg skulle ta en dobbeltsjekk av temperaturen. Tablettene skulle brukes i toalettet hver gang jeg «la fra meg noe» der.

–  Via WeChat-appen var det også meningen at jeg skulle bestille mat hver dag. Jeg hadde opprettet en bruker, men det viste seg at jeg ikke fikk lagt inn noe betalingskort. Så jeg måtte få en dame på Shanghai-kontoret til DNV GL til å bestille mat til meg hver dag.  Det var en noe begrenset meny, med litt vestlig tilpasset Kina-mat. Frokosten besto av dumplins (hveteboller) og noen grønnsaker. Heldigvis hadde jeg med meg en pakke knekkebrød og en tube smøreost, som jeg kunne kose seg med, ler han.

Politisperringer rundt hotellet

Rundt hotellet var det politisperringer, og fordi 90 prosent av vinduet var frosta glass, fikk Øystein bare begrenset inntrykk av omgivelsene gjennom en smal stripe. –  Hotelldøra var jo åpen, men det ville nok blitt slått hardt ned på om jeg hadde beveget meg ut, sier han.

Likevel synes han det har gått overraskende greit å bare være på hotellrommet. Han har ikke følt på noen brakkesyke. Men så har han også erfaring fra ubåttjeneste i Forsvaret.

–   Det var jo annerledes å være tett på 20 andre i en ubåt, men litt likheter kan det være i følelsen av å være innestengt, sier han.

Han forteller om nesten normale arbeidsdager som om han var på hjemmekontor, med litt flytende arbeidstid, i og med syv timers forskjell til kollegaer i Norge.

–  Jeg hadde med meg noen prosjekter fra Norge, og jeg har jobbet noe sammen med Shanghai-kontoret, blant annet med to støyanalyser for kinesiske kunder. Ellers har det vært sosial kontakt med kollegaer og venner på teams. Jeg har sett på filmer, serier og lest bøker. Dessuten tar jeg et nettkurs for båtførerprøven, så noe nyttig får jeg fylt fritida med også, ler han.

Ingen maraton på hotellrommet

–  Noen pushups, situps og knebøy har det også blitt tid til, men ikke noen maratonløping, som for eksempel Ole-Einar Bjørndalen drev med under sin Kina-karantene, ifølge Øystein.

Når vi snakker med den unge sivilingeniøren, har han akkurat flyttet fra koronahotellet og til et selvvalgt leilighetshotell. Han gleder seg til en mer normal tilværelse.

–  I kveld skal jeg ut og spise. Det skal smake godt med litt mer eksotisk mat enn hotellmaten. I gatene kan det se ut som at noe mer enn halvparten bruker munnbind. På T-bane og i kjøpesentre er det påbudt.

Øystein gledet seg til litt andre og mer eksotiske middagsomgivelser enn hotellmenyen inntatt på skrivepulten.

Han forteller at Shanghai-kontoret til DNV GL har vært i drift på normal måte, og at de kinesiske kollegaene snakker varmt om koronaregimet der. Ifølge dem har helsemyndighetene i det siste testet mange millioner hver dag.

Kanskje hjem til jul

–  I morgen blir det å koronateste seg på nytt, sammen med en kollega, før vi skal ut på båten på skipsverftet i neste uke. Det blir fjerde gang i forbindelsen med denne jobben. Selve undervannsstøymålingene skal foregå ved at vi fester trykksensorer på skroget nær propellen, og foretar målinger når båten går i vanlig fart, forklarer Øystein. Det er viktig at det ikke er for høye støynivåer fra propell og maskineri. –  Som en del av oppdraget vårt inngår også at jeg skal drive litt opplæring av kollegaer på Shanghai-kontoret.

I utgangspunktet skal Øystein Solheim Pettersen foreta målinger på to båter. Visumet går ut 28. desember, men han håper å kunne reise hjem til Norge, og feire jul der.