– Oppfattes som naturlig med få kvinner i IKT-fagene

Noe av det mest problematiske er at mange oppfatter kvinners underrepresentasjon i IKT-fagene som naturlig. Det sier seniorforsker Hilde G. Corneliussen som leder forskergruppen Kjønn, mangfold og teknologi ved Vestlandsforskning.   

Norge følger i dag en internasjonal trend der jenter og kvinner utgjør mindretall i IKT-studier, -yrker og fritidsaktiviteter.

Økende grad av digitalisering skaper økt behov for IKT-kompetanse, noe som gjør det stadig mer aktuelt å få flere kvinner inn i slike yrker. 

Blir ikke invitert

Ifølge Hilde G. Corneliussen ligger det inngrodde sosiale mønstre bak utdanningsvalgene til jenter og gutter. Hun har forsket på kjønn og rekruttering til teknologifag siden 1997, blant annet ved empiriske studier gjennom mange år basert på intervjuer med kvinner, lærere, foreldre, organisasjoner og bedrifter. Deriblant inngår en spørreundersøkelse i 2021 med nær 700 kvinner i alderen fra 16 til 36 år som studerer realfag/teknologifag.

Jenter oppdager kanskje at datafag er gøy mye senere enn gutter og får en slags "strafferunde"

Den viser blant annet at jenter i mindre grad enn gutter blir invitert eller aktivt oppmuntret til å vurdere IKT-fagene, og at gutter ofte antas å ha et langt forsprang ved at de har holdt på med dataspill fra ung alder. Ifølge forskning som Corneliussen og hennes kollegaer har gjort, kan veien inn i teknologifagene fremstå som mindre tydelig for kvinner, og mange jenter velger derfor kjønnstradisjonelle utdanninger.

Ifølge tall fra Samordna opptak var det 25 500 kvinner som hadde helsefag som førstevalg i 2022 til høyeskole og universitet , mens bare 2000 kvinner hadde informasjonsteknologi som førstevalg.

– Hører jeg til der?

– Hvis de bare ser menn, vil mange jenter stille seg spørsmålet om de hører til i teknologifag og -yrker. I valget mellom for eksempel helsefag og teknologifag, oppleves helsefagretningen som en lettere gjenkjennelig vei der de også får følge av mange venninner, mens veien til teknologifagene oppleves som en mindre kjent vei. Jentene vet ikke helt hva det er og hvordan de kommer dit.

Corneliussen kaller det en «strafferunde» for mange jenter når de flere år senere enn gutter, og gjerne ved en tilfeldighet, oppdager at det er gøy å programmere eller jobbe med datafag.

Seniorforsker Hilde G. Corneliussen har forsket på kjønn og rekruttering til teknologifag i mer enn 25 år. Hun mener jenter i mye større grad enn gutter trenger å oppmuntres til å velge teknologifag.

Sorg over uoppdaget fag

– Forskningen vår viser at teknologi ikke blir et alternativ for mange jenter før noen inviterer dem til å bli kjent med det. Når det først skjer, opplever noen av dem nesten en sorg over at de ikke har oppdaget disse fagene før.

Ifølge Corneliussen er det ikke noen tvil om at unge kvinner er interessert i teknologi – akkurat som unge menn, og ut fra mange av de samme motivasjonsfaktorene. Men jenter har andre veier inn til teknologi, og kommer ofte i gang med fagene mye senere enn guttene. Noen oppdager datafagene først etter at de er i gang med andre studier.

– En kvinne vi intervjuet i undesøkelsen fortalte for eksempel at hun fikk en aha-opplevelse under et introduksjonskurs i programmering, som hun ikke visste at hun måtte ha. Hun opplevde at programmering var det morsomste faget av alle, og skiftet derfor over til å studere informatikk det neste studieåret.

– Andre som har siktet mot helsefag, har oppdaget at IKT-fag også er morsomt, og at det ikke behøver å være noen motsetninger mellom dem, men snarere at tema som helse og teknologi fint kan kombineres. Dette gjelder også de fleste andre fag. «Jeg er interessert i verden, og teknologi er en stor del av verden», uttalte en av kvinnene i undersøkelsen.

Skolene må oppmuntre

– Generelt velger veldig få kvinner IT-fag på videregående. Blant kvinnene i vår undersøkelse som studerer IKT-fag, var det mange som har hatt IT-fag på videregående. Men i spørreundersøkelsen svarte bare 40 prosent at de hadde opplevd å bli oppmuntret til dette av lærere, forteller Hilde Corneliussen.

Er det likestilling å behandle alle likt, hvis utgangspunktet er ulikhet?

Hun mener at det må skje mye mer i skolene for å invitere og oppmuntre jenter til datafagene.

– Det er en utfordring at skolen ikke synes å følge noe enhetlig opplegg for dette. Særlig fordi undersøkelsene våre viser at det har en positiv effekt å ha IT-fag på skolen før høyere utdanning. Og jentene trenger oppmuntring og å få kunnskap om teknologifagene mye mer enn guttene.

Ifølge Corneliussen er det et paradoks og en ond sirkel at jenter som ikke uttrykker interesse for teknologi oppfattes som mindre interessert. Da blir de i mindre grad invitert til teknologiarenaer, og da får de mindre innsikt i teknologi.

– Undersøkelsene våre viser at interesse for teknologi er hverken tilstrekkelig eller nødvendig for å studere IKT. En interessant gruppe som illustrerer dette, er de kvinnene som havner på teknologifag nærmest ved en tilfeldighet, uten at de hadde noen interesse eller ambisjoner om å studere teknologi. Likevel endte de opp der – og oppdager at de elsker det.

Godtar tingenes tilstand

– Selv om vi i Norge ser bred aksept av likestilling som mål, så blir ikke mannsdominansen i teknologutdanninger og -yrker oppfattet som et brudd med likestillingsnormen, og derfor godtas tingenes tilstand, ifølge Corneliussen.

– Til og med lærere vi har snakket med viser til at jenter kan velge fritt, og i intervju med IT-bedrifter møtte vi uttalelser som «Vi har allerede likestilling, vi behandler alle likt.»

– Men er det likestilling å behandle alle likt, hvis utgangspunktet er ulikhet, spør Corneliussen.

«Ingenting vi kan gjøre»

Corneliussen mener at ansvarsforskyvning og en oppfatning av at det ikke er noe vi kan gjøre, er en utfordring.

 – Selv om likestilling er en akseptert norm, glipper det i teknologiområdet fordi det er uklart hvem sin oppgave det er å skape endring.

Men forskningen fra Corneliussen og kollegaer viser også at det virker å gjøre noe.

Hvor er heiagjengen?

 «Jenter og teknolog» er et prosjekt som NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har samarbeidet om og som Corneliussen har vært med å evaluere.

Her fant de at rollemodeller er viktig for jenter. Og ikke bare de som blir hentet fram i ulike rekrutteringskampanjer.

– Vi har sett at unge kvinner som programmerer og som ikke har så mange kvinnelige programmere rundt seg, ofte finner rollemodeller på internett og følger dem på sosiale medier som Instagram og blogger.

For å snu trenden med mannsdominerte teknologifag etterspør Corneliussen «heiagjengen» som kan motivere, introdusere og motivere flere jenter til IKT-fagene.

– Alle kan bidra her, familie, venner, skole og media. Uttrykket «It takes a village to raise a child” kan brukes på dette området også, sier hun.

Redde verden med IKT-fag?

I Tekna utgjør fagretningen IKT den største medlemsgruppen på 20 400. Kvinner med IKT som fagretning utgjorde i 2022 om lag 19,9 prosent av disse. Sammen med Marinteknikk og Maskinteknikk er dette den laveste andelen kvinner. Den høyeste andelen kvinner er på fagretning Biologi med i overkant av 66 prosent.

Til sammenligning har den nest største gruppen Bygg og anlegg med 12 665 medlemmer en kvinneandel på 27,9 prosent.

Ser man på rekrutteringen blant de unge, er andelen kvinner høyere. Blant studentmedlemmene i Tekna er kvinneandelen for fagretningen IKT nå litt under 30 prosent.

Visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø, vokste opp på gård og studerte kybernetikk ved NTNU. Hun mener det er viktig at alle typer mennesker er med på å utvikle teknologi for alle, uansett kjønn, legning, alder og etnisitet.

Visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø studerte selv kybernetikk. Det er ikke et rent IT-fag, men inneholder mye matematikk, data og elektro.

– For meg har teknologi alltid vært kult. Jeg vokste opp på en gård, og som skikkelig pappajente var jeg alltid interessert i hvordan maskiner og utstyr virket, hva som var grunnen hvis de ikke virket og hvordan man reparerte dem, sier Haugsbø.

Hun visste allerede fra 7. klasse at hun skulle bli sivilingeniør. Foreldrene oppfordret henne også til å velge de mest teoretiske realfagene på videregående for å holde alle studiemuligheter åpne.

– For meg var det en selvfølge, men det kan være annerledes for andre.

I likhet med Corneliussen tror også Haugsbø at det ligger noen sosiale normer bak utdanningsvalg til unge.

For noen er det vanskelig å se koblingen mellom datafagene og det å «redde verden"

– Vi har nok vært flinkere til å dytte guttene i teknologiretning enn jenter, sier hun.

At jenter ikke velger IKT-fag i så stor grad som gutter tror hun kan ha noe med å gjøre at mange jenter er veldig opptatt av å bidra med noe som gjør verden bedre, kanskje noe som har med bærekraft eller miljø å gjøre.

– Mange jenter synes kanskje det er vanskelig å se koblingen mellom disse fagene og det å «redde verden".  

Hun tror det fortsatt ligger noen sosiale normer og ulmer, som forteller at jenter liksom skal være så omsorgsfulle, stille og ordentlige, mens gutta kan være mer rabagaster.

Smitter fra foreldre

– Vi må bli flinkere til å fremsnakke realfagene tidlig for ungene. Dessverre smitter det over på barn når foreldre selv har opplevd at realfagene er vanskelige. Noen anbefaler nok at ungene ikke velger vanskelige fag, med argument om at de ødelegger snittet sitt.

– Jeg skulle ønske foreldre var bedre på å si at du må øve og jobbe. De færreste forstår ting med en gang.

Haugsbø peker på det store behovet for teknologer i fremtiden.

Hun ønsker at vi som samfunn skal bli flinkere til å presentere realfagene både for jenter og gutter. 

– De fleste nye løsninger er digitale eller digitale sammen med et fysiske elementer. Vi trenger alle typer mennesker for å kunne utvikle teknologi for alle, uansett kjønn, legning, alder og etnisitet.

Hun mener det finnes nok av eksempler på at teknologien ikke er tilpasset kvinner eller for eksempel diskriminerer folk med mørk hudfarge.

– Det er vanskelig for en «hvit mann» å forestille seg hvordan det er å være en mørkhudet kvinne, for å sette det litt på spissen.

Satser på STEM

Tekna har sammen med NITO, Abelia, IKT-Norge, Fellesforbundet og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering nylig lansert et nytt felles realfagsinitiativ «STEM for fremtiden» som har som mål å få flere unge til å utdanne seg innen realfag og teknologi. STEM er den engelske forkortelsen for Science, Technology, Engineering and Mathematics.

– Noen barn blir interessert i teknologi med en gang. For andre tar det lengre tid. Satsingen handler om å bidra til forståelse av teknologifag og hva man kan bruke dem til.

Haugsbø understreker hvor viktig det er med kompetente lærere.

– De må ha tilgang på gode virkemidler for å kunne flette teknologi inn i flere fag og få mer selvtillit i forhold til teknologi. Noe av det som ligger i STEM-satsingen er å kunne bidra med programmerbare leker, kursing og øvelser for elever og lærere for bruk i lek og praktisk læring.