Ny nedtur for norske realfag
De nye TIMSS-resultatene viser en ny svak nedtur for utviklingen i norske realfag. Rundt 4 av 10 presterer på de laveste nivåene på ungdomstrinnet for både matematikk og naturfag.
På barnetrinnet har det vært en signifikant tilbakegang i resultatene for norske elever i både matematikk og naturfag fra TIMSS 2019 til 2023, mens det ikke er signifikante endringer på ungdomstrinnet. Det er konklusjonen fra den norske kortrapporten om resultatene. Se de interaktive kartene under og tabellene nederst i saken med utviklingen fra 2019 til 2023.
I naturfag presterer de finske og svenske elevene langt over de norske i TIMSS 2023. I matematikk presterer de norske og finske elevene på samme nivå, mens de svenske elevene presterer høyere, skriver Tekna i en pressemelding.
– Det er bekymringsverdig at norske elevers resultater både i matte og naturfag stadig blir svakere. Dette er nok et bevis for at tiden er overmoden for å handle dersom vi skal lykkes med å opprettholde den realfaglige kompetansen som Norge trenger fremover, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.
Les også Teknas reaksjon her
Matematikksenteret håper på ny satsing
Matematikksenteret er ikke overrasket over at den negative trenden for matematikk fortsetter.
– Tekna Magasinet omtalte i 2023 vår vurdering av at en tidligere norsk satsing på matematikk sporet av i 2018. Det har vært negative tall for nasjonale prøver, PISA og nå TIMMS. Sverige har derimot satset sterkt på matematikk, og der har det vært en tydelig oppadgående trend siden 2015. Vi håper nå at en ny satsing på realfag med mer praktisk og motiverende læring, skal gi resultater, sier leder av Matematikksenteret, Kjersti Wæge.
Algebra er et lyspunkt på ungdomstrinnet, mens en økt andel på de laveste nivåene er en nedtur.
– Det har vært en fremgang innen algebra på ungdomstrinnet, og det kommer etter en styrket prioritering av algebra de siste årene. På motsatt side er det 37 prosent som presterer på de aller laveste nivåene på ungdomstrinnet, opp fra 30 prosent i 2015. Det er flere som har gått fra middels til lavt, sier Wæge.
Naturfagsenteret håper på bedre skolemiljø
Sett i lys av et lavt norsk timetall i naturfag, mener Naturfagsenteret at norske elever presterer ganske bra, i et internasjonalt perspektiv.
– På barnetrinnet ligger vi ganske høyt, men med en liten nedgang fra 2019 til 2023, mens nedgangen på ungdomstrinnet ikke er signifikant. Hovedinntrykket er at norske elever presterer ganske bra i naturfag i et internasjonalt perspektiv, sier Sonja M. Mork, professor ved Naturfagsenteret.
Også Naturfagsenteret er bekymret for at flere elever presterer på de laveste nivåene.
– På ungdomstrinnet presterer 43 prosent av elevene på de to laveste nivåene i naturfag. Vi har sett den samme tendensen i flere andre undersøkelser, og det er bekymringsverdig. En forklaring kan være at vi ser en negativ utvikling i skolemiljøet. Vi er bekymret for både elevenes og lærernes motivasjon. Vi ser at mange naturfaglærere ønsker, men ikke får tilbud om etter- og videreutdanning, og vi mener det kan svekke lærernes motivasjon. For elevenes motivasjon så håper vi at den nye satsingen på praktisk læring vil bidra positivt, sier Mork.
Dette står TIMSS-tallene for
TIMSS er en forkortelse for Trends in International Mathematics and Science Study. Hensikten med TIMSS er å følge med på elevenes matematikk- og naturfagkompetanse (trend) og sammenlikne eget land med andre lands utdanningssystemer.
Fra 1995 til 2015 deltok Norge med elever på 4. og 8. trinn. I 2015 ble de norske målgruppene endret til elever på 5. og 9. trinn. Hovedbegrunnelsen var at norske elever på 4. og 8. trinn var ganske nøyaktig ett år yngre enn elevene i de andre nordiske landene.
Måleskalaene for matematikk og naturfag i TIMSS ble definert ut fra 1995-resultatene. Det internasjonale gjennomsnittet ble satt til 500 poeng og standardavviket til 100 poeng. Det er disse skalaene som brukes ved hver gjennomføring, men i dag kalles 500 poeng for skalamidtpunktet.
Resultater fra alle typer målinger er forbundet med usikkerhet. Se nærmere beskrivelse av måleusikkerhet og statistisk signifikans i den norske kortrapporten, eller på TIMSS hjemmesider.
Kilde: Kaarstein, H., Lehre, A.-C., Radišić, J. & Rohatgi, M. A. (2024). TIMSS 2023 Kortrapport. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.