Pålegges klimaansvar, men mangler ressurser

Det er fantastisk at vi har tilskuddsordninger vi kan benytte. Problemet er at vi ikke alltid har ressurser til å benytte dem, sier kommunalsjef Anders Halland i Nes kommune i Buskerud. Han representerer en liten kommune med i overkant av 3300 innbyggere, med store utfordringer innen skred- og flomforebyggende arbeid.

Hyppigere flomtopper

Gjennom Nes kommune renner Hallingdalselva, med stor vannføring. – Selv om Hallingdalselva er regulert, kommer flomtoppene oftere enn tidligere, sier Anders Halland. Det som var 200-årsflommer, må man være forberedt på at blir 50 års-flommer fremover. Senest i mai 2018 gikk Hallingdalselva langt over sine bredder, og førte til store vannskader på hus og dessuten erosjonsskader på infrastruktur.

– Den største utfordringen for oss er flom og skred. Problemene er særlig knyttet til sideelver der vannstanden plutselig går opp og ned. Mye hytteutbygging skaper også nye problemstillinger i forhold til vannføring i høyereliggende områder.

Ifølge Halland har kommunen kompetanse på arealplanlegging, men ingen stillinger som er dedikert til klimaforebygging og tilpasning. – Det viktigste forebyggende tiltaket vi gjør er gjennom planarbeidet i planavdelingen. Kommuneplaner må for eksempel være oppdatert i forhold til NVEs anbefalinger.

Tiltak stjeler tid fra andre oppgaver

Tidligere år har Nes kommune fått bidrag til flomvei og skredvurderinger gjennom en tilskuddsordning fra NVE.  – Problemet er at vi ikke alltid har ressurser til å benytte dem. Skal vi gjennomføre kompetansekrevende tiltak, må vi leie inn konsulenter.

– Dette krever bestillerkompetanse og gjennomføringskompetanse. Halland anslår at jobben for å gjennomføre et flomforebyggede tiltak (planlegge, utlyse, bestille konsulentarbeid og gjennomføre) krever 10-20 % av en stilling som egentlig er tiltenkt andre oppgaver i kommunen. Da må andre oppgaver vente.

Ifølge Halland er NVE en veldig viktig samtale- og samarbeidspartner for dem i flom- og skredforebygging. – Vi får god støtte og veiledning fra dem. Problemet for oss er imidlertid å kunne sette av ressurser til gjennomføring av tiltak. Jeg er betenkt på fremtiden hvis nasjonale myndigheter kommer med ytterligere forventninger til skred- og flomforebyggende tiltak enn i dag. Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skal bli i stand til å innfri disse og samtidig skjøtte de andre oppgavene ut fra det vi har av ressurser i dag. Dette har jeg inntrykk av at nasjonale myndigheter ikke har tatt inn over seg.

Ifølge kommunalsjef Anders Halland i Nes kommune i Buskerud krever flomtiltak ekstra ressurser som nå gjør at andre oppgaver må vente.

Anta Verpe Dyrrdal leder Norsk Klimaservicesenter som gir et samlet naturvitenskapelig beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Gir kommunene det faglige grunnlaget

– Kommunene har et stort ansvar for å drive klimaforebyggende arbeid. Det er i kommunene arealplanleggingen gjøres, sier Anita Verpe Dyrrdal fra Meteorologisk institutt. Hun leder Norsk Klimaservicesenter som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret. Hovedbrukerne av tjenestene til Klimaservicesenteret er kommunene.

Anta Verpe Dyrrdal leder Norsk Klimaservicesenter som gir et samlet naturvitenskapelig beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Senteret skal gi det naturvitenskapelige beslutningsgrunnlaget for klimatilpasning i Norge. – For eksempel gir senteret ut klimapåslag, som skal brukes på toppen av dimensjonerende verdier for flom og nedbør. Dette for å ta hensyn til klimaendringene, altså for at skaderisikoen ikke skal øke i et endret klima.

Dyrrdal opplever at ressurser og økonomi er en utfordring særlig i små kommuner. – Noen har kanskje bare en halv stilling som håndterer dette området i tillegg til andre oppgaver. Ofte er arbeidet prisgitt at det finnes en person som er aktiv og engasjert, og for eksempel aktivt benytter nettverk med andre kommuner gjennom KS.

Varmere, våtere og villere

– Ifølge klimafremskrivningene vi lager, ser vi at det er de kortere og mer intense nedbørsperiodene som vil øke mest. Dette gjelder typisk de intense sommerbygene vi har hatt de siste årene. De er drevet av høy temperatur og høy fuktighet i lufta, sier Dyrrdal.

– For bygg og anleggsbransjen er det vann som blir den største utfordringen å håndtere, sier hun. Det kan ofte handle om direkte skader pga overvann som trenger inn i kjellere og grunnetasjer. I tillegg vil råteindeksen øke i et våtere klima. Dette er det veldig mange eldre bygg som er utsatt for.  Veldig mange bygg er ikke dimensjonert for å ta unna de vannmengdene som kommer i fremtiden, raskt nok.

Dyrrdal oppfordrer alle kommuner til å sette seg inn i Klimaprofilen for sitt fylke, og diskutere hva dette betyr for sin kommune. – Det er viktig å se Klimaprofilen i sammenheng med Klimahjelperen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og den nye veiledningen til statlige planretningslinjer (SPR) om klimatilpasning som nettopp kom fra Miljødirektoratet. Ta kontakt gjennom nettsiden vår, så svarer vi veldig gjerne på spørsmål. Vi kan også bidra med tilrettelegging av data utover det som ligger på nettsidene våre, sier Anita Verpe Dyrrdal.

Tekna utfordrer myndighetene

Styreleder i Tekna klima, som er Teknas fagnettverk inn klima, Rasmus Benestad er ikke overrasket over virkelighetsbeskrivelsen til kommunalsjefen i Nes kommune i Buskerud. – Det er tankevekkende at Halland kaller det en utfordring i seg selv å nyttiggjøre seg tilskuddsordninger – av mangel på ressurser.

Rasmus Benestad, styreleder i Tekna klima

– På grunn av hyppigere utbrudd og store endringer lokalt i klimaskapte hendelser, er det et stort behov for klimatilpasninger og forebyggende aktiviteter i kommunene. Kommunenes faglige kompetanse er imidlertid svært varierende – det er vanskelig å få tak i de rette, og det er stort behov for kompetansepåfyll, sier Rasmus Benestad.

Tekna klima mener at det ikke kan avhenge av enkeltpersoner og kommunestørrelse hvor godt rustet en kommune er mot klimaendringene. – Det hjelper lite med gode rapporter, klimaprofiler og planretningslinjer fra fagmiljøene, hvis det ikke er ressurser i kommunene til å innarbeide dem i planlegging og ta dem i bruk.

– Klimatilpasninger haster – vi må få langt mer profesjonell bistand fra sentrale myndigheter for å kunne drive godt forebyggende arbeid lokalt. Tekna vil utfordre myndigheten til å se nærmere på hvilken bistand kommunene trenger og hvordan disse kan nyttiggjøre seg de tilskuddsordningene som foreligger, sier Rasmus Benestad. Han mener at det bør vurderes å etablere kursing, verktøy og fagpersoner som kan bistå kommunene.

Ifølge Miljødirektoratet koster skader fra overvann alene mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner hvert år.

Les også Selv om du gjør alt riktig, kan du måtte erstatte naboens hus.

Hvordan bygg og anleggsbransjen møter klimarisiko blir tema under Kursdagene i Trondheim.