Ønsker klimapenger – ikke krav

Ønsker klimapenger – ikke krav

 «Kommunene bidrar for lite til klimamålene» er tittelen i en artikkel i Tekna Magasinet om kommune-Norges bidrag til å nå klimamålene. Kommunesektorens organisasjon KS er uenig.

– Kommunene har gjort mer med utgangspunkt i frivillighet enn noen kunne forvente. Kommuner er heller ikke en egen utslippssektor slik som for eksempel landbruk og industri. Statlig sektor la første gang frem en såkalt grønn bok med statsbudsjettet i 2022, mens mange norske kommuner har jobbet med klimaplaner og klimabudsjetter i lang tid, sier fagleder for klima i KS, Kjetil Bjørklund.

Miljødirektoratet etterlyser flere virkemidler

Mange kommuner har i liten grad utnyttet mulighetene de har for å redusere klimagassutslipp og bidra til oppfyllelse av Norges klimamål, skriver Miljødirektoratet i en fersk rapport om klimatiltak i Norge.

Prosjektleder Kirvil Stoltenberg i Miljødirektoratet er likevel enig i at mange kommuner gjør mye bra for å redusere utslipp.

– Kommunenes lovpålagte oppgaver prioriteres som oftest over frivillige klimaoppgaver, og vi har stor respekt for at kommunene skal løse mange oppgaver. Vi jobber tett med kommuner og vi erfarer at det ikke står på viljen, men at det er behov for flere virkemidler. Lovfestede krav og økt støtte til klimatiltak er eksempler på mulige virkemidler for å fremme kommunenes klimaarbeid.

Tror ikke på lovfesting

Kommunenes evne og vilje til å bidra til lavutslippssamfunnet må styrkes, skrev Klimautvalget 2050 i sin offentlige utredning.

Trange budsjetter kan medføre at frivillige oppgaver nedprioriteres, og derfor anbefalte utvalget å lovfeste kommunenes ansvar for å bidra til et lavutslippssamfunn. Bjørklund i KS ønsker en annen prioritering.

– Jeg tror ikke at en lovfesting av krav og ansvar om at kommunene skal utarbeide og vedta klimamål og planer og tiltak, er det som vil bidra mest til flere klimatiltak i kommunene. De fleste kommuner og fylker har for lengst satt seg ambisiøse mål og laget planer. Gode klimatiltak medfører imidlertid ofte merkostnader, som må dekkes. Elferjene er et godt eksempel på dette. Derfor er det størst behov for å oppskalere virkemiddelapparatet. 

75 tiltak for utslippskutt

Miljødirektoratet har foreslått 75 tiltak som kan gjøre norske utslipp 63 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990. I 64 av de 75 tiltakene kan, bør eller må kommunene bidra for at Norge skal oppnå hele utslippskuttet.

På spørsmål fra Tekna Magasinet om hvordan Regjeringen vil fremme at kommunene bidrar mer til klimamålene, svarer kommunal- og distriksminister Erling Sande (Sp) følgende, hvorav lovfestede krav ikke blir nevnt:

– Regjeringa har tillit til at kommunane både ynskjer og evner å gjere ei innsats i klimasamanheng. Vi vil likevel legge til rette for dei, og jobbar mellom anna med å gje dei eit godt handlingsrom i klimaarbeidet. Kommunane vil bidra i omstillinga og det skal vi hjelpe dei med å gjere gjennom gode arbeidsverktøy, gode kunnskapsgrunnlag og effektiv rettleiing.

Krav til byggeplasser og ferjer?

Ifølge Miljødirektoratet er det flere pågående nasjonale prosesser for kommunenes klimaarbeid. Reviderte planretningslinjer for klima og energi samt arealbruk og mobilitet har vært på høring.

Kravene til å vektlegge klima og miljø i offentlige anskaffelser er styrket fra 2024. Kommunal hjemmel til å stille krav til utslipp fra byggeplasser er utredet, og minimumskrav til utslipp fra kommunenes egne byggeplasser er under utredning.

 I tillegg er det utredet krav til utslipp fra ferjer og hurtigbåter.