Nonne og partikkelfysiker: – Flere blir overrasket over kombinasjonen

Katarina Pajchel er nonne, men har også doktorgrad i partikkelfysikk.

– Som mine forbilder vil jeg nevne Richard Feynman som hadde denne enorme kreativiteten, Marie Curie som brøt mange barrierer, og Georges Lemaître som var astrofysiker og katolsk prest.

Hun mener kombinasjonen av religion og realfag kan fungere godt sammen, om man gjør det på riktig måte.

– Det er flere som stiller spørsmål om hvordan jeg kan holde på med begge deler. For meg er det en veldig fin måte å se skaperverket på fra orkesterplass. Det gir meg en dybde og motivasjon i det jeg driver med.

– Mens naturvitenskapen i stor grad spør hvordan, spør religionen hvorfor. 

– Det er flere studenter og kollegaer som har blitt overrasket over livet mitt.

– Vi har ikke familie

Pajchel lever et klassisk klosterliv her i Katarina-hjemmet.

– Vi har ikke familie, men et felleskap som bor og ber sammen. Vi har felles bønn, felles måltider og vi driver dette huset sammen. 

De starter dagen med morgenbønn, hvor de synger den katolske kirkens liturgiske bønn.

– Det er ofte Davids salmer i kapellet vårt, tekstene er flere tusen år gamle, men de gir fortsatt stor mening i dag. Før det prøver jeg å ha en stille meditasjon. Så drar jeg inn på jobben, og når jeg kommer hjem er det kveldsbønn, deretter spiser vi sammen.

– En del småbarnsfamilier jeg kjenner ville nok synes det er luksus, med den tiden jeg kan sette av til disse rolige stundene iløpet av dagen. Men uten det, uten bønn, ville livet vårt fort gått tomt og mistet mening.

Hun jobber nå som underviser i grunnskolelæreutdanningen på OsloMet, hvor hun utdanner våre fremtidige lærere i naturfag.

– Som de fleste akademikere på denne tiden jobber jeg med sensur og planlegging av neste semester. Samt litt forskning innimellom når jeg får tid. Jeg ser på hvordan vi kan ta i bruk programmering i naturfaglæringen på best mulig måte, sier hun.

– Snakker dere om jobben din og vitenskap her på huset?

– Ja absolutt, vi snakker litt ved middagsbordet om hva vi har gjort i løpet av dagen. Vi snakker om ulike teknologier som kunstig intelligens og andre naturvitenskapelige fenomener og gjennombrudd som foregår, James Webb har vi også snakket noe om.

– Det er flere studenter og kollegaer som har blitt overrasket over livet mitt. Men i den katolske verden er det nok langt færre som blir overrasket, da kombinasjonen av klosterliv og akademisk liv er urgammel. Det er noen av våre kjerneoppgaver, fordype, lære og formidle.

Pajchel jobbet tidligere med Atlas-prosjektet i CERN og på Universitet i Oslo.  Her gransket hun store mengder data for å finne en utvidelse av standardmodellen, indikasjoner på supersymmetri.

– Samt å bruke datainfrastrukturen rundt eksperimentet. Det generes enorme mengder data under slike eksperimenter, som skal siles, bearbeides og distribueres til hele verden.

– Man gjør en liten del. Som på dette prosjektet ble vi over 3000 forfattere på publikasjoner, og prosjektene kan vare veldig lenge. Av og til jobber vi for generasjoner langt frem i tid, samtidig som vi selv står på skuldrene til de som jobbet i mange ti-år bakover i tid.

Et godt eksempel på dette er oppdagelsen av Higgs-bosonet som kom da hun jobbet der, basert på en hypotese som ble fremlagt rundt 50 år tidligere.

Stoffet hun formidler nå om dagen er langt enklere.

– På skolen så holder vi oss på et grunnleggende nivå, hvor vi diskuterer grunnfenomener. Men av og til liker jeg å gi noen smakebiter ut over pensumet, for eksempel litt om kvantemekanikk.

Hun håper dette er noe som kan pirre de videre, og samtidig noe de også kan bruke som eksempler i klasseundervisninger senere. De første årene på skolen lærer man om fysikk som er flere hundre år gammel, men det skjer jo fremdeles ting på feltet som man kan krydre med.

– Jeg prøver å ta erfaringen min fra grunnforskning på CERN til denne pedagogiske tilnærmingen. Jeg føler ringen på måte er sluttet. Det er gøy å se studentene endelig skjønner ting som Newtons andre lov, men også alle de fine diskusjonene vi får til, om naturfaglige spørsmål, hvilken betydning det har på oss mennesker.

Skal man fungere som en borger i dag, er man avhengig av å vite hva naturvitenskap sier, og hva det er. Vi må ikke vippes av pinnen når to forskere er uenige i klimadebatten for eksempel. 

– Vi må ikke glemme grunnkonseptene, som fotosyntesen og det periodiske systemet. Det er der diskusjonene må starte.

Hun har troen på at det blir mer og mer tverrfaglig jobbing fremover, og mange muligheter vil åpne seg når vi blir flinkere til å jobbe på tvers av ulike felt.

– Jeg mener naturfag og teknologi hører veldig godt sammen, jeg prøver å vise hvordan programmering, modellering, visualisering kan være gode verktøy til å utforske naturen. Jeg synes dette er veldig meningsfullt og jeg er glad for å kunne jobbe med det på denne måten.

HÅP OG FELLESKAP: Katarina mener det er viktig å fokusere på felleskap og håp nå i julen.

Hva kom før Big Bang?

Hun mener det vil gi oss et rikere kunnskapsbilde å se de naturvitenskapelige spørsmålene, de religiøse spørsmålene og de filosofiske spørsmålene i samspill.

– Det vil hjelpe oss med å ha en bedre og respektfull dialog på tvers av synspunkter og tankemåter.

– Naturfaget blir tydeligere som et kunnskapsområde, den taper ikke noe på å ta den diskusjonen, tvert imot. Den viser at naturvitenskapen har enorme muligheter og hva som ligger innenfor naturvitenskapens metode, men også hvor dens begrensinger ligger. Hva skjedde for eksempel før Big Bang?

– Om naturvitenskapen skal uttale seg om absolutt alt så blir det kvasi-vitenskap. Vi har hypoteser, men så er det en overgang der et sted hvor det blir mer filosofiske spørsmål.

– Så dette er noe dere snakker om på OsloMet?

– Ja så fort temaer som evolusjonen eller Big Bang kommer inn i bildet, så blir dette samtaleemner i klasserommet.

Hun forteller at mange av lærerstudentene hun lærer opp vil møte disse spørsmålene i klasserommet.

– Og da er spørsmålet om de skal unngå dem, eller skal de kunne møte dem på en reflektert måte og få frem at religion er en gyldig og mangfoldig tilnærming, at det er ulike religioner med ulike syn på verden. Men også vise hva som kjennetegner naturvitenskapelig kunnskap og få frem at disse ikke behøver å være i konflikt.

– Vi er ikke alene, håp og felleskap er en mangelvare for tiden

Hun tror religion fortsatt vil ha en stor plass i samfunnet, i lang fremtid.

– Det er et svakt ekko av at vi har en kristen historie i dette landet, og det trenger vi ikke å legge skjul på. Vi har elementer av det fortsatt i dag integrert i samfunnet.

– Jeg tror det er viktig å bygge et pluralistisk samfunn, selv om vi ser at strukturer som statskirken og slikt forsvinner. Religionsbilde spiller en veldig viktig rolle i samfunnet, på godt og vondt. Jeg tror religion fortsatt vil ha en stor plass i samfunnet om 100 år. 

Med alt som skjer i verden i dag med kriger, klimakatastrofer og ensomhet i julen, så håper hun flere vil søke etter to ting, felleskap og håp. 

– Vi er ikke alene. Håp og felleskap er en mangelvare for tiden. Dette kommer ofte ikke av seg selv, det er noe man må jobbe litt for og investere tid i. Det tar ikke fra deg noe som helst verdighet å trenge noe. Vi burde reflektere rundt det og kjenne på det sårbare barnet som finnes inni alle av oss.

Hun forteller at de har opplevd en økning av folk som kommer til Katarina-hjemmet den siste tiden.

– Vi kjenner nok alle på en fattigdom av tid. Men det er likevel mange som kommer og deler vår bønn. Og det er bra, vi ønsker å kunne tilby et slikt felleskap. Vi ser nå i adventstiden når mange er ensomme, og med det som skjer i verden, så er det flere som oppsøker slike felleskap som det vi har her.

Det er en stor kontrast til bylivet rett utenfor, til hvor stille og fredelig det er her inne. Og når man har fått den freden, så er det fint å ta den med seg ut på gatene igjen, og kanskje spre den videre. Hvile litt i at det er en stillhet inni oss, uansett hvor mye det plinger i mobilene og PC-ene.

– Med det nyhetsbildet som bombarderer oss for tiden tror jeg det er viktig å ikke stenge alt ute, vær et medmenneske, og bli heller ikke overveldet.