Nordmennene som ga USA skyskrapere og tunneler

Mange norske Tekna-utdannede har gjort det sterkt i USA. Tekna Magasinet har laget en norsk-amerikansk, Tekna-«Hall of fame». To nobelpriser, den grønne revolusjon, påhengsmotoren og pacemakeren er fire av mange stikkord. I går skrev i om Normann Borlaug, Lars Onsager, Ivar Giæver og Dag Kittlaus. I dag tar vi for oss Gunvald Aus, Ole Singstad, Conrad Elvehjem og Ole Evinrude, de to første berømte for sine tekniske løsninger i skyskraper- og tunnelbygging.

Nordmann I New Yorks skyskrapereventyr

Skyskraper-byggeren Gunvald Aus var teknisk sjef for Woolworth-bygningen. Han er foreviget på en statue i bygget, som var verdens høyeste da det sto ferdig i 1913.(Foto: Alamy.com)

Gunvald Aus (1851-1950) var en norsk ingeniør fra Haugesund som utvandret til USA i 1883 og stod bak flere berømte skyskrapere og andre bygg. Han flyttet til USA 22 år gammel, etter Bergens tekniske skole. Han begynte i Phoenix Bridge Company i Pennsylvania, og endte som sjefsingeniør ved det amerikanske Finansdepartementet i Washington. Han hadde oppsyn med alle føderale bygninger i USA. Han startet egen konsulentbedrift som ble en av de største i verden i sin tid, og bygget alt fra parlamenter  til kaier, militærbaser, skoler og universiteter, museer og kirker, biblioteker, sykehus,  banker og broer. Porteføljen til Gunvald Aus Company inkluderte U.S. Army Supply Base i Brooklyn, en kraftstasjon i Mexico og frimurertempel i Manila og akvedukter, det sist på Cuba. Mest kjent er Woolworth-bygningen i New York, på 58 etasjer  - verdens høyeste i sin tid, som dermed slo rekordholderen, Eiffeltårnet i Paris. Aus flyttet hjem til Norge i 1915 og døde i 1950, 99 år gammel.

Ole Singstad fikk mange æresbevisninger. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1930, æresmedlem av American Society of Engineers og Norske Sivilingeniørers Forening samt æresdoktor ved flere universiteter i USA og ridder av St. Olavs Orden.

Les også norsk-amerikansk ingeniørhistorie - del 1.

Les også norsk-amerikansk ingeniørhistorie - del 3.

Nordmann i Manhattans tunnelsystem

Ole Singstad (1882-1969) var en norskamerikansk ingeniør, fra Lensvik i Trøndelag. Han tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, utvandret som 23-åring til USA og fikk jobb ved jernbanen i New Jersey. I 1909 ble han ansatt ved tunnelbanen i New York, og et par år senere fikk han tilbud om å delta i planleggingen av verdens første undersjøiske veitunnel under Hudson River i New York. Singstads metode for ventilasjon gjorde det mulig å fjerne avgasser i tunneler med stor biltrafikk, et problem selv Thomas A. Edison anså som umulig. Løsningen var tre plan, med friskluft under kjørebanen, biltrafikk i midten og avsug i den øverste seksjonen. Det begrenset også bilbranner.

Først bygget han Holland Tunnel, så Lincoln Tunnel.

Singstads første tunnelprosjekt ble Holland tunnel mellom Manhatten og New Jersey som sto ferdig i 1927. Hans ventilasjonsmetode gjorde det mulig å fjerne avgasser fra tunneler med stor biltrafikk.

Etter å ha vunnet en kamp med entreprenøren Robert Moses, som ville bygge broer over East River, fikk Singstad med seg president Franklin Roosevelt på tunneler - og bygget Queens-Midtown Tunnel og Brooklyn-Battery Tunnel.

Etter andre verdenskrig etablerte Singstad sitt eget konsulentfirma og bygde etter hvert tunneler i Argentina, Brasil, Venezuela, Belgia, Canada og Cuba, og arbeidet nesten helt til han døde i 1969, 87 år gammel.

Ole Singstad ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1930 , æresmedlem av American Society of Engineers og Norske Sivilingeniørers Forening, samt æresdoktor ved flere universiteter i USA og ridder av St. Olavs Orden.

Conrad Elvehjem (t.h.), sønn av to norske utvandrere, oppdaget nikotinsyre, og ble professor i kjemi. Her er han sammen med rektor ved Helsinki Universitet, professor Edwin Linkomies på besøk i USA i oktober-november 1961. (Foto: Wikipedia)

Den «norske» biokjemikeren som oppdaget nikotinsyre og deler av vitamin B

Conrad Elvehjem (1901-1962) var en norsk-amerikansk biokjemiker som jobbet med ernæring.  Han kom fra McFarland, Wisconsin med to norske utvandrere som foreldre og ble professor i kjemi ved Universitetet i Wisconsin i 1936. I 1937 identifiserte han et molekyl i ferskmat og gjær kjent som nikotinsyre. Det ble kuren for vitaminmangelsykdommen pellagra og bidro til å identifisere vitamin B.  

 Nordmannen bak påhengsmotoren

Ole Evinrude fra Vardal ved Gjøvik, regnes som påhengsmotorens oppfinner, og stiftet suksess-foretaket Evinrude Motor Company i 1907.

Ole Evinrude (1877-1934) ble født i Vardal, men utvandret til Wisconsin med familien fem år gammel i 1882. an ble tatt ut av skolen allerede som tiåring for å hjelpe til på gården. Som selvlært oppfinner, ingeniør og forretningsmann, steg han fra fattige kår til rikdom på sine oppfinnelser. Mange kaller ham “båtmotorens Henry Ford”.  Sin praktiske utdannelse fikk han ved forskjellige mekaniske verksteder og stålverket Jones & Laughlin i Pittsburgh. Det sies at han fikk idéen om en påhengsmotor som 14-åring da han fraktet folk over en innsjø i seilbåt mot betaling. Den første bensindrevne påhengsmotoren var klar i 1907, og to år senere stiftet han Evinrude Motor Company. De tidligste motorene ble startet med et håndtak på selve svinghjulet, og først senere ble snortrekket tatt i bruk. Den store depresjonen ble tøff for selskapet, men fra 1933 gikk det oppover igjen. Evinrude døde i 1934, men  selskapet vokste seg stort og havnet etter krigen på Fortunes liste over de 500 største industriforetak i USA.

Det sies at Ole Evinrude fikk ideen til påhengsmotoren som 14-åring da han fraktet folk over innsjøen Ripley Lake. Her på sine eldre dager.

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Norsk Biografisk leksikon, New York Times, Wall Street Journal, Penn State, National Academy of Sciences Biographical Memoir, earlbakken.com, http://www.structuremag.org  Saga in Steel and Concrete (1947)