Fra selskapsklubb til fagforening – starten på lønnsarbeidet
Markedet vil sørge for at dyktige ingeniører får høy lønn. Streik og lønnskamp er absolutt ikke noe for oss. Dette er oppfatninger som står svært ster...
NORSK INGENIØRFORENING I RIO: Ingeniør Harald Svein Sigmond tar i 1929 initiativ til stiftelsen av Norsk Ingeniørforening i Rio, som ved starten har 15 medlemmer (Foto: Wikipedia).
En konsekvens av dette er at foreningen både har etablert lokalavdelinger i utlandet, og også meldt seg inn i en rekke internasjonale ingeniørorganisasjoner for å påvirke politikk av betydning for medlemmene.
Utdanning fra utlandet
Allerede under etableringen av foreningen i 1874 er de første medlemmene svært internasjonalt orienterte, med utdanning først og fremst fra tyske utdanningsinstitusjoner. I 1910 tar Norges Tekniske Høiskole opp sine første studenter, og mange av disse reiser ut og får seg jobb i internasjonale virksomheter.
Hjerneflukt og kompetanseoverføring - ingeniører som kommer og ingeniører som går
Særlig i økonomiske nedgangstider flytter mange medlemmer til utlandet i kortere eller lengre perioder, og etablerer også lokalavdelinger av foreningen i flere land. Det er ikke uten grunn at bygglinjen ved NTH på 1920-tallet spøkefullt blir kalt «Den norske Amerika-linjen».
Mange til USA
Mer enn tusen norske ingeniører arbeider i USA på 1920-tallet; mer enn hundre bare i New York. Som det heter i en samtidig beretning i Teknisk Ukeblad, mulighetene er enorme:
«Lage elektrisitet av fossene i California eller av kullene i Pennsylvania. Bringe oljen op av jorden i Texas, lede den i milelange rør til kysten. Fange inn den naturlige gass i Arkansas og fylle den på trykkflasker av stål så man kan koke med den i landsbyer og på bondegårder i de fjerneste avkroker. Bygge skyskrapere i Chicago eller små middelalderhus av papp for filmen i Hollywood. Spende bro over et sund ved San Francisco eller bore en tunnel under Hudsonelven. Intet av dette avskrekker en norsk ingeniør.»
At mange norske ingeniører reiser til USA i kortere eller lengre perioder, er godt dokumentert, blant annet i Tekna Magasinet:
Norsk ingeniørhistorie i Amerika
Avdelinger i Afrika
FØRST UTE: Den første lokalavdelingen i foreningen som blir formelt etablert i utlandet, er N.I.F. Syd-Afrika avdeling, som etableres i Johannesburg på selveste 17. mai i 1937 (Foto: Tekna).
Den første lokalavdelingen i Den Norske Ingeniørforening som formelt etableres utenfor landets grenser, er N.I.F. Syd-Afrika avdeling, som dannes i Johannesburg den 17. mai 1937.
Norske ingeniører setter spor i Sør-Afrika
Senere dannes en lokalavdeling i Nairobi i Kenya, som primært består av NORAD-ansatte ingeniører som er engasjert i bistandsarbeid.
Norske ingeniører i Sør-Amerika
Men den aller første norske ingeniørforening på utenlandsk jord, blir etablert i Rio de Janeiro i Brasil allerede i 1929. Ca. 80 NTH-ingeniører arbeidet i kortere eller lengre perioder i Sør-Amerika, skriver Teknisk Ukeblad i 1934. Mer enn 50 av dem var uteksaminert i Trondheim i årene 1924-29. Ingeniør Harald Svein Sigmond tar i 1929 initiativ til stiftelsen av Norsk Ingeniørforening i Rio, som ved starten har 15 medlemmer. Foreningen blir aldri noen formell avdeling i Den Norske ingeniørforening, og den går senere over til å bli en norsk klubb.
På begynnelsen av 1930-tallet foreslår Teknisk Ukeblad at NTH bør tilby undervisning i fransk og spansk, på grunn av det betydelige antallet ingeniører som reiser ut for å finne arbeide. Man burde nok også foreslått portugisisk, da mange norske ingeniører på denne tiden også reiser til Brasil for å jobbe.
I en Indiana Jones-aktig beretning i Teknisk Ukeblad i 1934 skildres norske ingeniørers arbeid i brennende hete, ulidelig fuktig varme og blant alskens giftige kryp. -Mangen landmåler i Brasils og Bolivias indre kan fortelle om dagsmarsjer i vann til livet med instrumentene, eller insektsplagen til alle døgnets tider, heter det. Men alt er ikke bare helsvart. Den sydamerikanske arbeider er nemlig prektig å arbeide sammen med når han tas med det gode, blir det påpekt, selv om de lokale regneferdighetene ofte er beskjedne. En ingeniør forteller om hvordan han i Bolivia måtte anskueliggjøre det uhyre tall 5 som «summen av et oksespan plus et oksespan plus en enkelt okse.» I Teknisk Ukeblad blir det også trukket fram som en fordel for ingeniøren at «bygningskontroll ofte er ukjent eller illusorisk, så han kan realisere sine dristigste prosjekter.» (!)
Alle land i Sør-Amerika bærer spor etter norske ingeniørers arbeid. Særlig i Bolivia, Peru, Ecuador og Colombia er det mange bergingeniører som arbeider. I Brasil, Uruguay, Panama og Mexico er mange norske ingeniører engasjert i ulike utbyggings- og samferdselsprosjekter. I Argentina jobber norske ingeniører blant annet med landmåling og vei- og jernbanebygging. Mange forlater imidlertid verdensdelen i kriseårene 1931-32.
Krigsårene
Under siste verdenskrig blir det etablert flere lokalavdelinger av Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) i utlandet, blant annet i Canada, Storbritannia, Sverige og i krigsfangeleiren Schildberg i det nåværende Polen.
N.I.F. Toronto avdeling: Ingeniørforeningen i "Little Norway"
Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd
Bedre fremmedspråkundervisning
BOT OG BEDRING: Forsknings- og utdanningsminister Gudmund Hernes lover en kvantitativ og kvalitativ utvikling innen fremmedspråkopplæringen i det norske skoleverket etter foreningens utspill i 1992 (Foto: Terje Bendiksby, NTB).
Spørsmålet om fremmedspråkundervisning som Teknisk Ukeblad reiser på 1930-tallet, kommer opp igjen også i vår tid. På begynnelsen av 1990-tallet har foreningen flere hundre studentmedlemmer i Storbritannia, Tyskland og Nederland.Foreningen gjennomfører i 1992 en undersøkelse blant 120 av sine studentmedlemmer i disse landene, for å avdekke i hvilken grad fremmedspråkundervisningen i norsk skole er tilstrekkelig for å møte en studiehverdag i utlandet.
Undersøkelsen viser at tre fjerdedeler av utenlandsstudentene er misfornøyde med språkundervisningen i norsk skole. Mange av dem gir også uttrykk for at nivået på deres eksamen fra videregående skole blir lavt ansett ved utenlandske universiteter.
-Det må være et viktig mål for skoleverket å dyktiggjøre elevene til et internasjonalt arbeidsmarked, skriver foreningen i et brev til forsknings- og utdanningsminister Gudmund Hernes.
At en forening for sivilingeniører er opptatt av noe mer enn teknologi og naturvitenskap, vekker betydelig positiv oppmerksomhet i media.
Lover bot og bedring
- Det foreligger planer i departementet for internasjonalisering på alle skolenivåene. De fleste forslagene er ressurskrevende, og vi arbeider nå med å følge opp de planene som foreligger. Dette arbeidet går parallelt med de reformene som vi nå gjennomfører både i grunnskolen, i videregående opplæring og innen høyere utdanning, skriver statsråden i sitt svar til foreningen.
-Vi ønsker en kvantitativ og kvalitativ utvikling innen fremmedspråkopplæringen. Videre vil vi legge til rette for øket utveksling og deltagelse i internasjonale programmer, både for studenter og lærere, poengterer statsråden i brevet til NIF. -Vi stoler på statsråden og at det nå settes i gang tiltak som vil forbedre situasjonen, uttaler foreningen i en kommentar til statsrådens løfte.
FEANI
Den første internasjonale organisasjonen som foreningen melder seg inn i, er den europeiske ingeniørføderasjonen FEANI, som i dag heter Engineers Europe.
FEANI ble dannet i 1951 av en gruppe franske og tyske ingeniører, og NIF melder seg inn i 1966. Opprettelse av et europeisk ingeniørregister er et av FEANIs første arbeidsområder, for å lette overføringen av høyere teknisk arbeidskraft over landegrensene.
Foreningens tidligere president Ole M. Irgens blir president i FEANI i 1971. Han blir først visepresident fra 1970, hvor han etterfølger foreningens generalsekretær Arne Nagell, som i to år er visepresident og formann i FEANIs undervisningskomite.
LUFT UNDER VINGENE: Foreningen melder seg inn i den europeiske ingeniørorganisasjonen FEANI i 1966 (Foto: Ben Brooksbank).
Stor bredde
I tillegg til Engineers Europe er Tekna i dag medlem av IndustriAll Europe, IndustriALL Global, Industrianställda i Norden, Nording og UNI Global Union.
Industrianställda i Norden
Industriantällda i Norden (IN) er en organisasjon som samler 19 forbund med ansatte i industrien i de nordiske landene Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge. Nordisk Forum er INs øverste beslutningsorgan, og Tekna er representert her av presidenten.
Videre tar Tekna del i INs industripolitiske, avtalepolitiske og selskapspolitiske komitéer. Disse speiler konstellasjonene i IndustriAll Europe. INs komiteer har to primærfunksjoner. Komiteene koordinerer, utvikler og påvirker arbeidet innen IndustriAll Europe, på bakgrunn av felles nordiske interesser. I tillegg utveksles informasjon om nordisk utvikling innen felles sektorer og lovgivningen som påvirker disse. Utover dette bidrar Tekna inn i koordineringsgruppen, som er et samordnende og koordinerende ledd i IN. Gruppen arbeider med saker som skal behandles i styremøtene i IN og IndustriAll Europe, eller andre saker som er mer sektorovergripende.
Industrianstallda i Norden: https://www.nordic-in.net/
Nording
Nording er et uformelt nettverk bestående av ni nordiske ingeniørorganisasjoner. På det årlige møtet treffes ledelsene i organisasjonene for å diskutere utviklingen i de ulike landene og temaer av felles interesse innen områder som utdanning, teknologiutvikling, forsking og arbeidsliv.
Nording representerer mer enn 500 000 nordiske ingeniører og teknologer.
Engineers Europe
Engineers Europe er et forbund av nasjonale faglige organer som representerer ingeniører i 34 europeiske land. Organisasjonen har 350 medlemsforeninger som sammen arbeider for å fremme anerkjennelse, mobilitet og interesser i Europas ingeniørfag. Tekna og NITO utgjør sammen den norske representasjonen. Engineers Europe har som mål å legge til rette for gjensidig annerkjennelse av ingeniørkvalifikasjoner i Europa og å styrke ingeniørers posisjon, rolle og ansvar i samfunnet.
INTERNASJONALISERING: Teknas president Elisabet Haugsbø er sentral i foreningens internasjonale arbeid, her sammen med Engineers Europe-leder Dirk Bochar (Foto: Tekna).
IndustriAll European Trade Union (IAE)
IndustriAll European Trade Union, ofte kalt IndustriAll Europe eller IAE, er en sammenslutning av 180 nasjonale fagforeninger i 38 europeiske land. Organisasjonen har som mål å være en mektig aktør overfor europeiske selskaper og industrier, arbeidsgiverforeninger og europeiske institusjoner. IndustriAll Europe er i tillegg medlem av European Trade Union Confederation (ETUC) og partner i IndustriALL Global. Tekna-presidenten stiller i “Executive Committee”, sammen med ledere fra de andre medlemsorganisasjonene, for å vedta viktige beslutninger for organisasjonen.
IndustriALL Global Union (IAG)
IndustriALL Global Union representerer 50 millioner arbeidere i 140 land. Den internasjonale organisasjonen jobber for bedre arbeidsforhold og fagforeningsrettigheter. Teknas deltakelse i IndustriALL Global handler om å vise og gi solidarisk støtte til arbeidstakere og fagforeninger i andre deler av verden. Tekna har gjennom medlemskapet en delegat med stemmerett på kongressen. Her er det tradisjonelt presidentene som deltar på vegne av fagforeningene.
Dette er IndustriALL Global Union
Tilknyttede foreninger
En kartlegging for en tid tilbake viser at nesten alle av Teknas tilknyttede foreninger er medlemmer av nordiske, europeiske eller verdensomspennende organisasjoner. Deltakelsen gir foreningene faglige møteplasser, kompetanseutveksling og internasjonale nettverk. Sekretariatet i Tekna har gjennom foreningens tilknyttede foreninger dermed tilgang til internasjonal kunnskap og nettverk, som blant annet har vært nyttig ved arrangering av faglige seminarer og konferanser.
Her er Teknas tilknyttede foreninger
Støtte til fagforeninger i Kenya og Uganda
I 2017 gjør Representantskapet i Tekna vedtak om at foreningen bør se på muligheten for å "adoptere" eller støtte opprettelsen av en fagforening i et utviklingsland, der dette med fagforeninger og rettigheter i arbeidslivet er i støpeskjeen.
INTERNASJONAL SOLIDARITET: Gjennom IndustriALL Global har Tekna i de siste årene støttet et utviklingsprosjekt for 12 fagforeninger i Kenya og Uganda (Foto: Tekna).
Gjennom IndustriALL Global har Tekna deretter i de siste årene støttet et utviklingsprosjekt økonomisk for 12 fagforeninger i Kenya og Uganda. Gjennom dette er Tekna en støttespiller for utvikling og styrking av de afrikanske fagforeningene og deres innsats for å styrke medlemmenes rettigheter. Støtten fra Tekna har gått til daglig drift av fagforeningene, opplæring av tillitsvalgte, informasjonskampanjer og påvirkningsarbeid.
Trekna støtter afrikanske fagforeninger
Bistandsarbeid
Mange av foreningens medlemmer har i kortere eller lengre perioder arbeidet med ulike former for bistandprosjekter. Foreningen hadde i mange år en lokalavdeling i Nairobi, som i all hovedsak besto av medlemmer som jobbet for NORAD i Kenya.
STYREPLASS: Tekna har en styreplass i FN-sambandet i Norge.
«NIFs U-landsgruppe» blir stiftet i 1978. Foreningen innbyr da alle medlemmer med u-landserfaring til et første møte for å drøfte et felles forum, for sivilingeniører med u-landserfaring. Gruppen skifter navn til «Norsk Bistandsforum» i 2004, og senere til «FTU– Forum for teknologi og utviklingssamarbeid», som i dag er en tilknyttet forening til Tekna.
Dette er Forum for teknologi og utviklingssamarbeid
Temaer som antikorrupsjon, eksport av norsk teknologikompetanse, teknologioverføring, kraftverkprosjektering, vannforsyning og norsk prosjektvirksomhet i utviklingsland har blant annet stått på agendaen.
Ingeniører Uten Grenser (IUG) Norge er en ideell organisasjon som formidler ingeniørkompetanse og teknologi til prosjekter i utviklingsland. De samarbeider med andre bistandsorganisasjoner med manglende teknisk kompetanse, der kvalifiserte ingeniører er deres bidrag inn i prosjektene. IUG Norge ble etablert i 2011, med hjelp fra blant annet Tekna.
Dette er Ingeniører Uten Grenser
Tekna har i en årrekke hatt en plass i styret i FN-sambandet, som jobber for økt kunnskap om FN og internasjonale spørsmål i Norge.
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
