Oljemaster i klimakamp

Tekna Magasinet har for femte året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer. Her presenterer vi mastervinneren i faggruppen Geofag:

1. Dere er vinnere i geofag for fjerde året på rad og gjør åpenbart svært mye riktig. I fjor uttrykte dere en målsetting om å oppnå bedre tilbakemeldinger på indeksene for medvirkning og tilbakemelding. Dere har lykkes med forbedring for medvirkning, men indeksen for tilbakemeldinger til studentene er blitt svakere enn i fjor. Hvorfor er det blitt slik?

– Dette er et interessant spørsmål, ettersom vi har hatt et økt fokus på tilbakemeldinger fra studentene siden i fjor. Vi er selv overrasket over at vi har fått lavere resultat på dette punktet. I år har studentgruppen i undersøkelsen vært noe annerledes da enkelte har vært syke, eller forsinket i studiet av personlige grunner, så vi lurer på om dette kan ha påvirket resultatet, selv om svarprosenten var 100 prosent. Det kan ha vært tilfeller hvor vi har mistet litt koordinering med studentene, eller noen av foreleserne har vært opptatt med sidegjøremål, spesielt våre deltidsansatte, og responstiden og kvantiteten på tilbakemeldingene ble påvirket negativt. Som tidligere år, vil vi diskutere tiltak for å forbedre oss, ikke bare innenfor «tilbakemelding», men også i de andre parameterne i undersøkelsen.

2. I hvilken grad har klimadebatten påvirket opptakskravene og innholdet på deres masterprogram?

– Masterprogrammet er blitt påvirket av den drastiske nedgangen i lokale studenter som kommer fra vårt eget bachelorprogram, og andre bachelorprogram i Norge. Dette er et nasjonalt problem. Reduksjonen av studenter på masterprogrammet vårt startet i fjor og situasjonen er forverret i år.

– Masterprogrammet vårt fokuserer på karakterisering av undergrunnen, ikke bare petroleum. I emnene drøfter vi viktigheten av energimiks, klimaendringer og utslippsreduksjon. Hovedmålet er å utvikle studentenes kritiske tenking for å kunne forstå disse utfordringene; hvordan kompetanse om undergrunnen er sentral for å finne løsninger, for eksempel termisk lagring, Co2-lagring og geotermi, for et av menneskehetens mest utfordrende problem.

– Vårt institutt har endret navn, og har hatt en fokusendring fra petroleumsteknologi til energiressurser. Dermed har vi ekspandert vårt fokusområde til flere andre energiressurser enn bare petroleum. Vi har pågående diskusjoner om hvordan vi kan tilpasse bachelor- og masterprogrammene våre for å kunne imøtekomme dagens energiskifte og samfunnsmessige behov på en god måte. Vi har allerede endret vårt bachelorprogram, fra petroleumsgeologi og reservoarteknologi til geo-og energiressurser. Dette nye bachelorprogrammet starter i august og vi arbeider nå med å ansette en ny professor innenfor energiressurser.

3. I hvilken grad vil og kan deres studenter bidra til å finne nye løsninger for energibehovet i dagens og fremtidens samfunn?

– Kunnskap om undergrunnen og bergartskarakterisering er sentralt for avkarboniseringen og utvikling av teknologier for termisk lagring i undergrunnen, Co2-lagring og geotermisk energi. Undergrunnen vil også gi mineraler som kreves for det grønne skiftet, for eksempel dem som anvendes i vindmøller og batterier. Enhver seriøs og ansvarlig energiovergang må involvere geovitere med en solid kunnskap om undergrunnen. Våre kandidater har akkurat denne profilen og er på denne måten de grunnleggende aktørene i arbeidet med å finne nye løsninger for energibehovet i dagens og fremtidens samfunn.

– Et av våre fokusområder er CO2-lagring, hvor vi har kompetanse fra Nasjonalt IOR-senter. Vi har også en viss kompetanse på geotermiske systemer og gruvedrift. Vi planlegger å inkludere flere av disse fagområdene i masterprogrammet i Petroleum Geosciences Engineering til neste år, slik at våre studenter får solid faglig kunnskap om undergrunnen for å takle dagens klima- og energiutfordringer. Videre beveger vi oss inn i andre geovitenskapelige områder som geoteknikk og arkeologi, utvikling av måleinstrumenter, og ekspertise i geofysikk nær overflaten.