Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd

Tyskernes «Aktion Polarkreis» blir igangsatt over hele landet den 16. august 1943. Ca. 1 100 norske offiserer som hadde deltatt i kampene i 1940, blir arrestert.

Det er usikkert om initiativet kom fra rikskommisær Terboven eller general von Falkenhorst, men sikkert er det at de norske offiserene blir ansett som illojale, eller mulig illojale mot okkupasjonsmakten.

9. april 1940: Tyske soldater hjeper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter

Offiserene avkreves lojalitetserklæring til den tyske okkupasjonsmakten, som de fleste nekter å avgi. Dermed blir de først sendt til Hvalsmoen ved Hønefoss, og så til krigsfangeleiren Schildberg i det nåværende Polen.  

Mange ingeniører

Blant disse norske fangene er yrkesoffiserene i mindretall; de langt fleste har, i tillegg til å være offiserer, også sine sivile yrker. Mange av dem er ingeniører.

Disse danner raskt en ingeniørforening i fangeleiren; «N.I.F. i Schildberg». Dette er en lite omtalt del av foreningens historie under krigen.

NORSKE KRIGSFANGER: Omlag 1 100 norske offiserer med general Otto Ruge i spissen var krigsfanger i den tyske leiren Schildberg fra 1943-45. Mange av dem var ingeniører. (Foto:https://digitaltmuseum.no)

De norske fangene, som formelt sett er i Wehrmachts varetekt, blir plassert i  bygninger som tidligere var blitt benyttet som krigsfangeleir for sårete og syke britiske krigsfanger. Leiren er unik ved at den består av flere bygninger i byens sentrum, som er blitt rekvirert fra polakkene. Hver enkelt bygning er inngjerdet med piggtråd. De fleste nordmennene blir plassert i ulike skolebygninger i byen, som på polsk heter Ostrzeszów.

Bredt grunnlag

Tanken på å danne en ingeniørforening dukker raskt opp blant de norske ingeniørene, og den blir realisert i leiren i oktober 1943. Opprinnelig vil man bruke opptaksregler som de man har i N.I.F., men «under de særegne forhold» som råder, som det noe lakonisk heter i en samtidig beretning, finner man å utvide rammen noe.

Store fellesmøter

Foreningen legger sin virksomhet meget nært opp til N.I.F.s program, med store fellesmøter for alle om saker av almen interesse. Foredragsrekken begynner den 14. oktober 1943, og avsluttes den 13. januar 1945. 

– Som regel var foredragene ledsaget av lysbilder, og det kan trygt sies at ved siden av deres rent tekniske verdi, ga de et vesentlig bidrag til den alminnelige underholdning i leiren, skriver Knut Lindboe Spenning i sin erindringsbok om fangetilværelsen i Schildberg.

FOREDRAG OG UNDERVISNING: De norske fangene organiserte foredrag og skolevirksomhet, som førte fram til eksamener som ble godkjent av norske myndigheter etter krigen (Foto hentet fra Knut L. Spenning: «I tysk krigsfangenskap – norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942-45»).

Ølbrygging og fjernsyn

Temaer som blir tatt opp, er blant annet: «Vi bygger hus», elektrisk smelteindustri, aluminium, havneteknikk og kaibygging, samkjøring av kraftverk, ølbrygging, flymotoren, jordolje, bensin og smøreolje og om fjernsyn (!). Fiskeripolitikk og trålerteknologi er et av spørsmålene som blir tatt opp – her kunne man behandle saken på et bredt grunnlag, da man har fiskeriinspektører, trålereiere og også aktive fiskere som deltakere i diskusjonen.

Hele 63 foredrag blir holdt i leiren om ingeniørfaglige temaer. Møtene blir lukket i de tilfellene hvor man tar opp spesialtekniske forhold.

Også spørsmål av militærteknisk art behandles av ingeniørforeningen i Schildberg, noe som selvfølgelig er forbudt.

Stor rotasjon

For å skaffe friskt blod, blir det valgt nytt styre i foreningen hver tredje måned. Styrene sørger for foredrag eller kåserier til det interne møtet en gang pr. uke, og til åpne møter en gang hver tredje uke. – Det antall foredrag som ble holdt i denne forening i løpet av 1 ½ år, var helt imponerende, skriver tidligere generalsekretær i N.I.F. Bassøe.

Ingeniørforeningen i Schildberg innleder også et samarbeid blant annet med juristgruppen i leiren og lærerlaget om en serie sosiale foredrag.

Faglitteratur

Ingeniørene skriver brev til Christiania Spigerverk med anmodning om å skaffe teknisk litteratur i samarbeid med Norsk Hydro. En rekke tekniske bøker og verker innen de forskjelligste fagområder blir sendt fra Norge til leiren fra januar 1944, og helt til leiren blir forlatt ett år senere. – Dessverre måtte størstedelen av de ofte meget kostbare tekniske verker etterlates i Schildberg da vi flyttet derfra i januar 1945, skriver Lindboe Spenning.

STORT BIBLIOTEK: Fangene fikk tilsendt litteratur til leirbiblioteket, som besto av ca. 3 000 bøker (Foto hentet fra Knut L. Spenning: «I tysk krigsfangenskap – norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942-45»).

Også undervisning

Fra rundt nyttår 1944 begynner det å komme skrivemateriell og lærebøker gjennom Røde Kors, og det foregår undervisning i leiren i 75 klasser, hvor det ble undervist i 31 fag. Hele 77 lærere er i virksomhet – mange av disse er fremragende pedagoger med store kunnskaper innenfor sine fagområder, og sitter i sentrale stillinger hjemme i Norge.

En del av kursene fører fram til offisiell eksamen, som blir godkjent av norske myndigheter etter krigen, og det blir utferdiget høytidelige vitnesbyrd. 

Hverdagen i leiren

Alt etter fem dager i leiren blir det organisert kurser i språk, matematikk, bokholderi, bridge, sjakk, psykologi og så videre. Idrettsmennene finner sammen, slik også sangere og musikere gjør. Bibliotekarer åpner et bibliotek som etter hvert inneholdt 3 000 bøker med tilsendt litteratur hjemmefra. De forskjellige komiteer og organer blir inntegnet på et stort skjema.  –Med alle sine firkanter og trekanter og forbindelseslinjer fra hovedavdelinger til underavdelinger minnet dette tablået ikke så lite om et kart over lysnettet i Oslo, med inntak fra samkjøringen på Østlandet, heter det i boka om krigsfangenes tilværelse. Her uttrykkes det tilfredshet over at man heldigvis hadde «ingeniører, tidsstudiemenn, rasjonalister og jurister» til å systematisere det hele.

TID FOR OPPVASK: Oppvask etter middag. Fangene fikk regelmessig tilsendt Røde Kors-pakker, som var et kjærkomment tilskudd i hverdagen (Foto hentet fra Knut L. Spenning: «I tysk krigsfangenskap – norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942-45»).

Etter hvert blir det også organisert spaserturer ut av byen, og nordmennene «blir beglodd av nysgjerrige, men vennligsinnede polakker». Ofte kaster nordmennene sjokolade og såpestykker til polakkene da de passerer gjennom små, fattigslige landsbyer, uten at de tyske vaktene legger merke til det. Hver søndag blir det arrangert fotballkamper i leiren, med lag fra de forskjellige våpengrener mot hverandre. Det blir igangsatt et eget revyteater og et større orkester i leiren, som blant annet fremfører den egenkomponerte «Schildbergmarsj».

Etter hvert «fekk spesialistar mellom fangane på mange omvegar ordna med radiomottakarer, slik at me fekk høyre på utsendingar frå England. Og det hjelpte oss som var innafor piggtråden», skriver Lars Dommersnes i sin beretning om fangeoppholdet.

Til tross for alle disse aktivitetene, er naturligvis ikke fangeoppholdet noen dans på roser. Dette er «års tilværelse i stillestående monotomi», med tvungen uvirksomhet og bekymringer for familie og venner hjemme i Norge, som det heter i Lindboe Spennings beretning.

Marsj mot vest

Krigen går mot slutten. Den 19. januar 1945 blir de norske fangene satt på marsj vestover i en isnende januarkulde, under svært vanskelige vinterforhold, og ankommer etter mange viderverdigheter leiren Luckenwalde, sør for Berlin. Den siste delen av turen foregår pr. tog under ytterst kaotiske forhold, preget av tysk militært sammenbrudd og oppløsning. Det ryktes at Hitler under krigens siste dager gir ordre om at de norske offiserene skulle skytes.

Den 21. april forsvinner imidlertid de tyske fangevokterne, og general Timosjenkos panservogner fra Den røde armé braser inn i leiren.

Den 10. mai 1945 blir de fleste norske fangene transportert til en leir nær Lignica i Schlesien. Etter noen uker begynner så den kaotiske hjemreisen, først gjennom den sovjetiske okkupasjonssektoren i et utbombet Tyskland.

NTH-ingeniør leder hjemreisen

Helt sentralt i dette står for øvrig den legendariske majoren og NTH-ingeniøren Wsevolod W. «Sevi» Bulukin.  Bulukin, som ble født i Oslo av russiske emigranter til Norge, hadde blant annet deltatt i oppbyggingen av «Little Norway» i Toronto.

Den norske NTH-ingeniøren "Sevi" Bulukin.

Han tjenestegjorde mot slutten av krigen som forbindelsesoffiser ved hovedkvarteret for de allierte styrkene i Europa. Bulukin leder repatrieringskontoret som henter ut en stor del av de norske i krigsfangene, og deltar i leteaksjoner etter nordmenn i sovjetisk-okkupert område. Han gjør en stor innsats for å få de norske fangene ut, ved å forhandle seg gjennom sovjetiske veisperringer på flytende russisk.

"Sevi" Bulukin - NTH-ingeniøren som ble flyger og krigshelt

Etter å ha forsert den sovjetiske okkupasjonssektoren og den danske grensen blir fangene mottatt med blomster, hurrarop og mottakelse i rådhuset i Århus, før den siste sjøreisen til Oslo. Danske myndigheter setter opp passasjerbåtene «Melchior» og «Gimbria», som ankommer Oslo den 28. mai. Samme kveld arrangerer Røde Kors i Oslo en festaften på Grand for de hjemvendte fangene, og Karl Johan blir raskt fylt opp av jublende folkemengder.

Endelig er de lange årene i fangenskap over. «N.I.F. i Schildberg» går også over i historien.

IKKE GLEMT: Plakett til minne om de norske krigsfangene. I 1982 ble det norske Krigsfangemuseet i Ostrzeszów etablert, som dokumenterer fangenes tilværelse (Foto: Wikipedia).

Kilder:

-Knut L. Spenning: «I tysk krigsfangenskap – norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942-45», Gyldendal 1950

-«Norge i krig», Aschehoug 1987

«Krigsfangenskap» av Lars Dommersnes, Vikebygd sogeblad, 1987

«Krigsfangene fra fjellheimen», Arne Dag Østigaard, Arbeidets Rett, 2006.

-Wikipedia

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.