Ukas Tekna-medlem: – Jeg skjønte at det var blodig alvor og en dag for historiebøkene

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Katinka Bogaards (28) tur:

Yrke: Senioranalytiker – Wattsight (Arendal).

Utdanning: Industriell økonomi, NTNU.

– Hva er morgenrutinen din?

– Vil si at den er ganske «standard»: Står opp rundt kl. 7, drikker 1-2 kopper kaffe, hører på NRK nyheter, så avslutter jeg alltid morgenrutinen med å gå tur med hunden min (helst i skogen). Frokost venter jeg med helst til lunsj.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Som kraftanalytiker har jeg en variert hverdag, noen dager følger jeg bevegelsene i kraftmarkedet og leser mye kraftrelaterte nyheter for meg selv, andre dager sitter jeg i dypt nede i kode og debugger prismodeller, gjerne med en kollega på Zoom. Ganske stort spenn og generelt veldig travelt. Ellers går det en del tid til (virtuelle) møter og så lite mail som mulig.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg jobber en del med å holde markedsoversikt på nordiske kraftprisområder – det krever en del tid og er en kontinuerlig prosess. Ved siden av det jobber jeg også med mange ulike prosjekter – det viktigste prosjektet nå er et prosjekt som skal automatisere kvalitetssikring av data og selvfølgelig samtidig forbedre datakvaliteten. På grunn av EU regelverk, er alle land forpliktet til å rapportere hvor mye av ulike produksjonstyper (e.g. vann-, vind-, solkraft) som utgjør kraftbalansen helt nede på 15-minutters oppløsning. Dette er naturligvis av varierende kvalitet for ulike land, men er ekstremt viktig for å kunne produsere gode modeller og dermed kunne gjøre seg opp noen meninger om hvordan kraftmarkedet blir i fremtiden – om det er hvordan det ser ut i morgen eller 20 år frem i tid. Ellers bruker jeg tid på å lage et utfallsrom for kraftprisprognosene våre for å kunne gi produsenter beslutningsstøtte i produksjonsplanleggingen.

Og så er jeg med i Sosialkomiteen på jobb som organiserer Kahoot Quiz med ulike temaer (min favoritt er musikk!) annenhver fredag. Det er en fin måte å samle kollegaer på i disse coronatider, selv om det «bare» er på Zoom.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

Jeg er veldig glad i å få ting gjort! Jeg vil på mange måter kalt meg selv om en "Do'er" og lever egentlig etter Nike sitt slagord «Just do it». Jeg blir fort rastløs når jeg ser en utfordring eller problem, selv om man ikke nødvendigvis ser en umiddelbar løsning på problemet – og jeg klarer ikke å gi slipp på tanken før jeg ser en løsning. Jeg både tror (og håper) at dette skaper verdi for både kunder og kollegaer.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg tror det rareste jeg har opplevd i jobben var panikken både i markedet og blant kollegaer den dagen Einar Aas tapte alt på grunn av en endring i værmeldingene som kom uventet kombinert med et kraftig hopp i CO2-markedet. Jeg var fremdeles ganske ny i både jobben og til kraftmarkedet, og forstod egentlig ikke helt hva som skjedde der og da, men jeg skjønte at det var blodig alvor og en dag for historiebøkene.

Les mer om saken her: https://e24.no/naeringsliv/i/WLPBnk/regnet-skylte-vekk-aas-formuen-et-skikkelig-slag-for-kraftmarkedet

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i både økonomi og realfag, som utdannelsen min tilsier, så man kan vel trygt si at kraftanalytiker gir den optimale balansen. Generelt har energimarkeder alltid fanget interessen min, mer spesifikt kraftmarkedet, da det i motsetning til de fleste andre markeder har noen fysiske krav som skal oppfylles. Produktet skal produseres samtidig som det forbrukes da det per i dag ikke er så lett å lagre i stor skala. Får vi ikke til dette, kan vi få ganske store samfunnsøkonomiske problemer, som for eksempel at husholdninger og industri mister strømmen. Dette gir det en økt kompleksitet og gjør det ekstra utfordrende (og gøy!) å analysere.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Det viktigste for meg er beskyttelsen man får som «selvstendig» arbeidstaker. Fagorganisasjoner gjør hver enkel arbeidstaker mye mer ressurssterk med tanke på arbeidsmiljø og samtidig gjør det lettere å holde seg orientert om hvilke rettigheter man har. I Norge har vi en arbeidsmiljølov som tilrettelegger for gode arbeidsvilkår, mens fagorganisasjoner sørger for at de blir overholdt og stiller krav til arbeidsgivere som enkelte ikke har samme mulighet til, spesielt med tanke på jobbsikkerhet. Det gir en trygghet hos arbeidstakere som man ikke kan sette en prislapp på. Å være fagorganisert gir også et bredt og ressurssterkt faglig nettverk.  

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror vi må satse så tidlig som mulig med undervisning i matte, naturfag og koding allerede i 1. klasse på barneskolen (eller kanskje enda tidligere?). Lærere må være flinke til å fange opp enhver form av mestringsfølelse og bruke den til å dyrke engasjementet hos elevene.

En større variasjon i lærere, vil gi større variasjon i læremåter. Dette er en styrke fordi barn og unge lærer på ulik måte. En bred variasjon i undervisningsmetoder kan bidra til å jevne ut forskjeller i kompetansenivå inne i et klasserom. Lærere har en stor innflytelse på barn og unge og er med på å forme dem gjennom mange år. Læreryrket har dermed en svært stor viktig rolle i samfunnet og å styrke lærerutdanning og etterutdanning er viktig, både for læreren, men også barn og unge. Finnes vel nesten ikke noe mer motiverende enn en brennende og engasjert naturfagslærer?

Samtidig er rollemodell og deltidsaktiviter ekstremt viktig. Som Sunniva Rose viste kan man være både «rosablogger» og kjernefysikker på en og samme tid. Deltidsaktiviter som «lær kidsa koding» er viktige program som kan fange interessen til mange unge. Slike program bør være tilgjengelig for alle. Kanskje kan man få mer digitale læringsplattformer nå som en konsekvens av korona, slik at mange som bor ute i distriktene også får tilbudet?

– Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb og når du er hjemme?

– I jobben er jeg avhengig av appen til Wattsight, som presenterer alle analysene og dataene våre, ellers er det viktig å holde trykket oppe i Slack og Zoom for å kommunisere med kollegaene mine i Tyskland, Polen, Østerike osv. Utenom jobb så går det i «standard» sosiale medier apper, som Snap og Instagram, og så Spotify og YR da.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Veldig godt spørsmål! Jeg tror når jeg kontrollerer dette svaret om ti år, så har jeg tatt feil, for det er jo umulig å si! Det jeg er ganske sikker på er at yrket mitt er nok enda mer datadrevet enn vi er i dag og en del mer automatisert. Generelt tror jeg analytikerstillinger vil bli mer rettet mot programmering og modellering, med en del mindre rapportskriving og «skjønnsbaserte» analyser. Også er jeg ganske sikker på at det vil komme drivere inn i kraftmarkedet som forstyrrer hele bransjen, mer spesifikt en eksplosjon i fornybar vekst og batterikapasitet, kanskje hydrogen?