Professor vil ikke vinne PISA-kampen

Svein Sjøberg hadde akkurat landet etter å ha vært en uke i Hongkong da Tekna Magasinet tok kontakt i etterkant av de nye PISA-resultatene. Hongkong er nummer fire i Pisa-undersøkelsen for matematikk, og nummer syv for naturfag. Til sammenligning er Norge nummer 32 for både matematikk og naturfag (se tabell nederst i artikkelen). Men Sjøberg, som er professor emeritus i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo, ville ikke byttet plass med Hongkong.

– De unge i de sørøst-asiatiske byene og landene i toppen går like mye på skole etter skoletid som på den ordinære skolen på dagtid. Skolekarakterer betyr alt for dem, og de gjør det de blir bedt om, sier utdanningsforskeren.

Ender opp som deprimerte

Sjøberg har fått stipend til å skrive en bok om internasjonale skoleundersøkelser med vekt på det han kaller «PISA-syndromet», som er bokens arbeidstittel. Han kom tilbake fra Hongkong fordi han er oppnevnt som nytt jurymedlem for Yidan-prisen som skal fremme global utdanning. Prisen er opprettet av og oppkalt etter Charles Chen Yidan som er medgründer av det kinesiske teknologiselskapet Tencent. Tencent kjøpte det norske spillselskapet Funcom i 2020.

– De sørøst-asiatiske byene og landene i toppen av PISA-undersøkelsen har så lave fødselstall at det i praksis kan kalles en ettbarnspolitikk. Det ene barnet de får blir foret opp gjennom barnehage og skole, og ender opp som deprimerte ungdommer med lav selvtillit. Slike resultater framgår til og med i studier som PISA, men får dessverre liten oppmerksomhet. Mange av de sørøst-asiatiske ungdommene kommer etter hvert til vestlige universiteter, men der makter de ikke å tilpasse seg vår akademiske tradisjon for kritisk tilnærming til problemstillinger, sier Sjøberg.

PISA-poeng 15-åringer, 2022, Matte og Naturfag

– Estland er det nye Finland

Estland topper PISA-undersøkelsen for både matematikk og naturfag, etter Singapore, Japan, Macau (Kina), Taipei (Taiwan), Sør-Korea og Hongkong (Kina). Sjøberg er litt overrasket over at Estland ligger så høyt.

– Jeg ser Estlands resultater i relasjon til det tidligere genierklærte finske skolesystemet. Tidligere ble Finland feiret som den store PISA-vinneren, men det har gradvis endret seg, og i den siste undersøkelsen ligger Finland kun litt over Norge i matematikk. Estland har mye til felles med nabolandet Finland, men både frigjøringen fra Sovjet og den økonomiske utviklingen har ligget etter Finland. 

Sjøberg sier det ikke er så lett å fastslå hvorfor Finland har hatt en svakere utvikling de siste årene, mens Estland er blitt Europas nye ledestjerne for PISA-resultater.

– Finland hadde en spesiell generasjon etter at jernteppet falt tidlig på 1990-tallet. Lærere og utdanning hadde en spesielt høy status i Finland, men etter hvert har Finland blitt likere de andre nordiske landene. Estland har ligget stabilt høyt helt siden målingene startet i 2003, men før lå Finland enda høyere, og fikk derfor all oppmerksomheten. Nå er det Estland som blir genierklært, men kanskje vil Estland etter hvert også bli likere de nordiske landene, med den samme utviklingen som Finland, men med et etterslep i tid.

Ikke bekymret for Norge

 Sjøberg mener de norske PISA-resultatene i hovedsak er omtrent som før.

– Vi ligger omtrent midt i hovedfeltet slik vi også har gjort tidligere. Riktignok ser vi en nedgang fra forrige undersøkelse, men det gjelder også for de fleste andre europeiske land, noe som opplagt delvis skyldes Covid-nedstengningene. Vi ligger foran Island i både matematikk og naturfag, men litt etter Sverige, Danmark og Finland. Jeg mener imidlertid at de norske resultatene for naturfag er svært gode sett i forhold til at naturfag har det klart laveste timetallet i naturfag i hele OECD-området. Samlet sett mener jeg at vi kan være omtrent like fornøyde, eller misfornøyde, som tidligere. PISA-rangeringer har imidlertid fått alt for stor betydning for norsk skolepolitikk og skoledebatt.

Tekna-presidenten er bekymret

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener det er et krisetegn at norske elever presterer så lavt som de gjør.

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener imidlertid at de nye PISA-resultatene gir grunn til bekymring.

– Tekna er svært bekymret for de svake resultatene i PISA-undersøkelsen. Det er spesielt urovekkende at antallet lavpresterende elever øker og at man ser en sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner. Hvis vi skal løse kompetansekrisen i realfag og teknologi må vi å få med alle og rekruttere bredt fra alle samfunnslag.

Tekna-presidentene mener det er et krisetegn for norsk skole når 41 prosent av elevene er lavpresterende i ett eller flere av fagområdene matematikk, naturfag og lesing, og at vi ligger på eller under snittet i OECD i disse fagområdene.

– Norge bør med sine forutsetninger ha ambisjoner om å ligge i toppen. Men vi klarer ikke å fange opp de svakeste elevene, og har samtidig for få som presterer i toppsjiktet. Nå må politikerne våkne opp og prioritere skolen enda høyere, sier hun.