BYGDE STERKT FELLESSKAP: – Vi har jobbet målrettet gjennom innsikt, vært relevante og gitt medlemmene våre trygghet i en urolig tid, sier Line Henriette Holten, som er generalsekretær i foreningen (Foto: Tekna).
Pandemi og nedstengning i 2020: Trygghet i urolige tider
Da Covid-19 traff verden og Norge i 2020, ble samfunnet tvunget til å omstille seg raskt. For Tekna resulterte pandemien blant annet i rekordstor medlemsvekst.
Tekna Magasinet
Publisert: 16. des. 2024
TEKST
Marius Asp, NewsLab
Tekna Magasinet
Publisert: 16. des. 2024
TEKST
Marius Asp, NewsLab
Blant årene som vil bli stående igjen som noen av de mest utfordrende i etterkrigstidens Norge, rager 2020 og 2021 høyt på listen.
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
Pandemi og nedstengning i 2020: Trygghet i urolige tider
Drømmen om et eget Ingeniørenes Hus
Dette er Tekna-bautaene
Fra ren sivilingeniørforening til bredt teknisk-naturvitenskapelig fellesskap
Intens navnedebatt: Trampeklapp og vill jubel
Likestilling og familiepolitikk: Lager barnehager og truer med DnB-boikott
1991: SV løser sivilingeniørstreik i Stortinget
1997: NIF er med på å danne Akademikerne
Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
1999: Sterkere samfunnspolitisk satsing
Norske teknologer over hele verden
1995: Stopp de franske atomprøvesprengningene!
1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager
Kvinnelig «norsk» romfarer med gave fra verdensrommet
Ingeniørenes betydning for norsk oljevirksomhet
1945-75: Vei og jernbane nedprioriteres til fordel for eksportindustrien
Terje forteller om hva de gjorde på forelesing for 50 år siden. – Helt sjukt, synes Sanne
Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd
«Sevi» Bulukin: NTH-ingeniøren som ble flyger og krigshelt
Ingeniørene i litteraturen: -Folk sto som en mur paa Karl Johan og ropte hurra
Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid
Ledelse: Har økonomene skjøvet ut teknologene for godt?
N.I.F. Toronto avdeling: Ingeniørforeningen i «Little Norway»
Ingeniører – en sterkt høyreorientert profesjon?
Fra selskapsklubb til fagforening – starten på lønnsarbeidet
Norske ingeniører setter spor i Sør-Afrika
Georg Brochmann – NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå
Forening av fag, lønn og politikk?
Ingeniørene – pionerer i miljødebatten eller vekstorienterte bakstrevere?
Hjerneflukt og kompetanseoverføring: Ingeniører som kommer og ingeniører som går
1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter
1912: Ingeniørene og arkitektene skiller lag
Telefoniens historie i Norge: ingeniørene hadde en betydelig rolle
Salpeteringeniørene: Sam Eyde inviterer til fest
Dette er kvinnene som brøt barrierer
Kampen for en norsk teknisk høyskole
Ingeniører som bedriftsledere: Sam Eyde står i en særstilling
Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet
Norske ingeniører: Suksess med cellulose- og papirproduksjon
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
1850: Ny industri krever ny kompetanse
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
Pandemi og nedstengning i 2020: Trygghet i urolige tider
Drømmen om et eget Ingeniørenes Hus
Dette er Tekna-bautaene
Fra ren sivilingeniørforening til bredt teknisk-naturvitenskapelig fellesskap
Intens navnedebatt: Trampeklapp og vill jubel
Likestilling og familiepolitikk: Lager barnehager og truer med DnB-boikott
1991: SV løser sivilingeniørstreik i Stortinget
1997: NIF er med på å danne Akademikerne
Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
1999: Sterkere samfunnspolitisk satsing
Norske teknologer over hele verden
1995: Stopp de franske atomprøvesprengningene!
1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager
Kvinnelig «norsk» romfarer med gave fra verdensrommet
Ingeniørenes betydning for norsk oljevirksomhet
1945-75: Vei og jernbane nedprioriteres til fordel for eksportindustrien
Terje forteller om hva de gjorde på forelesing for 50 år siden. – Helt sjukt, synes Sanne
Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd
«Sevi» Bulukin: NTH-ingeniøren som ble flyger og krigshelt
Ingeniørene i litteraturen: -Folk sto som en mur paa Karl Johan og ropte hurra
Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid
Ledelse: Har økonomene skjøvet ut teknologene for godt?
N.I.F. Toronto avdeling: Ingeniørforeningen i «Little Norway»
Ingeniører – en sterkt høyreorientert profesjon?
Fra selskapsklubb til fagforening – starten på lønnsarbeidet
Norske ingeniører setter spor i Sør-Afrika
Georg Brochmann – NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå
Forening av fag, lønn og politikk?
Ingeniørene – pionerer i miljødebatten eller vekstorienterte bakstrevere?
Hjerneflukt og kompetanseoverføring: Ingeniører som kommer og ingeniører som går
1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter
1912: Ingeniørene og arkitektene skiller lag
Telefoniens historie i Norge: ingeniørene hadde en betydelig rolle
Salpeteringeniørene: Sam Eyde inviterer til fest
Dette er kvinnene som brøt barrierer
Kampen for en norsk teknisk høyskole
Ingeniører som bedriftsledere: Sam Eyde står i en særstilling
Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet
Norske ingeniører: Suksess med cellulose- og papirproduksjon
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
1850: Ny industri krever ny kompetanse
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
En global pandemi satte sitt dype preg på alle deler av samfunnslivet, med stengte skoler, pålagt hjemmekontor og generell usikkerhet i arbeidslivet som resultat. I slike tider er det viktigere enn noensinne å ha et nettverk i ryggen.
Rekordstor medlemsvekst
For Tekna, Norges største forening for de som jobber innen teknologiske og naturvitenskapelige fag, ble pandemiåret 2021 en periode med rekordstor medlemsvekst, god lønnsutvikling for medlemmene og et høyt antall digitale møter, kurs og konferanser.
– Når pandemien brøt ut, brukte vi Teknas DNA som fagforening og faglig forening. Vi skulle være der for medlemmer og tillitsvalgte som hadde krevende arbeidsdager, og fag bandt oss sammen, sier Line Henriette Holten, generalsekretær i Tekna.
STERK VEKST: Foreningen har i de senere årene hatt en kraftig medlemsvekst.
Godt rigget for tøffe tak
At Tekna kom styrket ut på den andre siden av pandemien, skyldes at foreningen allerede hadde jobbet aktivt med både rekruttering og digital omstilling.
– Vi hadde god medlemsutvikling før 2020, gjennom målrettet rekrutterings -og bevaringsarbeid på studiesteder og godt arbeid fra Teknas bedriftsgrupper. I tillegg hadde vi gjennomgått et helhetlig arbeid med personifisering av nettsiden vår. Kun en uke før nedstengingen klippet jeg snora for vår nye hjemmeside. Alt arbeidet som lå bak den, var gull verdt under pandemien, sier Holten.
Med daglige endringer fra regjeringen, NAV og andre med betydning for tillitsvalgte og medlemmer, ble hjemmesidene brukt aktivt for kunnskapsspredning. Både tillitsvalgte og ansatte brukte Teams aktivt når pandemien kom – en stor fordel, ifølge Line Henriette Holten.
Superbrukere
– Vi var ombord og ble superbrukere på hjemmekontorene våre. Gjennom digitale innspillsmøter med tillitsvalgte fikk vi dagsaktuelle innspill som vi kunne ta med videre inn i til arbeid i regjering og storting. Vi visste hvor skoen trykket den dagen. Korte og konkrete dialoger gjorde at Tekna ble lyttet til, og det var superinspirerende for Teknas tillitsvalgte, som jobbet mye, sier hun.
Samlet Tekna-familien
NEDSTENGT SAMFUNN: Ikke mange mennesker i Oslos gater – på Karl Johans gate er det lite folk (Foto: Terje Pedersen, NTB).
Teams, Zoom og andre digitale verktøy var også med på å styrke fellesskapsfølelsen internt i organisasjonen. Tekna gjennomførte jevnlige spørreundersøkelser blant medlemmer og tillitsvalgte. På den måten kunne foreningen fange opp medlemmenes behov – og levere på dem.
– Noe av det første vi gjorde da pandemien kom, var å bygge opp et streamingteam med dedikerte ansatte som ga våre digitale arrangementer høy kvalitet og gjorde tillitsvalgte og medlemmer stolte, sier Holten.
Tillitsvalgte og ansatte snudde seg kjapt rundt for å levere digitale kurs om dagsaktuelle temaer og tilpasse dem til digitale møter.
– Teknas lokalavdelinger gikk sammen om store digitale arrangementer – blant annet quiz med Andreas Wahl, der flere tusen deltakere var med. Gjennom disse digitale arrangementene samlet vi Tekna-familien i hele landet.
STOR INTERESSE: Andreas Wahl samlet tusenvis av deltakere på sine digitale quizz-kvelder under pandemien (Foto: Tekna).
Oppturen fortsetter
Til tross for at samfunnet i stor grad har vendt tilbake til normalen etter noen krevende pandemi-år, fortsetter den gode utviklingen for Tekna.
I 2022 satte foreningen ny rekord for overgang fra studentmedlemskap til ordinært medlemskap – en viktig milepæl for en fagforening – og i dag har Tekna over 110 000 medlemmer. – Vi har jobbet målrettet gjennom innsikt, vært relevante og gitt medlemmene våre trygghet i en urolig tid, sier Holten.
Tydelig samfunnsstemme
STERK SAMFUNSSTEMME: Teknas president Elisabet Haugsbø (Foto: Tekna).
Som viktige forutsetninger for fortsatt vekst, trekker generalsekretæren frem at Tekna oppleves relevant for medlemmene, er til stede for de tillitsvalgte og har en tydelig samfunnsstemme gjennom foreningens president Elisabet Haugsbø.
– I tillegg har vi fortsatt utviklingen av fysiske og digitale møteplasser, blant annet ved å lansere en helt nytt tillitsvalgtopplæring for våre tillitsvalgte på lønns -og interessesiden i 2022.
Opplæringen er utviklet i tett dialog med tillitsvalgte, og gjennomføringstallene viser at vi har truffet deres behov, avslutter Line Henriette Holten.
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene. Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.