Rannveig (27) håper skjoldet hennes vil blokkere romsøppel

Da Rannveig Marie Færgestad (27) vokste opp, var en karriere innen romfart nesten utenkelig. Helt til hun fikk et spennende tips fra fysikklæreren på videregående.

– Det var han som fortalte meg om European Space Camp på Andøya. Plutselig befant jeg meg på rakettoppskytningsfeltet med 25 ungdommer fra hele verden, forteller hun ivrig.

Den sommeren fikk Rannveig bygge og skyte opp raketter, snakke over intercom-en, delta på forelesninger om fysikk og aerodynamikk, og ikke minst, lære masse om hva Norge gjør i rommet.

– Det er så mye mer enn hva folk vet. Romfart er ikke bare NASA, USA og Russland. Det er en stor industri også i Norge, forteller hun.

Studerte produktutvikling og produksjon

Av de ansatte på Andøya plukket Rannveig opp kunnskap om hvordan komme seg inn i romfartsbransjen og hvilke jobber som finnes i Norge, Europa og ellers i verden.

– Du kan komme inn i romsektoren med omtrent hvilken som helst bakgrunn, men for meg måtte det bli som ingeniør, sier Rannveig, som mener alle ingeniørutdannelser har en romfartsapplikasjon.

Valget falt til slutt på den femårige sivilingeniørutdanningen innen produktutvikling og produksjon, og det har hun ikke angret et sekund på.

– Det finnes også en utdanning som heter «aerospace engineering», men ikke i Norge og det var heller ikke det løpet jeg ønsket å gå. Der får man en bredere bakgrunn. Jeg ville heller tilegne meg god kompetanse på ett fagområde og lære overordnet systemdesign senere, forklarer hun.

Rannveig med en hanske fra en russisk romdrakt, brukt av tidligere NASA-astronaut C. Michael Foale.

Her poserer Rannveig foran en modell av en Ariane 6-rakett på International Astronautical Congress i Paris.

Internship i Nederland

Mens det i Norge er vanlig med relevante sommerjobber, tar man ofte internships over et helt semester ellers i Europa.

Under åpen dag på European Space Agency (ESA) kom Rannveig i prat med nederlandske bedrifter innen romfartssektoren, og ble invitert til å sende en mail og forklare hva hun kunne og hadde lyst til å jobbe med. Resultatet ble et internship på et halvt år hos Aerospace Propulsion Products, et datterselskap til den europeiske rakettprodusenten ArianeGroup.

– De hadde absolutt ingen informasjon om muligheter for internship på sin hjemmeside, så mitt tips er å ta kontakt og høre med ansatte i bedrifter du kan tenke deg å jobbe i. Internship-et ga meg innsikt i hvordan romfartsbedrifter jobber, og ettersom det var i Europa fikk jeg dessuten Erasmus-stipend, forteller hun.

Staket kursen tidlig

Sivilingeniør-løpene ved NTNU er ganske generelle i starten. Det ga Rannveig tid til å velge hvilke fag og undertemaer hun ville studere.

– I løpet av andreåret fant jeg ut at det var mulig å skrive masteroppgave om romsøppel og kollisjoner i rommet, og det la føringer for hvilke fag jeg valgte fra da av. Om man vil spisse seg inn mot romfart er det viktig å være strategisk. Finn ut hvilke masteroppgaver som kan være aktuelle tidlig i studieløpet slik at du kan stake ut rett kurs, tipser Rannveig.

Forsker på romsøppel

– Romsøppel er et stort problem ettersom man i begynnelsen av romfartsæraen tenkte at det var uendelig med plass ute i rommet. I dag finnes det mange døde satellitter og annet romsøppel. Når disse eksploderer eller kolliderer blir de til millioner av fragmenter, forteller Rannveig.

Rannveig Færgestad skriver doktorgrad om romsøppel hos forskningsgruppen SIMLab / SFI CASA ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU i Trondheim.

Under masteroppgaven laget hun derfor modeller for design av skjold som skal beskytte romfartsstasjoner og kapsler med mennesker inni. Oppgaven var så god at den ble belønnet med NIFRO-prisen i 2022 for beste romrelaterte masteroppgave levert i 2021. Den ledet til doktorgraden hun jobber med i dag.

– Nå simulerer og tester jeg om skjoldmodellen har gode nok egenskaper. Et av målene med prosjektet er å finne ut hvordan man kan lage så lette skjold som mulig, ettersom man er veldig nøye på vekt og volum innen romfart. Skjoldmodellen består av mange tynne lag ettersom det ser ut til å være mest effektivt for å bryte ned et fragment i flere og flere biter, forteller Rannveig, som nylig var i et laboratorium i Italia for å verifisere modellen. Der utførte de forsøk med en gasskanon som kan skyte med en hastighet på 5,5 kilometer i sekundet, altså omkring 20 000 km/t.

– Resultatene var svært lovende, og vil bli sentrale i det videre doktorgradsarbeidet, forteller hun.

Drømmer om å bli astronaut

Ettersom romsøppel er et økende problem, vil forskningen kunne lede til mange jobber.

– Om jeg vil jobbe spesifikt med det må jeg nok til utlandet, men på lang sikt er det mange spennende steder å jobbe i Norge også. Det er for eksempel mye som skjer på Andøya i forbindelse med utbyggingen av den orbitale oppskytningsbasen.

– Drømmer du om å reise ut i rommet selv?

– Jeg tror nesten alle som jobber med romfart gjør det, og jeg har tenkt mye på hvordan det hadde vært. Kravene for astronauter har endret seg mye siden 1960- og 1970-tallet, da det bare var jagerflypiloter som ble romfarere. Nå ser man mer etter personlighetstyper som klarer å fungere i et lukket miljø med ulike typer nasjonaliteter og kulturer. I dag er det alt fra vitenskapsfolk til piloter som blir astronauter. Jeg ser at ESA stadig ønsker flere astronauter, så drømmen blir mer og mer realistisk.

Dannet rakettforening

Parallelt med studiene ved NTNU var Rannveig initiativtakeren bak oppstarten av studentforeningen Propulse NTNU, som bygger og skyter opp raketter.

Propulse NTNU Team 2019 med raketten Sleipner, Norges første rakettlag til å konkurrere i Spaceport America Cup i New Mexico, USA.

– Da jeg så at flere i nettverket mitt fra Space Camp meldte seg inn i rakettforeninger på sine universiteter, så tenkte jeg at NTNU også burde ha en slik forening, forteller hun.

Interessen har vært stor. Både fra studentene, men også romfartsindustrien.

– Industrien vil gjerne ha mer romfartskompetanse på norske universiteter, og har derfor bidratt med økonomisk støtte og hjelp, forteller Rannveig.

Petter Evju Skanke fra Norsk Romsenter har mange gode råd til dem som ønsker en romfartskarriere.

Tips til romfartskarriere

Petter Evju Skanke fra Norsk Romsenter nevner også Propulse når vi ber om råd til de som ønsker en romfartskarriere.

– Jeg vil generelt anbefale sterkt å engasjere seg i romorganisasjoner som Orbit, Propulse og Portal Space, samt benytte seg av sommerskoler som Alpbach og ESA Academy sine kurs. De bidrar både til å knytte nettverk, møte rominteresserte fra andre land og lære av eksperter, forteller han.

Norsk Romsenter tilbyr stipend og reisestøtte til flere av kursene.

– Ellers er det viktig å nevne at selv om vi har få romspesifikke studieprogram i Norge, er rombransjen avhengig av mye forskjellig ekspertise både i og utenfor realfagene. Så et godt tips er nok også å først finne fagfeltet man brenner for, enten det er materialteknologi, kybernetikk, fysikk, juss, statsvitenskap eller noe helt annet, for så å finne en romvinkling, enten gjennom ESA, sommerkurs eller en romrelevant bachelor- eller masteroppgave, sier Skanke.

Han anbefaler å følge med på hva som finnes av jobbutlysninger i bransjen.

Daglig leder i bransjeorganisasjonen NIFRO, Gunnar Heløe, opplever at romfartsnæringen er i medvind og tror den vil trenge mange med romfartskompetanse i fremtiden.

-Internship og trainee-stillinger i ESA er også et supert springbrett inn i sektoren. Trainee-stillingene legges ut i februar. Og ettersom Norge er underrepresentert i ESA vil de gjerne ha flere norske søkere, forteller Skanke.

Daglig leder i bransjeorganisasjonen NIFRO, Gunnar Heløe, bekrefter at norsk romfartsnæring kommer til å trenge mange med romfartskompetanse fremover.

– Vi opplever at det er en næring i medvind. Generelt blir romkapasiteter viktigere i verden, så det er en type teknologi og kapasiteter som alle land trenger. I Norge har vi kanskje et enda større behov enn de fleste til å dra nytte av den type teknologi fordi vi har store områder å ta vare på. Samtidig har vi et veldig digitalisert samfunn og en godt utdannet befolkning som gjør at vi har gode forutsetninger for nettopp det, sier han.