Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann

Peter Andreas Blix blir født i Stavern 4. november 1831, og er eldst i søskenflokken. Faren er auditør (krigsadvokat), familien tilhører dermed embetsstanden og middelklassen.

Peter (han bruker mest bare det første navnet) vokser opp i Kristiania sammen med sine to brødre, og tar artium ved Christiania Katedralskole. Som tjueåring drar han til Tyskland, hvor han tar utdanning ved Hannover Polytechnische Schule.

Kanaler og villaer

Da kan kommer hjem igjen, får han arbeid i det relativt nyopprettede Kanalvæsenet i Kristiania i 1856. Arbeidsoppgavene er særlig knyttet til å gjøre elver og innsjøer fremkommelige for tømmerfløting, og å forebygge flomskader.

Etter noen år sier Blix opp jobben, og flytter til Bergen. Her blir han etter hvert privatpraktiserende arkitekt. Han tegner blant annet en rekke svært staselige villaer for det bergenske borgerskap.

Anklager kommuner for kommunisme

Blix blir svært interessert i historie og kulturvern, og melder seg inn i Fortidsminneforeningen i 1859. Her er han en meget aktiv deltaker og bidragsyter. Han blir blant annet engasjert i å bevare middelalderkirken i Moster, og donerer selv 100 spesidaler til prosjektet av egen lomme. Han stiller ingen vilkår til gaven, men skriver i et brev til styreformannen at man bør få kontraktfestet at det ikke skal bygges inne i kirken, og at det skal være et fritt rom og nøytral grunn «saalenge Mosterøen befinder sig over Havets Overflade» (!).

Blix stoler ikke på kommunen. Han skriver: «Jeg har ingen Tiltro til og er meget mistænkelig lige over for disse kommunale Styrelser, de ere for mig for stærkt i Slægtskab med Kommunismen».

Senere arbeider Blix med rehabiliteringen av Akershus slott og festning. Han tegner etter hvert også praktbygg som blant annet Fleischers hotell på Voss og Mundal hotell i Fjærland i Sogndal.

ALLSIDIG: Fleischers hotell på Voss er en av de praktfulle bygningene som Peter Andreas Blix tegnet (Foto: Ukjent/ Norsk Jernbanemuseum)

Slutter i jobben på dagen

PÅ SPORET: I 1873 blir Peter Andreas Blix ansatt som jernbanearkitekt, og han tegner blant annet alle stasjonsbygningene i alle Østfoldbyene (Foto: Ukjent person / Oslo Museum).

I 1873 blir han ansatt som jernbanearkitekt, og han tegner samtlige stasjonsbygninger i Østfoldbyene. Blix tegner også stasjoner langs Rørosbanen, Meråkerbanen, Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen.

Men i 1878 blir det brått slutt – Blix går fra jobben på dagen. Måten det skjer på, sier mye om hans personlighet. Blix hadde glemt å påføre klokkeslett for avreise og hjemkomst på en reiseregning i forbindelse med en tjenestereise til Moss. Revisjonen ber ham om å påføre klokkeslettene på regningen. En kollega skildrer hva som så skjer: «Enhver anden ville sat et par tal til og ladet sagen dermed skure, Blix, -nei! Han huskede ikke klokkeslettene, og vilde ikke sette vilkårlige tal til. Regningen gikk frem og tilbage et par gange. Situationen tilspidsedes. Da tok Blix sine greier, gik bent hjem, satte ikke sin fod i jernbanekontoret mere. Han gav heller sin udmerkede stilling paa baaden.»

Organisasjonsmannen

Blix hadde vært styremedlem i Den Polytekniske Forening da han bodde i Kristiania, og han kjenner denne foreningen meget godt.

Etter hvert som samfunnet blir stadig mer spesialisert og interessemotsetningene mellom de ulike profesjonene blir stadig tydeligere, er det ikke lenger naturlig for alle profesjoner å holde sammen i den samme organisasjonen. Det er enighet om at Polyteknisk Forening ikke ivaretar interessene til særlig arkitektene og ingeniørene på en tilfredsstillende måte. Møtene der blir i stadig stigende grad sett på som overflatiske og lettbente.

NI MENN SIGNERER: Peter Andreas Blix stifter Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening sammen med åtte venner og kolleger den 9. desember 1874. Den nye foreningen nedfeller i sine lover at dersom den noen gang skal oppløses, så skal foreningens eiendeler tilfalle «en eventuel høiere teknisk Skole, eller hvis denne ikke maatte være opprettet, Universitetet i Kristiania» (Foto: Tekna).

Spørsmålet om dannelsen av en ny forening vokser gradvis fram. 9. desember 1874 kaller derfor Peter Andreas Blix sammen åtte ingeniør- og arkitektkolleger og personlige venner til et møte, hvor han legger fram forslaget om å danne en ny forening. Alle synes det er en god idé.

Denne datoen blir dermed regnet for å være stiftelsesmøtet til Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening.

Les også: Trang fødsel – ingeniørene og arkitektene danner sin egen forening 

«EN HØI STJERNE»: Peter Andreas Blix blir valgt til den første formannen i N.I.A.F., han har ifølge festskriftet til foreningens femtiårsjubileum «en høi stjerne hos sine kolleger» (Foto: Tekna).

«En høi stjerne»

I januar 1875 blir foreningen formelt konstituert. Blix blir valgt til den første formannen. Han har ifølge festskriftet til foreningens femtiårsjubileum «en høi stjerne hos sine kolleger».

Men foreningsarbeidet går trått den første tiden – det eksklusive preget ved at foreningen kun er åpen for ingeniører og arkitekter, fører til lav oppslutning. De to første møtene har bare fire fremmøtte. Mangel på forsamlingslokale fører til at virksomheten ikke kommer i gang før høsten 1876.

Nye kirker: – Kan man tænke sig noget gyseligere?

En viktig sak for den nye foreningen, er å få opprettet et eget tidsskrift. Her trår Peter Andreas Blix selv til for fullt. Han gjør personlig alt arbeidet med «Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ», uten lønn på sin egen fritid. Peter får i løpet av 1878 gitt ut tolv numre. Året etter gir han ut hele 24 numre.

Blix finner interessante og aktuelle artikler i utenlandske tidsskrifter, og lager referater av disse. Samtidig svinger han svøpen over ulike forhold i den norske samtiden, blant annet norsk byggeskikk. Han tar for seg ulike bygninger i hovedstaden, og også de nye kirkebyggene på landet – «kan man tænke sig noget gyseligere?»

Da Blix forlater redaktørjobben etter to år, får foreningen statstilskudd til utgivelsene. I 1883 går imidlertid Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening og Den Polytekniske Forening sammen om å gi ut «Teknisk Ugeblad», og «Organet» blir avviklet.

Peter Andreas Blix reiser tilbake til Vestlandet. De neste 15 årene holder han seg mest i Bergen og i Vik i Sogn. Han er sentral i restaureringen av Bergen domkirke og Håkonshallen.

Betaler av egen lomme for å redde kirker

Under arbeidet med restaureringen av nettopp Håkonshallen får Blix tilbud fra en lokal byggmester om å kjøpe ferdig tilhugget kleberstein. Men hvor kommer den egentlig fra? Etter hvert finner Blix ut at klebersteinen kommer fra den forfalne Hove Steinkyrkje i Vik i Sogn. Han blir svært opprørt over dette, og saken ender til slutt med at han kjøper kirken for 500 kroner, for å bevare den. Blix restaurerer også Hopperstad stavkirke i Vik.

BEVART AV BLIX: Hopperstad stavkirke. Bildet er fra 1885 i starten av restaureringsarbeidet som varte fra 1885-1891 (Foto: Nils Olsen Reppen / Riksantikvaren),

BEVART AV BLIX: Hove Steinkyrkje (Foto: Veri Media).

Prosjektene skulle vise seg å bli både dyre og vanskelige, men Blix betaler igjen fra egen lomme. Han kommer i konflikt med bygdefolket i Vik, som mener at han lønner dem for dårlig for jobben med å frakte stein til byggeplassen. Da henter Blix folk og hester fra Bergen, som gjør jobben. En gang skal han i frustrasjon ha rodd midtfjords og kastet nøkkelen til Hove kirke på sjøen, for å hindre at lokalbefolkningen skulle komme inn i kirkebygget.

I dag er folk fra Vik svært stolte av de gamle kirkene sine, og Blix blir dyrket som redningsmannen, heter det i en lokal jubileumsbok.

KUNSTNEREN: Mot slutten av sitt liv tar Peter Andreas Blix opp tegningen igjen, og han begynner også å male (Foto: Tekna).

Det første æresmedlemmet

Gjennom sine siste leveår videreutvikler Blix tegnekunsten sin, og han begynner også å male.

Motivene er ofte landskap og gamle hus. Han maler over 80 akvareller fra Kristiania, med motiver fra gamle bydeler. Akvarellene blir utstilt hos Blomquist i 1900, og på den kulturhistoriske utstillingen i Kristiania året etter. Akvarellene donerer han til Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening.

I 1889 blir han utnevnt til foreningens første æresmedlem.

Kongen utnevner den 21. januar 1896 Peter Andreas Blix til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, for «fortjenstfuld kunstnerisk Virksomhed».

FIRE AKVARELLER: Dette er fire akvareller som Peter Andreas Blix malte fra det gamle Kristiania, og som han donerte til Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.) (Foto: Tekna).

Mot slutten

«-Jeg sender dig mit Hjærte
udi en Konvolutt
med nød og megen
Smerte har du mit
Hjærte brugt.
1885».

I 1899 reiser Blix tilbake til Vik i Sogn, og tar inn på sitt gamle rom 20 på Hopstock Hotell. Han får økende helseproblemer med svakt hjerte, og blir sengeliggende høsten 1900.

Peter Andreas Blix går bort 31. januar 1901, 69 år gammel. Han får oppfylt sitt siste ønske, å bli begravet under gulvet i sin kjære Hove Steinkyrkje.

Peter Andreas Blix var ugift i hele sitt liv. I planketaket på Hove Steinkyrkje er det en gåtefull tekst, skrevet med blyant, som ifølge Gaute og Rolf Losnegårds gode biografi ser ut til å være skrevet med Blix’ håndskrift. Her står det:

«-Jeg sender dig mit Hjærte
udi en Konvolutt
med nød og megen
Smerte har du mit
Hjærte brugt.
1885».

BLIX HOTELL: Mot slutten av sitt liv bodde Peter Andreas Blix på rom 20 på Hopstock Hotell i Vik i Sogn. Hotellet har nå skiftet navn til Blix Hotell (Foto: Jorunn Åsfrid Røyrvik).

Lever videre

I 1981 blir det reist et minnesmerke over Peter Andreas Blix i Vik. Dette blir avduket av daværende utenriksminister Knut Frydenlund.  

På hundreårsdagen for Blix’ død, 31. januar 2001, går NIF Sogn og Fjordane avdeling sammen med Fortidsminneforeningen i Vik om en mektig minnemarkering. Hove Steinkyrkje er stappfull av folk.

Hovedstyremedlem i NIF Bjørn J. Laastad legger ned en krans på vegne av foreningen, og minner om Blix’ store betydning. Deretter går de som var tilstede i fakkeltog ned til Vik sentrum, og danner en fakkelborg ved Blix-bautaen. Hopstock hotell har for lengst byttet navn til Blix hotell. 

Minnet om den stridbare, men også så rause og varmhjertede mannen lever videre.

Kilder:
-Gaute Losnegård og Rolf Losnegård: «Peter Andreas Blix. I strid for vern og vekst». Selja Forlag. Skald, 200.

-Michale Leegaard: Den Norske Ingeniørforening 1874-1924, Kristiania 1924

-Wikipedia

-Store norske leksikon.