Dette er kvinnene som brøt barrierer
De var uredde - kvinnene som gikk foran og søkte seg til typiske mannsbastioner innen teknologi og naturvitenskap …
Ellen Gleditsch var blant annet assistent for Marie Curie i Paris.
Autoritet i radioaktivitet
Ellen Gleditsch, Norges andre kvinnelige professor, er kanskje mest kjent for sitt arbeid innen radioaktivitet, men var også en markant kvinnesaksforkjemper.
Ellen Gleditsch (1879-1968), født i Mandal og oppvokst i Tromsø, ble kjemiker og spesialist på radioaktivitet. I 1907 ble hun elev ved Curie Institute i Paris. I løpet av fem år der, var hun to ganger assistent for nobelprisvinner i fysikk, Marie Curie, og deltok i pionerarbeid innen radioaktivitet.
Samtidig studerte hun ved Sorbonne-universitetet og oppnådde graden Licenciée Sciences. Gleditsch ble Norges første autoritet innen dette radioaktivitet. Hun ble Norges andre kvinnelige professor da hun ble utnevnt i 1929, 17 år etter Kristine Bonnevie, og ble leder for avdeling for uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Ett av arbeidene Gleditsch høstet mye anerkjennelse for, var bestemmelsen av forholdet mellom radium og uran (Ra/U) i mineraler.
Gleditsch var også en markant kvinnesaksforkjemper og var styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Hun mottok en rekke æresbevisninger og utmerkelser. Blant annet Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946. I 1962 hun utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Sorbonne, som første kvinne noensinne.
Neste kvinne ut er Inger Bruun.
Når dagens unge kvinner søker seg til teknologistudier, heies de fram fra mange hold. Det har vært en lang reise å komme dit vi er i dag. Noen kvinner gikk foran og søkte seg til typiske mannsbastioner. Dagens kvinnelige teknologer står på skuldrene av disse foregangskvinnene.
Denne uken presenterer Tekna Magasinet noen av de norske kvinnelige pionerene innen teknologi og naturvitenskap. Dette er en republikasjon av en artikkel skrevet av Julie C. Knarvik i 2014.
Artiklene er reprodusert og omarbeidet fra første publisering i Tekna Magasinet i 2014. Kilder: Wikipedia, Jorunn Sem Fure. Bind 3: “Inn i forskningsalderen” av det store verket om Universitetet i Oslo som kom ut i jubileumsåret 2011, Dagens Næringsliv, Dusken.no. Norsk kjemisk selskap, Equinor.no.
