Mikroplast du har i kroppen akkurat nå kan skade deg

Mikroplast har blitt en del av samfunnet vårt, dessverre. Vi vet at mikro- (0,001-5 millimeter) og  nanoplast (mindre enn 0,001 millimeter) beveger seg inn i kroppen vår på forskjellige måter.

Men hva slags skade kan det egentlig gjøre?

Denne forskningen fra University of New Mexico viser at mennesker inntar omtrent fem gram mikroplast hver uke, og den trenger seg inn i blant annet nyrer, lever og hjernen. Det kan også krysse tarmbarrieren og infiltrere andre vev.

Forskerne er bekymret for at mikroplast kan forverre underliggende helsetilstander i kroppen, og påvirke immuncellene, blant annet.

– Luften vår er forurenset med små plastbiter

Martin Wagner som er professor på NTNU ved fakultetet for biologi og forsker på mikroplast, forteller at det er spesielt inne vi får i oss mikroplast, mens vi puster.

– Det er viktig å merke seg at vi vet at barn tar opp mer mikroplast og er mer utsatt for mikroplastens effekter.

– Vi vet at innånding, spesielt av inneluft, og inntak av mat er de viktigste kildene til opptak av mikroplast. Luften vår er forurenset med små plastbiter og fibre fra vei- og dekkslitasje og slitasje fra alle de syntetiske klærne vi bruker. Mikroplast i mat kommer hovedsakelig fra plastene som brukes til å produsere og emballere mat.

– Det finnes en rekke estimater på hvor mye mikroplast mennesker er eksponert for, typisk fra noen hundre til titusenvis av partikler per dag.

– Denne brede spennvidden skyldes de begrensede dataene vi har om mikroplastnivåer i luft, vann og typisk mat vi spiser, men også fordi det avhenger av livsstilsvalg, som å tilbringe mye tid innendørs eller spise plastemballert mat. Det er viktig å merke seg at vi vet at barn tar opp mer mikroplast og er mer utsatt for mikroplastens effekter.

– Hvilke typer mat bidrar mest til inntak av mikroplast? 

– Dette er vanskelig å si, fordi det meste av forskningen så langt har sett på mikroplast i sjømat og drikkevann, men vi mangler informasjon om hvor mye mikroplast det er i andre typer mat vi vanligvis spiser. Jeg tror plastemballasje og matbeholdere er en viktig kilde, spesielt når de varmes opp. Eksempler på dette er engangs papirkrus som har en plastforing, oppvarming av mat i plastbeholdere og ultrabehandlet mat. Imidlertid trenger vi mer kunnskap om mikroplast i forskjellige typer mat for å gi bedre svar.

– Plastpartikler har blitt påvist i flere organer

Han forteller at at mikroplasten ofte spres fra lungene og tarmen, og videre inn i kroppen.

– Små mikroplast- og enda mindre nanoplast-biter kommer inn i kroppen gjennom lungene eller tarmen, hvor de kan distribueres med blodstrømmen til forskjellige organer. Plastpartikler har blitt påvist i leveren, nyrene, testiklene, hjertet, tarmen og lungene, samt i blod, brystmelk, fostervann og sæd. Selv om denne forskningen er i sin tidlige fase, viser den tydelig at vi har plastpartikler i kroppen vår, sier han.

– Det er også indikasjoner på at mikroplast kan forårsake reproduktive effekter.

– Og hvilken type skade kan plasten forårsake på disse ulike stedene? Vil kroppen naturlig kvitte seg med det?

– Dette er et annet spørsmål som er gjenstand for intensiv forskning for øyeblikket. Det er sterke indikasjoner fra de tidlige bevisene på at mikroplast utløser inflammatoriske prosesser, ettersom immunsystemet reagerer på disse fremmede partiklene.

– Det er også indikasjoner på at mikroplast kan forårsake reproduktive effekter, som å senke sædkvaliteten. Viktig å merke seg er at alle disse potensielle helseeffektene fortsatt blir undersøkt. Likevel mener jeg at vi ikke bør vente og allerede nå begynne å redusere vår eksponering for nano- og mikroplast, sier Wagner.