– Nå tør vi å snakke om ukulturen i bransjen

Dere må ha hjelm, sier Hanne Rønneberg til oss mens hun tar på seg den gule arbeidsvesten. Vi er inne i en av brakkene på byggefeltet til Lille Løren park, som drives av Veidekke, der Rønneberg er styremedlem. I døråpningen står Anders Haugen, direktør for Veidekke Bygg i Oslo, med fullt utstyr og et stort smil om munnen.

– Er vi klare?

Hanne Rønneberg har lenge jobbet for økt kvinneandel i byggenæringen. Anders Haugen i Veidekke er en av lederne som tar tak i problemet.

Både Haugen og Rønneberg er Tekna-medlemmer og jobber for en mer likestilt bygg- og anleggsbransje. Andelen kvinnelige ledere i byggenæringen er lav, totalt sett under 10 prosent. I 2018 var det dessuten kun fem prosent kvinner som søkte seg til bygg- og anleggsfag, og disse tallene har holdt seg jevne over flere år. Tilgangen på ingeniører er langt bedre, i dag drøyt 30 prosent av de nyutdannede er kvinner.

– Mange tenker på denne bransjen som guttas arena, men det er nettopp det vi ønsker å gjøre noe med, sier Rønneberg, og understreker at det heldigvis er mange ledere som nå ønsker å endre mentaliteten i byggenæringen. Kollegaen hennes, Anders Haugen, er en av dem.

– Det er kjempegøy å bygge noe som blir stående etter deg. Det unner jeg flere kvinner å oppleve.

Som direktør har han blant annet sørget for at kvinneandelen har økt. I dag er det en av fire kvinner i Linjeledelsen fra anleggsleder og oppover, og på nivået over er en av tre kvinner i Veidekke Bygg Oslo.

– Jeg mener det er en selvfølge at både kvinner og menn er i ledelsen. Vi blir rett og slett bedre av det. Nå har jeg gått ganske hardt ut og sagt at det aldri blir lavere kvinneandel enn dette i Oslo. Jeg ville si det høyt, sånn at det er vanskelig å gå tilbake på det, sier Haugen.

Følte seg usynlig

Da Hanne Rønneberg startet karrieren sin som sivilingeniør på midten av 80-tallet, var tonen en ganske annen. En dag hun satt på kontoret og jobbet, kom det en mann inn i rommet. Rønneberg hadde papirer utover pulten, pennen i hånda. Hun kikket opp på han. «Nei, her er det ingen», sa mannen og gikk igjen.

– Det var lett å føle seg usynlig som kvinne på den tiden. Jeg opplevde også å bli tilbudt halvparten av lønnen som mannlige kolleger tjente, forteller Rønneberg, som i løpet av karrieren blant annet har vært konserndirektør i Skanska og Sintef, samt styremedlem i en rekke utvalg og bedrifter. I 2021 fikk hun tildelt Byggenæringens ærespris, og hun har to ganger blitt kåret til topp 10 av Norges 50 fremste teknologikvinner.

– For 15-20 år siden tror jeg kvinner som begynte i bransjen trakk litt på skuldrene av diskriminering. Det var bare sånn det var. Men vi må slå ned på det! Nå tør vi å snakke om ukulturen i bransjen, sier Rønneberg som forteller om et vendepunkt i 2017. På den tiden var hun på et seminar, der en ung kvinne fortalte om hva hun hadde opplevd av sexisme på jobb.

Som nyutdannet sivilingeniør på 1980-tallet opplevde Hanne Rønneberg å bli usynliggjort. Nå tør vi å snakke om ukulturen i bransjen, mener hun.

– Det var sjokkerende å høre på, salen var lamslått. Hun var råtøff som ville fortelle, og jeg tror noe skjedde etter dette. Entreprenørforeningen tok tak, og nå er det mer fokus på rekruttering av kvinner enn noen gang! Og for at kvinnene skal bli, må ledelsen legge til rette.

Stor fallhøyde

Ute på byggeplassen er det fullt av gravemaskiner, plank og grus. Om et par års tid skal dette være et yrende boligområde, med over 300 leiligheter, barnehage, park og gatetun.

– Det er kjempegøy å bygge noe som blir stående etter deg. Det unner jeg flere kvinner å oppleve, sier Rønneberg og hilser på en av byggearbeiderne.

Direktør for Veidekke Bygg i Oslo, Anders Haugen har gått hardt ut og sagt at det aldri skal bli lavere kvinneandel der enn i dag.

Grunnen til at det er så få kvinnelige ledere i byggenæringen, tror både Rønneberg og Haugen handler om kultur. Kvinnelige entreprenører mangler dessuten forbilder. Som sjef merker Anders Haugen at det kan være vanskelig å få kvinner til å takke ja til lederstillinger.

– Vi må legge bedre til rette i denne bransjen for begge kjønn enn det bransjen historisk sett har gjort, sier Haugen.

– Fallhøyden er større for kvinner, nettopp fordi det ikke er så mange som har tråkket opp stien før dem. Det er nok noe av grunnen til at noen kvinner ikke tør å si ja. Da er det viktig å ha gode ledere som motiverer, sier Rønneberg.

– Menn må prate med menn

Begge er opptatt av at det er avgjørende med gode samtaler om likestilling, og at konkrete tiltak må på plass for å endre mannskulturen som fremdeles er til stede.

– Vi mangler systematisk læring på dette området. Jeg tror det viktigste er at menn prater med menn, og at de gode diskusjonene får plass dem imellom, sier Hanne Rønneberg, og får støtte av Anders Haugen.

– Jeg synes Hanne er inne på noe veldig sentralt. Hvis mannlige ledere ikke snakker sammen om problemet, så blir det vanskelig å få til noe, sier han.

Både Hanne Rønneberg og Anders Haugen mener det må konkrete tiltak på plass for å endre mannskulturen i byggenæringen.

På spørsmål om de tror at byggenæringen vil nå bærekraftsmålet om å oppnå likestilling mellom kjønnene innen 2030, er de ikke overbevist.

– Det tar nok lengre tid. Jeg tror det er mer realistisk å tenke at vi er likestilte på bygg i Norge om 20 år, sier Haugen.

Hanne Rønneberg er skeptisk, men fast bestemt på å fortsette å jobbe for en så likestilt bransje som mulig.

 – Det handler om å bygge opp en base fra grunnen av. Vi må tørre å tenke litt utenfor boksen!