Når utstyret teller
Økonomiske forskjeller fører til at barn og unge ikke har de samme mulighetene til å utøve sport- og fritidsaktiviteter. Det prøver Vibeke Saarem og organisasjonen BUA å gjøre noe med!
Det er litt tomt her i dag, sier Vibeke Saarem, mens hun går innover i lokalet til BUA Løkka i Oslo.
Likevel er det utstyr overalt i det store rommet. Røde skijakker henger på rekke og rad på et stativ, i hyller ligger skibriller, kompass, primuser og sitteunderlag. Den ene veggen er dekket av ryggsekker og bæremeiser. Snowboard, hjelmer, skøyter, alpin- og langrennski og rumpeakebrett i en stabel; her kan du låne alt du trenger for å komme deg ut og være i aktivitet.
– Mange tror at vi ikke har familier med dårlig råd i Norge. Det viser bare hvor heldige veldig mange er. Men det fins barn og unge som ikke hadde hatt mulighet til å drive med sports- og fritidsaktiviteter om det ikke var for BUA, forteller Saarem.
Vibeke Saarem (38) er partner-, prosjekt- og arrangementsansvarlig i BUA.
Hun jobber for FNs bærekraftsmål nummer 10 om mindre ulikhet, å redusere forskjeller og sikre like muligheter og økonomisk inkludering.
Mulighet for alle
I Norge vokser 11,2 prosent av barn opp i familier med dårlig økonomi, viser tall fra SSB.
BUA er en ideell organisasjon som jobber for at alle disse barna – og alle andre barn og unge for øvrig – skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Totalt finnes det 223 BUA-er fordelt på 176 kommuner, drevet av kommuner, lag og foreninger.
Ved alle utstyrssentralene jobbes det for FNs bærekraftsmål om å sikre like muligheter, redusere forskjeller og sikre økonomisk inkludering.
Hit kommer alle, enten de ikke har råd eller mulighet til å kjøpe eget utstyr, de er opptatt av bærekraft, eller bare synes det er greit at barna kan få låne utstyr til en aktivitet de vil teste, før man vet om det er noe de kommer til å fortsette med.
Tilbudet er uansett helt gratis. Det eneste som kreves er at du har et norsk telefonnummer. Barn kan utnevnes til medlånetakere av sine foresatte og låne utstyr på egen hånd. Utstyret må leveres etter sju dager.
– Jeg er veldig opptatt av folkehelse. Ikke det å trene, men å ha et normalt bra liv. Og så liker jeg konseptet at det er for alle.
Givende å jobbe for noe større
Tekna-medlemmet har vært ansatt i BUA siden november 2022, og er blant de fem som befinner seg i BUA sentralt.
Egentlig er hun utdannet sivilingeniør, med en master i produktutvikling og produksjon ved NTNU. Siden har hun jobba i oljebransjen, installert høyspentkabler i Canada og utdanna seg innen grafisk design.
De siste årene har Saarem jobba med ansvar for næringslivspartnere i Ingeniører uten grenser (IUG), med blant annet resirkulering av plast i Tanzania, jordskjelvsikring i Nepal og med flyktninger.
– Det føles godt å jobbe for noe større enn deg selv, oppsummerer hun.
Ting jeg har lært på veien
- Alle kan bidra, og alle monner dra. Det er en klisje, men det er riktig at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det er viktig å tenke at mitt bidrag i dag teller, uten at vi skal bli late av den grunn.
- Hvis du skal få til noe, må du ha med deg folk på veien. Mye av arbeidet handler egentlig om menneskelige relasjoner og god kommunikasjon.
Saarem vokste opp på Røa i Oslo, men har tilbrakt mye tid på fjellet og i slalåmbakken. Med en liten datter selv, tenker hun ekstra over verdiene hun har med seg fra barndommen.
– Å være ute på ski eller på fjellet er det som gir meg størst frihets- og lykkefølelse. Så det å gi tilgang til dem som ikke hadde hatt muligheten uten BUA, det betyr mye for meg.
Partnere med samme verdier
En viktig del av arbeidsoppgavene hennes er å finne nye næringspartnere. BUA jobber for å bedre folkehelsen, redusere forskjeller og endre dagens forbruk, og ønsker at partnerne også skal bidra til å jobbe mot FNs bærekraftsmål under et eget sponsorprogram som kalles «bærekraftspartner».
– Det handler om å plukke ut partnere som har samme formål som oss. Partnerne våre har også leverandører og underleverandører, og vi håper å kunne påvirke dem til å jobbe mot bærekraftsmålene.
– Har du tro på at vi kommer til å nå FNs bærekraftsmål om mindre ulikhet innen 2030?
– Hvis jeg skal være helt ærlig, må jeg si nei. Men jeg håper vi kommer så langt vi kan. Det er jo et hårete mål, så vi bør heller se på hva vi har fått til og la det inspirere oss til å ta fatt på det som gjenstår.
På jobb for framtiden
FNs bærekraftsmål er veikartet til en bedre verden.
Hver dag jobber Tekna-medlemmer for å realisere disse målene.
I denne serien møter du fremragende medlemmer som jobber mot hvert sitt bærekraftsmål.