– Norge må gå i front

Det er ingen grunn til at vi skal vente på EU, sier Sigurd Sagen Vildåsen (34).

Etter å ha passert en vegg av mose, runder vi et hjørne inn til den nyoppussete delen av SINTEFs lokaler i Forskningsveien i Oslo. Blant duse farger, store potter med fikenplanter og tresprosser på veggene, deler Vildåsen kontor med to kollegaer.

Herfra leder Vildåsen SINTEFs strategiske satsing på sirkulær økonomi. Det å få ting til å vare, bruke dem om igjen og gjenvinne avfallet, går som en rød tråd gjennom stadig flere av SINTEFs prosjekter.

I tillegg jobber han med å definere begreper, slik at vi alle har samme forståelse for ord som «bærekraft». Nylig ble 34-åringen valgt som leder for standardiseringskomiteen innen bærekraftig finans, som jobber for balansert og inkluderende økonomisk aktivitet.

– Det er lett å skrive fine ting i en rapport. Men det skjer mye grønnvasking. Vi kan ikke overlate alt til næringslivet, sier han.

Venter på en plan

Tekna-medlemmet vil at myndighetene stiller tydeligere krav. Nå venter han på at regjeringen skal legge fram en konkret handlingsplan for sirkulær økonomi. Vildåsen bidro med innspill under regjeringens toppmøte om sirkulær økonomi i februar.

– Vi må standardisere hva vi mener med sirkulær økonomi i Norge. Mye vil skje de kommende årene på grunn av EUs rapporteringskrav, men hvorfor vente? Vi er veldig lydige som EØS-land, og blir litt passive. Vi kan heller gå i front. Det vil gi Norge et konkurransefortrinn, skape næringsutvikling og arbeidsplasser, understreker han.

Selv om det må strukturelle endringer til, kan vi alle ta bærekraftige valg. Vildåsen velger for eksempel å kjøpe brukte klær framfor nye, og å leie istedenfor å eie bil.

For noe må skje for å stanse den uforsvarlige bruken av ressursene våre. Circularity Gap Report viser at den globale sirkulariteten har krympet fra 9,1 prosent i 2018 til 7,2 prosent i 2023. Det betyr at over 90 prosent av alle materialene ikke gjenbrukes. I Norge er det enda verre. Vi har en sirkularitet på kun 2,4 prosent, viser tall fra 2021.

– Du kan jobbe fantastisk bra med bærekraftsmål 12, men valgene du tar kan gå ut over andre bærekraftsmål. Det ene kan slå beina under det andre. Vi må tenke på alle målene samtidig, i hvert fall på nasjonalt nivå.

Telte vekslepenger som seksåring

Interessen for økonomi har han hatt siden barndommen. Allerede som seksåring hjalp Vildåsen til i sommerkiosken til sin 17 år eldre bror ved Einafjorden på Toten. Her solgte han pølser og boller og holdt orden på vekslepengene.

– Jeg har alltid likt å spare. Jeg hadde gullbok i banken og elska å putte penger på sparegrisen. På ungdomsskolen skrev jeg stil om at jeg ville bli bankmann, og jeg har jobba noen år i bank.

Samtidig har Vildåsen vært opptatt av mer enn å tjene penger.

– Jeg er idealist i bunnen, og vil bidra til noe som er større enn meg selv.

Håp med ny generasjon

Det er når han underviser ved NTNU at han tydeligst opplever at noe er i endring. På campus møter han en helt ny generasjon studenter som har bærekraft i ryggmargen.

Sigurd Sagen Vildåsen synes det er inspirerende å møte dagens studenter som han opplever har en annen kompetanse, bevissthet og ansvarsfølelse enn tidligere generasjoner.

– Dagens studenter har en annen kompetanse, bevissthet og ansvarsfølelse. Det er inspirerende. Det blir spennende å se om de velger jobber basert på verdier framfor penger. Når jeg prater med dem, oppfordrer jeg til å tenke gjennom hvilke verdier de har og hva de vil bruke livene sine til.