Norge mister stadig bønder - kan dette være løsningen?

Selvkjørende traktorer og treskere arbeider på jordene, droner flyr over åkeren og bruker både kamerateknologi, sensorer og satellitter for å sjekke jorden og avlingene som vokser der. Er det noen steder det er for vått, er kornet sunt, hvordan er jordkvaliteten og hvor er det for mye ugress? Ingen av ressursene fra åkeren går til spille.

Hele denne symbiosen får energi fra solcelleparken som er installert på gårdstunet.

Selv om et lignende scenario ligger flere år frem i tid, kan deler av dette være løsningen på en utfordring Norge har fremover. Klimaet endrer seg fort, og det blir stadig færre norske bønder.

– Det er helt nødvendig at jordbruket i Norge tar steg.

Fare for norske brød?

Antall jordbruksbedrifter i Norge er 37 627 (2023). Det er 14,1 prosent færre enn i 2013. Bare fra 2022 til 2023 ble det 206 færre gårdsbruk i Norge.

Men jordbruksarealet holder seg stabilt. Omtrent 3,5 prosent av Norges areal er dyrket. Det tilsvarer 9 854 040 dekar.

Korn som mel har en selvforsyningsgrad i Norge på 31 prosent.

Hvis vi er dårlig forberedt på klimaendringer eller det skjer en krise som hindrer import, vil derfor varer basert på mel, som for eksemepl brød og pasta, bli en mangelvare i norske butikker.

Dette betyr at vi trenger mer effektive gårdsbruk for å forvalte all jorden på færre bønder og gårder. Da kan automatisering være løsningen. 

– Det er helt nødvendig at jordbruket i Norge tar steg de neste årene både med tanke på klimaet, men også med tanke på at det blir færre bønder, samtidig som jordbruksarealene vedvarer.

MENER LANFBRUKET MÅ ENDRES: Nils Bjugstad mener landbruket må bli mer effektivt i møte med klimautfordringene, samt mangel på bønder fremover i tid. Foto: NMBU.

Det forteller Nils Bjugstad, professor ved instituttet for maskinteknikk og teknologiledelse på NMBU. Et universitet som nå har 25 studenter på vei til å ta master i robotikk, så det er muligheter for at det kommer gode løsninger herfra som kan effektivisere det norske landbruket.

For eksempel traktoren Thorvald, som kan veie så lite som 150 kg, og er utviklet av førsteamanuensis Pål Johan From sammen med en rekke stipendiater og masterstudenter.

– Den lave vekten gjør at vi unngår jordpakking og at jordstrukturen blir ødelagt, noe som er et stort problem med traktorkjøring. Dette er gunstig for avlingene, sier From til TU.

Bjugstad forteller at traktorene i Norge vil kunne gjennomgå en stor teknologisk endring de neste årene, både med tanke på vekten slik som "Thorvald" men også med tanke på satellitthjelp til styring på åkeren som gjør at man forhindrer overlapp. På sikt vil det også være gode muligheter for at traktorene vil være selvstyrte, som støvsugeren mange har i hjemmet nå.

Dette er mulighetene fremover:

• Satellittovervåkning

Ved bruk av satellitter kan bøndene få oversiktsbilder av jordene sine, hva er de lokale forskjellene over tid? Samtidig kan man bruke satelitter for å geo-markere jordene sine, slik at maskinene holder seg til de sporene de skal når de jordarbeider, sår, steller plantene gjennom sesongen eller høster.

– Droner i landbruket utrustet med ulike kameraløsninger brukes stadig hyppigere.

• Sensorer

Hvor mye fukt er det på ulike steder av jorden, hvor er jorden mer næringsrik enn andre steder? Dette vil være nyttig for bonden å ha oversikt over. Sensorer man kan feste på kjøretøyene eller stikke ned i bakken.

– Med sensorer er målet at man skal kunne behandle jorden helt ned på behovet til hver enkelt plante i stedet for lik behandling over hele jordet. Man får analyser på stedsspesifikke felt på jordet og ser hvor det for eksempel må gjødsles mer eller mindre. Det finnes også passive sensorer som eksempelvis måler hvor mye sollys som reflekteres fra plantene. Ved å analysere bestemte bølgeområder, kan en få et bilde av fotosyntesen og hvor godt plantene vokser i ulike deler av åkeren.

– Variasjonene kan skyldes flere forhold, slik som mangel på gjødsel, tørkestress, jordart med mer. Utfra dette kan en få styringsfiler til maskiner som tilpasser gjødselmengden i ulike deler av feltet, noe som både kan redusere gjødselmengden, bedre miljøet og også øke avlingene, sier Bjugstad.

• Lettere selvkjørende traktorer

Maskinstørrelsen har økt de siste 40-50 årene. Og traktorer i dag kan veie så mye som 15-20 tonn med tilleggsutstyr. En god matjord må ha et porevolum som også inneholder både vann og luft i tillegg til jordpartiklene. De tunge maskinene trykker sammen og ødelegger porene i jorda, slik at planteveksten reduseres.

Skaden forsterkes i fuktig jord og med våtere klima som vi i dag ofte utsettes for. Store maskiner har større arealkapasitet enn små maskiner, men de er så tunge at tidsvinduet for når de kan brukes under våte forhold er begrenset. Derfor må vi i fremtiden bruke lettere maskiner for å unngå jordpakking og opprettholde gode avlinger. Med mindre traktorer kan man kjøre mer skånsomt på jorden.

–  I dag kan en kjøre svært presist i feltet med vanlige traktorer ved hjelp av satellittsignaler. Det gjør at en kan unngå overlapp og ofte spare opptil 10 prosent av tid, slitasje, drivstoff og andre innsatsvarer som blant annet gjødsel og plantevernmidler. Det er også utviklet selvkjørende traktorer som også vil bli mer vanlig i praktisk bruk i fremtiden, sier Bjugstad.

– Et digitalt landbruk vil gi en mer presis behandling.

To norske eksempler på dette er Thorvald-roboten og Kilter-roboten. Disse robotene er i første rekke roboter for bestemte oppgaver. De fleste Thorvald-robotene ute i markedet bruker UV lys i behandling mot meldugg og gråskimmel, slik at en unngår å bruke plantevernmidler. Kilter-roboten bruker bildeteknologi som gjør at kun ugresset behandles. Da ugress som regel kun dekker 10% av arealet, gir dette store muligheter for besparelse av plantevernmidler. Utviklingen er stor innen dette området, og tilbudet øker sterkt år for år.

– Det finnes også noen roboter der en kan bruke tradisjonelle maskiner både på vanlig traktor og på roboten. Autoagri-roboten er et eksempel på dette.  Slike løsninger kan gjøre det lettere for gårdbrukerne å ta ny teknologi i bruk, da de ikke trenger å skifte ut hele maskinparken, sier Bjugstad.

• Droner

– Droner i landbruket utrustet med ulike kameraløsninger brukes stadig hyppigere til å kartlegge vekstforholdene i felt med god oppløsning for å danne styringsfiler til andre bakkegående maskiner. Tilsvarende data kan du også få fra bildesatellitter, men da med dårligere oppløsning og kun i skyfritt vær. Men droner kan også gjøre enkle oppgaver, slik som såing, gjødsling, skogplanting og i fremtiden også muligens punktsprøyting, sier Bjugstad,

Droner kan for eksempel brukes til å fly over felt med hvete for å samle inn informasjon om plantens vekst og helse, men også brukes til å spre sprøytemidler der det trengs. I et prosjekt fra NIBIO, har forskere undersøkt hvordan droner med hyperspektrale kamera kan brukes for å kartlegge grasavlinger på rotnivå – og det før høsting. Teknologien kan nemlig skille mellom flere hundre fargenyanser som gjenspeiler plantenes fysiske og kjemiske oppbygging.

• Datainnsamling og digitale jordbruk.

Fremtiden til norske gårdsbruk kan bli 100 prosent autonomt, slik som prosjektet Handsfree Farm, som du kan lese mer om her. Det vil kreve at bøndene omstiller seg, jobben vil ikke lengre være slik den ser ut i dag, men kanskje mer koordinering av data ved et sentralbord, samt reparasjon av utstyr fra tid til annen?

Selv om denne omstillingen vil koste penger, vil man kanskje spare inn dette på effektiviseringen på sikt.

– Et digitalt landbruk vil gi en mer presis behandling og et bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Det vil bety større avlinger, mindre bruk av plantevernmidler og gjødsel og et fossilfritt landbruk. Derfor vil det være sannsynlig at det blir statlig støtte til deler av dette, for å øke omstillingstakten, forteller Bjugstad.