Hvorfor er det så få norske kvinnelige oppfinnere?

Norske kvinner henger langt bak.

Det er 10 prosentpoeng flere kvinner som søker patenter i utlandet enn i Norge, det virker rykende ferske tall fra Patentstyret.

– Vi vet at det er vanskeligere for kvinnelige gründere å oppnå finansiering.

I 2023 lå andelen kvinnelige oppfinnere av norske patentsøknader på 6,7 prosent, etter et rekordlavt år i 2022 på kun 4,9 prosent. Tallet hadde da falt i fem år i strekk. 

Året før lå andelen på verdensbasis på 16 prosent.

Det kan være flere årsaker til at Norge henger så langt bak.

God følelse å være oppfinner

Ingrid Lome er en av få kvinner i Norge som kan kalle seg en oppfinner.

I dag jobber hun som senior marineingeniør i Moss Maritime, og er én av oppfinnerne bak en helt ny teknologi for flytende solkraft.

– Det startet med en idémyldring om å lage et fornybart produkt. I bedriften har vi mye kunnskap om ting som flyter.

Selskapet hun jobber i har historisk jobbet med design av borerigger og LNG-skip, men med fokus på omstillingen fra olje kom det en ny idé frem.

Solcellepanel på havet som skal tåle en 50-års storm.

– Solkrafts-teknologien er en ganske enkel teknologi, og det er massevis av solinnstråling rundt omkring i verden, så det er lett å høste inn. Og siden vi har kompetanse på ting som flyter, ville vi lage dette på vannoverflaten.

Hun så fort at det ville være et stort marked. Det er masse vannoverflater å ta av, og ser man spesielt på land i Asia som Singapore og Malaysia, er det veldig mange folk som trenger energi, men ikke så mye landareal å ta av.

– Deretter manifesterte ideen seg i et design med mange relativt små flytende plattformer, som man kan sette sammen til øyer ulike størrelser for å få et kraftverk på den størrelsen man ønsker.

– Jeg kjenner jeg er stolt, og det er en god følelse å ha skapt noe originalt.

Den største utfordringen hun og de tre andre i teamet måtte løse var bevegelsen på havet.

– Panelene skal helst ikke bli utsatt for torsjonskrefter. De tåler heller ikke å få mye bølger på seg. Dette gjelder både slaget bølgene gir, men også vannet og saltet. 

– Dette har vi løst ved at hver plattform består av oppdriftselementer, som igjen er koblet i en stålramme, som er fleksibel. Når plattformene treffes av bølger, kan denne stålrammen flekse litt. Det reduserer de dynamiske bølgekreftene som går opp i strukturen som bærer panelene. Mellom her er det også noen elementer som gjør at den rigide strukturen på toppen kan bevege seg fritt relativt til stålrammen.

De vil snart få en prototype på vannet.

– Vi ser på mulighetene for å sette opp de ferdige solcelleparkene ved eksisterende vindparker, for å dra nytte av infrastrukturen som allerede ligger der. Området er da allerede satt av til energi, og det er lettere å få energien til land, sier hun.

De har også blitt kontaktet av selskaper som er interessert i produktet, men for enda tøffere værforhold, så det fokuserer de på fremover.

– Alle kvinner skulle hatt selvtilliten til en mann i 50-årene

Mens godt over 90 prosent av de som søker patent er menn, mener Lome at det er bedriftens strategi som gjorde det naturlig for henne å tenke på patent. 

– Det er en av flere grunner til at vi overlever som bedrift. Vi utvikler en teknologi vi ser det er et potensielt marked for og tar patent for å beskytte oss.

– Kan det være mye papirarbeid å søke patent?

– Ja det er det, men det finnes heldigvis firmaer som er superproffe på dette. Språket som brukes i patentsøknader er supervanskelig, så med våres opplysninger har de skrevet søknaden for oss. 

– Kvinner må tørre å ta den plassen de fortjener.

– Hvordan føles det å være en oppfinner?

– Jeg kjenner jeg er stolt, og det er en god følelse å ha skapt noe originalt. Det er også veldig fint å se det gå fra idé til et ferdig produkt som vi kan selge.

– Hvorfor tror du det er så få norske kvinner som søker patent?

– Historisk sett har det vært mange flere menn enn kvinner som har vært ingeniører, men nå ser det heldigvis bedre ut utdanningsmessig. Jeg tror også menn generelt har mer troen på seg selv og egne ideer, mens kvinner kan være litt mer reserverte. Ideene kan være like gode, men hvis man ikke har troen på det, kan det bli vanskelig å få ideen gjennom og eie ideen selv.

– Drit i janteloven og tanker om at det ikke går.

– Det er veldig mange som har en onkel som skrur sammen noe i garasjen og tar patent på det, men få har tanter som sitter i garasjen og gjør det samme, så jeg tror nok mye av grunnen er historisk. Kvinner må tørre å ta den plassen de fortjener, tørre å si at dette er en nytenkende god idé du har troen på. Alle kvinner skulle hatt selvtilliten til en mann i 50-årene.

– Jeg håper flere kvinner vil søke om patenter. Det er veldig viktig å beskytte rettighetene dine eller firmaets, slik at det kommer oppfinner og eller firmaet til gode å produsere gode idéer, sier hun. 

MANGE GODE IDEER: Elisabet Haugsbø, Teknas president, synes norske kvinner burde bli bedre til å tro på egne gode ideer. Foto: Mikkel Moe.

Teknas president, Elisabet Haugsbø, er enig med Lome, og ønsker at flere kvinner står frem med de gode ideene sine fremover.

– Vi trenger flere oppfinnere i Norge og da må vi få fram oppfinnere fra hele befolkningen. Jeg mener at vi alle må være med å heie fram oppfinnere, gründere og ideskapere, og så må vi kanskje heie litt ekstra på kvinnene våre for at de skal ta steget med ideen sin – for jeg vet at mange brenner inne med kjempegode ideer og mange potensielle nye produkt. Drit i janteloven og tanker om at det ikke går – det vet en jo tross alt ikke før en har prøvd (flere ganger).

Les også: Ukas Tekna-medlem: – Jeg hadde lyst til å bli en oppfinner

For lite finansiering til kvinner?

Tallene fra Patenstyret viser at kvinnene søker mest patent innen klassen «menneskelige behov». Denne kategorien omfatter blant annet oppfinnelser relatert til landbruk, fiskeoppdrett, næringsmidler, klær og fottøy, møbler og husholdningsartikler, legemidler samt sport og spill. Deretter «industrielle arbeidsoperasjoner, transport», og «bygg- og anleggsteknikk».

Vilde Brandtzæg Clausen, som er pressekontakt i Patenstyret, mener forklaringen er sammensatt.

– Vi vet at det er vanskeligere for kvinnelige gründere å oppnå finansiering, og dette kan være én av mange årsaker. Ellers er næringslivet i Norge ganske unikt sammensatt, sammenlignet med mange andre land i Europa.

– Vi er råvarebasert, og veldig mye av innovasjonen vår finner sted i olje- og gassbransjen, i tillegg til havbruksbransjen. Det betyr at vi ikke har et like stort innovasjonsmiljø på andre arenaer hvor man ofte finner kvinnelige oppfinnere/gründere (tekoindustrien, helse, møbler). Også kan det være vi ikke har et godt nok støtteapparat i Norge for å sørge for at kvinner kan innovere i like stor grad som menn, men det kan ikke vi si sikkert, sier hun.