– Vi må stanse naturtapet for å redde kloden

Natur- og klimakrisen henger tett sammen. Vi kan ikke løse klimakrisen uten å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene.

Det sier Norith Eckbo som mener at vi må ta inn over oss at vi lever i en dyp natur- og klimakrise, men at vi ikke må bli apatiske og handlingslammet, for det finnes fortsatt håp.

Eckbo er biolog med doktorgrad på miljøgifter i sjøfugl i Arktis og Antarktis. Til daglig jobber hun som politisk rådgiver i miljøorganisasjonen Sabima og som førsteamanuensis på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er også engasjert i Tekna som styremedlem i faggruppen Tekna Naturmangfold.

Nå bruker hun kompetansen på sin hjertesak – hvordan vi skal bidra til å løse natur- og klimakrisen. 

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Toppmøte i Canada

Rapporter fra Det internasjonale Naturpanelet slår fast at menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Over en million arter er utrydningstruet. Bare i Norge er over 2000 arter utrydningstruet. Uten artene svekkes økosystemene, og konsekvensene kan vi foreløpig bare ane.

Tekna-medlem North Eckbo mener vi må kartlegge artene i naturen i mye større grad, men at vi har nok kunnskap til å være føre-var. Foto: Hauk Are Fjeld

– Vi kan gjøre noe for å motvirke alt det som skjer nå, sier Eckbo som har klare forventninger til Naturtoppmøtet som skal holdes i Montreal i Canada i begynnelsen av desember. 

Det er helt nødvendig med vern av store områder

Der skal beslutningstakere fra hele verden møtes for å vedta forpliktende avtaler og mål for å bevare og restaurere biologisk mangfold. Konvensjonen for biologisk mangfold blir en slags «Parisavtale» for naturen. Det vitenskapelige grunnlaget for beslutningene er utarbeidet av Det Internasjonale naturpanelet som består av eksperter fra hele verden, også Norge. De har en lignende rolle som FNs klimapanel. 

Ifølge WWF blir Naturavtalen en av vår tids aller viktigste avtaler.  Målet er å stanse naturtapet og snu utviklingen.

Sjekket miljøgift i pingviner

– Naturen er truet, og når den er truet, er hele livsgrunnlaget til menneskeheten truet. Alt – fra de bitte små organismene til store dyr og planter og mennesker henger sammen i et sinnrikt og komplisert avhengighetsforhold til hverandre. Vi er øverst på næringskjeden og nå må vi ikke ødelegge vårt eget livsgrunnlag.

Under feltarbeid på øya Crozet studerte Norith Eckbo hvordan Kongepingvin og Adéliepingvin påvirkes av forurensninger og klima.

Norith har sett konsekvensene på nært hold på et sted svært langt unna menneskelig aktivitet. 

Som del av doktorgradsarbeidet tilbrakte hun flere måneder på den franske øya Crozet i Sørishavet mellom Argentina og iskanten av Antarktis og på en fransk øy i Terre Adélie langs kysten av  Øst-Antarktis. Der studerte hun hvordan sjøfugler som Kongepingvin og Adéliepingvin påvirkes av forurensninger og klima.

– Sjøfugler er gode indikatorer på havets helse. Når vi forurenser, forstyrrer, bygger ut områder eller endrer klimaet, får det konsekvenser for sjøfuglene som er på toppen i næringsnettet. Går det bra med sjøfuglene, går det bra med økosystemene. Men i dag går det svært dårlig for sjøfugl, både i Norge og globalt fordi vi mennesker utsetter dem for et enormt stort press. Klimaendringer, overfiske, utbygging og fremmede arter gir mindre og endret type mat, tap av trygge hekkeområder, og større sjanse for at sjøfuglunger blir spist av rovfugl og rovdyr.  Sjøfuglene bruker mer energi på å finne maten enn hva det er i det de finner. Færre klarer seg, og bestandene synker.

Før doktorgraden jobbet Norith Eckbo i Miljødirektoratet med overvåking av tilførsler av miljøgifter til norske havområder, nivåer og biomagnifisering av miljøgifter i marint og terrestrisk miljø.

Naturmangfoldet er en viktig del av løsningen for klimakrisen

– Vi mennesker breier oss og ødelegger leveområder, forurenser og forstyrrer slik at arter mister beiteområdene sine og de trygge stedene der avkommet skal vokse opp. Fremmede arter er også et kjempestort problem. De invaderer områder og ødelegger mangfoldet. I tillegg gjør klimaendringer at matfatet endres eller forsvinner, og arter får vanskelige leveforhold.

– Vi må spørre oss om hvor mye fisk det må være for at sjøfuglene får like mange barn neste år, ikke bare om hvor mye fisk vi kan fiske i dag for å fiske like mye neste år, sier Norith Eckbo. Foto: Hauk Are Fjeld

Ifølge Eckbo er det som er ekstra skummelt med naturkrisa i forhold til klimakrisa, at vi ikke har kunnskapsgrunnlaget om arter og økosystemer for å forutse konsekvensene. De kan vi bare ane.

Nå må vi høre på forskerne!

– Men vi vet nok til at vi kan sette i gang føre-var tiltak. Vi vet at nøkkelen til robuste økosystemer er mangfold. Naturmangfoldet er derfor en viktig del av løsningen for klimakrisen. Å ta vare på og restaurere natur er faktisk helt nødvendig og vil ha større effekt enn bare å kutte klimagassutslipp, sier Eckbo.

Hun minner om at til 2030 er det veldig kort tid, og mener vi må være mye mer på ballen enn vi har vært for klimakrisen, og høre på forskerne.

 – Det aller viktigste og tryggeste nå er å ta vare på mangfoldet av arter i naturen. Da er det helt nødvendig med vern av store områder. 

Vern kommer til å stå sentralt på Naturtoppmøtet. Forslaget er å verne 30 prosent av land- og havområder.

Lappeteppe av vern

For det marine, som er Norith Eckbos fagområde, betyr det et mål om å verne 30 prosent av alle havområder innen 2030. 

– Norge har vært altfor dårlig på dette til nå. Til nå har vi bare vernet 0,5 prosent av havområder rundt Norges fastland, sier hun. 

Vi trenger flere med biologisk kompetanse i ulike roller i samfunnet, ikke minst på Stortinget

Hun mener også at svært få av dagens verneområder oppfyller kriteriene til vern. 

– Slik verneprosessene er i dag blir de et lappeteppe for å gjøre minst mulig skade for ulike interesser som lokale fiskere, oppdrettsnæring, industri på land på bekostning av naturmangfoldet. Norge later som vi er bedre enn vi er. Her må vi følge opp mye bedre, mener Eckbo. 

Formidler håp

– Det hviler et stort ansvar på de som er beslutningstakere som for eksempel Stortingspolitikere.  I Sabima jobber jeg med å gi dem forslag til gode politiske løsninger – slik at de kan være «heltene» som redder oss fra natur- og klimakrisen.

Hun skulle ønske det var flere biologer på Stortinget og i ulike roller i samfunnet som kan være med å ta i bruk biologisk kunnskap i samfunnsutvikling. Norith jobber også mye med å nå barn og unge og formidle håp. I Sabima leder hun blant annet forsknings- og formidlingsprosjektet «Oslofjordens blå skoger» der målet er å skape forståelse og nysgjerrighet for livet i havet og hvordan vi påvirker det. Det er både fysisk undervisning og et digitalt undervisningopplegg for hele Norge. 

Vi ønsker at folk utvikler empati for andre arter

Et annet Sabima-prosjekt heter «Fuglenes paradis». Sammen med Birdlife Norge jobber de med å få folk til å besøke fugleområder, bli kjent med fuglene og se hva som truer dem. Begge prosjektene er finansiert gjennom Sparebankstiftelsen DNB.

– Vi ønsker at folk utvikler empati for andre arter – og skape forståelse for at for eksempel marine arter kan ha behov som ligner på våre. 

Hun mener at vi mennesker må være mer obs på at vi «besøker» hjemmene til arter i naturen, og oppfordrer til at vi gjør oss kjent med den kanskje «irriterende» naboen. 

– Som mennesker bryr vi oss jo om og er glad i det nære som familie, venner og den nære naturen. Hater du for eksempel måker, så bli litt mer interessert i hvorfor den kommer nærmere deg. Kanskje den har mistet sitt naturlige matfat, eller kanskje den finner tryggere steder for redene nærmere deg som bor i byen. 

Startet kurs om vitenskapsformidling

Historiefortelling og god kunnskapsformidling er også noe Norith brenner for.

Hun forteller at da hun var ferdig med bachelorgraden i biologi tok hun et års journalistutdanning. Hun synes det var rart at hun var den eneste med naturvitenskapelig bakgrunn på kullet. De aller fleste hadde ulike samfunnsfag i bunn.

Da Norith skjønte hvor viktig det er å kunne formidle om faget sitt, tok hun initiativet til et nytt emne i forskningsformidling på Universitetet i Oslo – om historiefortelling, om hvordan ytre seg i media, skrive, visualisere, formidle vitenskap og holde gode foredrag.

– Jeg skjønte hvor viktig det er å kunne formidle om faget sitt, og tok initiativet til et nytt emne i forskningsformidling på Universitetet i Oslo som startet i 2012. Nå er det snart 300 som har tatt kurset som handler om historiefortelling – om hvordan ytre seg i media, skrive, visualisere, formidle vitenskap og holde gode foredrag.

Norith holder også jevnlig foredrag, kurs og workshops i forskningsformidling.

– Før var det stort sett professorer som ytret seg i media innen naturvitenskapelige fag. Nå er det flere unge naturvitere, som for eksempel biologistudenter, som etter hvert har tatt steget ut i samfunnsdebatten. Vi trenger flere unge naturvitenskapelige stemmer i media, og det har heldigvis blitt en god utvikling på dette området, sier Eckbo. Det er superviktig!

– Formidling gjør forskningen bedre, og gir mer tverrfaglig samarbeid og nye muligheter på tvers av sektorer og fagfelt.

Å øke studentenes formidlingsevne er også en del av det Eckbo jobber med på Universitetet i Sørøst-Norge. Det handler om å øke kvaliteten i biologiutdanningen ved å øke artskunnskap, formidlingsevner og felterfaring i utdanningen.

Må bevare – ikke bare forvalte

Noe annet Norith Eckbo brenner for er å øke nasjonalkompetansen på bevaringsbiologi, spesielt marin bevaringsbiologi.

Hun mener vi driver en menneskesentrert naturressursforvaltning i Norge i dag, ikke bevaringsbiologi.

Vi glemmer at vi er avhengig av det økologiske samspillet for at torskebestanden skal opprettholdes

– Vi trenger spesielt økt nasjonalkompetanse på marin bevaringsbiologi, men per i dag har vi ingen som utdanner marine bevaringsbiologer i Norge. De ekspertene vi har på området har utdanningen sin fra utlandet. 

– Snakker du om forvaltning spør du: Hvor mye fisk kan vi fiske i dag for å fiske like mye fisk neste år? Hvis du snakker om bevaring, spør du: Hvor mye fisk må det være for at sjøfuglene får like mange barn neste år og for at mennesket som del av økosystemet skal ha mat? 

– Vi glemmer at vi også er avhengig av det økologiske samspillet for at for eksempel torskebestanden skal opprettholdes. 

Et annet problem som opptar Norith er at de som kartlegger rødlista arter, snart er på en rødliste selv. 

– Veldig mange av ekspertene er snart pensjonister, og fagfeltet som handler om artskunnskap nedprioriteres, sier hun. 

For dårlig kartlegging fører i sin tur til at kommunene vet for lite om naturmangfoldet og hvilke arter de har når de utarbeider planer for sine arealer. 

– For natur i Norge generelt er arealendring den største trusselen. Det må legges til rette for å stanse naturtapet og for restaurering av ødelagt natur. Og da må det også gjøres kartlegging i større grad. 

– Noen kommuner har allerede vedtatt at de skal bli arealnøytrale. Jeg håper det blir et krav om at alle kommuner må bli arealnøytrale. Altså at hvis kommunen må sette av et område til utbygging så må den gi tilbake og for eksempel restaurere et annet område.