Her sletter de 3000 år gammel historie med slegge

Mange av de første sivilisasjonene vi vet om finner vi i Midtøsten og landene rundt. Ødeleggelser, stjeling og klimaendringer sørger for at vi stadig mister flere av disse viktige puslebitene i historien din og min.

– Én ting er jo alt som går tapt av kunnskap om fortiden.

Organisasjoner som Den islamske stat (IS) og Taliban har i flere år ødelagt og solgt mye av kulturarven. Global oppvarming sørger for at klimaet endrer seg. Da blir skjøre gjenstander eksponert for nye temperaturer, luftfuktighet samt generelle vær- og vindforandringer.

Å få gjenstandene inn under kontrollerte forhold, kan være en av løsningene. Senere i saken forteller Håvard Lystrup og Christian Nielsen i BEV/ART, hvordan de bruker sensorer til å bedre bevaringen av den norske kulturarven. De mener klimaendringer er en stor fare for gamle viktige gjenstander og bygg som er utendørs. 

I Midtøsten er det alt fra store bygninger, eldgamle statuer og tavler til mindre gjenstander fra blant annet buddhismen, det gamle Egypt og den antikke kulturen som blir borte fra historien. 

– Det er forferdelig å se. Én ting er jo alt som går tapt av kunnskap om fortiden. Vi har alle en felles fortid.  Ikke bare er det noe som ødelegges for oss som forskere, men fortiden blir tatt fra deg. Det er en forferdelig tragedie dette her.

Det forteller Axel Christophersen, som er professor i historisk arkeologi ved NTNU, og blant annet har jobbet med dette i Afghanistan. 

–  Det som satte fokuset på Afghanistan og ødeleggelse av kulturminner som en strategi blant terrorgrupper, var da Taliban sprengte Buddha-statuene i Bamiyandalen i 2001.

BLE ØDELAGT; Denne gigantiske statuen av Buddha ble ødelagt tidlig på 2000-tallet. Foto: Wikipedia.

Flere tusen år gammel historie forsvinner

Den ene statuen var over 50 meter høy og den andre var litt mindre. Begge var fra 500-tallet. De var kjent over hele Sentral-Asia. 

– Dette er et trangt dalføre som ligger midt i Afghanistan, her har de siden år 500 e.Kr. hugget ut mange store Buddha-statuer. To av disse var veldig kjente, og nominert til UNESCOS verdensarvliste. De tilbød også penger for å bevare statuene, uten suksess.

– Mullah Omar, lederen av Taliban den gang, har sagt i ettertid at ved å sprenge statuene, viste de at det er de som bestemmer over området. Så det var en måte å ydmyke vesten på, og vise hvor lite makt de hadde i Afghanistan.

– Det er akkurat det samme argumentet IS brukte da de sprengte det romerske tempelet i Palmyra i Syria i 2015, sier Christophersen. 

Denne ødeleggelsen fikk også Christian Nielsen med seg.

– Det er veldig trist hver gang jeg ser noe bli ødelagt, det er ikke bare å lage noe nytt av noe som potensielt er flere tusen år gammelt. Det er laget til sin tid og sin kontekst, og forteller en veldig viktig del av historien, om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi trodde på.

– Det var en arkeolog som het Khaled Mohammed al-Assad som ikke ville forlate Palmyra når IS angrep. Han ble henrettet, og er i ettertid blitt sett på som en helt av alle som bryr seg om kulturminnebevaring, sier Nielsen.

Axel Christophersen forteller at det er samme argumenter for ødeleggelse som brukes i dag.

– Ja det er mye av det samme som går igjen. Kulturminner er truet i konfliktområder over hele verden. De henger sammen med identiteten til innbyggerne. En synliggjøring av landets historie. Å ødelegge disse er en måte å bryte ned identitet, motstand og kampvilje.

Han peker på tre årsaker til tapet av kulturarven:

• Ødeleggelse for å vise makt, samt ydmyke vesten.
• Plyndring av fattige, og til penger for krigføring.
• Klimaendringer.

JOBBET I AFGHANISTAN: Axel Christophersen er her i det arkeologiske feltet Mez Aynak, som ligger sør for Kabul. Foto: Privat.

Får lokalbefolkningen til å plyndre

Mye av historien befinner seg under bakken. Christophersen forteller at Taliban flere ganger har oppfordret folk til å plyndre arkeologifelt for antikviteter. 

– Så har de solgt de det videre til nettverket sitt i andre land. Dette er noe av det mest inntektsbringende man kan gjøre i dag, ved siden av våpen- og narkotikahandel. 

– Et eksempel er i nord hvor det har vært mange rike nomadestammer, Alexander den store hadde også med seg en hær på over 100 000 mann gjennom Afghanistan. Flere av disse bosatte seg i en by nord i Afghanistan som heter Ai Khanum- Her er det gjort store arkeologiske funn, mye gull.

– De snakker om at de skal jobbe sammen med militære.

– Disse feltene blir kjent av lokalbefolkningen og plyndret over tid. I Afghanistan er folk lutfattige og vel så det. Å skaffe og selge antikviteter kan gi dem penger. 

Konflikter i verden er en ting, men med tanke på klimaendringene finnes det metoder for å redde det som er igjen av utsatte kulturminner.

– Man burde kanskje fått gjenstandene inn på museum med tanke på hvor mye klimaet endrer seg?

– Ja det hadde jo vært det beste. UNSESCO gjør allerede mye for å utvikle kompetanse og restaurering av gjenstander og bygg som burde reddes, over og under bakken.

– De snakker om at de skal jobbe sammen med militære, for eksempel i Irak. Hvor man kan finne det gamle Sumerriket og Babylon blant annet. Men dette har vært meget omstridt og kan oppleves som at kulturvernmyndighetene er en del av krigføringen, hvilket de jo ikke er.

Han forteller at de også oppdaterer museene på bevaringskompetanse og digitalisering. Samt sikkerhet på museene og de arkeologiske feltene. Museer er ofte det første som blir plyndret under en konflikt.

– Samtidig får lokalbefolkningen mer informasjon om lokale kulturminner. Det handler mye om å bevisstgjøre lokalbefolkningen, som må spille en viktig rolle i bevaringsarbeidet. Hvis de ikke har kunnskap om dem, så ser de kanskje ikke verdien i dem heller, sier han.

VIL FORLENGE LEVETIDEN TIL KULTURMINNENE: Håvard (venstre) og Christian (høyre) håper at optimaliserte forhold vil forlenge levetiden til kulturminner i Norge og Utlandet. Her sammen med Erik Markestad som jobber i KODE i Bergen. Foto: Privat.

– Halvparten av kulturminnene for dårlig oppbevart i Norge

Håvard Lystrup og Christian Nielsen forteller at det har vært et teknologisk etterslep på bevaring i Norge i mange år.

– Man har ikke visst hvor kritisk det har vært for gjenstandene. Det er dessverre altfor mange steder i Norge slike gjenstander oppbevares på en ikke-tilfredsstillende måte. Ifølge Kulturrådets rapporter, kommer det fram at oppimot halvparten av kulturminnene i Norge oppbevares under forhold som ikke er tilfredsstillende. Det skyldes både tilstanden på byggene, og at man ikke har god nok oversikt over inneklimaet, sier Nielsen.

– Vi har mye å ta vare på i Norge.

De mener gode sensor-systemer vil sikre at gamle gjenstander ikke ødelegges av dårlige lysforhold, feil temperatur eller fuktighet.

– Vi bruker små trådløse sensorer til å logge luftfuktighet og temperatur. Man setter disse sensorene på alt fra malerier til skulpturer, og så får du god oversikt til pc eller en app på mobilen med analyser. Om inneklimaet endrer seg får du en alarm. Dessuten får innendørsklima-anlegget beskjed direkte fra sensoren om å stille seg inn.

KONTROLLERER FORHOLDENE: Med sensor på gjenstandene kan man lettere regulere forholdene til de viktige gjenstandene. Foto BEV/ART.

– Du sparer tid og arbeid, en 30 prosent stilling på et museum blir kanskje redusert til en fem-prosent stilling. Og du reduserer risiko for at noe går galt, sier Lystrup.

Det kan for eksempel gjelde altertavler fra middelalderen. Når det er malt på treverk, som utvider seg og trekker seg sammen med et ustabilt klima, fører det til sprekker i maleriet.

– Ulike materialtyper trenger forskjellige nivåer av temperatur og luftfuktighet. Arkeologisk metall bør oppbevares tørt, og oljemalerier bør oppbevares fuktigere for å unngå at det tørker og slår sprekker. Men ikke for fuktig heller, da kan det komme mugg. Vi jobber derfor med å integrere den konserveringsfaglige forskningen i systemet vårt, sier Nielsen.

Nå jobber de med å selge inn systemet til museer i Norge og utlandet.

– En stor utfordring vi har i landet, er at vi har mange gamle flotte kirker med mye inventar fra middelalderen som er truet.

– Det er store lokale variasjoner i et bygg. Et maleri trenger en type forhold, men en skulptur fem meter lengre bort trenger kanskje noe annet. Det kan være 10 prosents luftfuktighetsforskjeller innad i et rom, sier Lystrup.

Den norske kulturarven har også fått en god nyhet fra sentralt hold. På grunn av 1000-års jubileumet til slaget på Stiklestad i 2030, har Stortinget vedtatt å bruke mye penger til å sette i stand kirkebyggene, samt sikre gjenstandene på innsiden.

– Vi har mye å ta vare på i Norge. Vi har helt unike bygninger og gjenstander fra middelalderen og vikingtiden. Og fra nyere tid er vi naturligvis stolte av Edvard Munch som også er godt kjent i utlandet, sier Nielsen.