– Korona-tiltakene er blåbær i forhold til krigsdagene

«Vi må være forberedt på at vi nå sannsynligvis kommer med de sterkeste preventive tiltakene som har vært i fredstid i Norge, altså etter andre verdenskrig, med de tiltakene som kommer etter hvert»

Det sa statsminister Erna Solberg i starten av Korona-virusets ferd gjennom den norske befolkningen. Tiltakene hun snakket om var stengning av skole, hjemmekontor for de som har mulighet og så mye isolasjon som lar seg gjøre generelt i landet.

– Det er sikkert mange som holder på å gå på veggene hjemme, men har vi egentlig noe å klage over?

– Jeg løp rundt som en gal elg

Nei, mener Aasmund Steenstrup, som var 17 år da krigen brøt ut i 1939.

– Folk klager på at det er vanskelig med denne isolasjonen i dag, men det er jo litt blåbær i forhold til hvordan det var under krigen. Folk bør være litt mer ærbødige selv om de har de vanskelig nå. Klag ikke så lenge du kan være fri, og ha muligheten til å være ute.

Han synes ikke tiltakene regjeringen har satt i gang er for strenge.

– Det er ikke strengt. Man må følge det regjeringen har bestemt, man skal ikke klage på det, de som gjør det må holde tåta.

– Folk klager mer enn vi som opplevde krigen. Vi fikk en lærepenge der, hvor vi virkelig begynte å sette pris på at du kan gå fritt i gatene og skogen. Det tar man for gitt i dag, den tryggheten at man kan gjøre nesten hva man vil.

– Jeg ble bundet på hender og føtter.

Han vet bedre enn de fleste hvor viktig det er å sette pris på sistnevnte. Under krigen studerte han på høgskolen i Trondheim, og fikk der oppleve hvor farlig det var å gjøre noe som var imot tyskerne sin besettelse av landet. 

– Vi var en gjeng studenter som hadde radio til England blant annet.  Vi var hjemme,og en dag kom plutselig Gestapo brasende inn klokka halv seks på morgenen og fengslet meg mens jeg lå i sengen. Jeg var i fengsel fra 1943 til 1945.

– Det var veldig tungt. Jeg ble bundet på hender og føtter. Og sendt rundt til fire forskjellige steder i Norge. Vi klarte oss fordi vi var unge, de som var i 40-50 årene ble veldig belastet mentalt av å sitte inne.

Han kommer aldri til å glemme den dagen han slapp fri.

– Jeg husker når jeg slapp ut, da løp jeg rett opp i Nordmarka for å føle på frihetsfølelsen. Jeg dro opp til Sognsvann og løp rundt som en gal elg i flere dager, da forsto jeg at jeg var fri. Helt siden det har jeg satt ekstra pris på friheten.

– Mange trenger denne lærepengen

Han synes ikke noe om hamstringen som startet idet Erna Solberg satte i gang dagens tiltak med isolasjon. Under krigen var maten rasjonert, du kunne få en begrenset mengde melk og brød blant annet, forteller han.

– Folk skal jo ikke gjøre det. Jeg så at de kjøpte varer som kanskje varer i 14 dager, men ikke gjør det. Kjøp normalt vil jeg si. Jeg har ikke nødlager, jeg har 3-4 middager i kjøleskapet. Jeg har lært å være glad hvis jeg får en liten brødbit og et glass vann.  

– Jeg husker vi kjøpte et kakestykke som vi delte i tre hver uke, det synes vi var veldig fint. Hvis du sier du får en godbit på tre centimeter i dag, tror jeg ikke folk hadde blitt fornøyde.

Han tror ikke Korona-viruset forsvinner med det første.

– Jeg tror denne perioden kommer til å vare en stund, vi klarer ikke å få stoppet den fort. Med fly og sånt sprer den seg jo fra Kina til Norge på et blunk. Før var dette veldig annerledes, da gikk det mye tregere. 

– Istedenfor å reise i tre måneder tar det nå et døgn. Da blir det vanskelig å beskytte seg. Vi må være tålmodige framover. 

– Er du redd for å bli smittet?

– Nei, overhodet ikke, men jeg går jo ikke steder med mange folk, eldresenter og slikt er jo stengt alt sammen. Jeg prater med folk på turene, men jeg tar dem jo ikke i hånden og slikt, jeg er nokså forsiktig. Jeg vasker fingrene når jeg skal handle og slikt, men jeg stresser ikke ellers med dette.

Han oppfordrer andre eldre til å ikke isolere seg inne, men fortsette å bevege kroppen.

– Jeg går tur hver dag og prøver å holde meg i farta hver dag. Setter du deg ned, da dævver du. Man må være aktiv selv om man er gammel.

Han tror folk kommer til å klage mindre etter denne perioden.

– Alt skal ikke være sol og sommer, du har gått av å få en smell. Man kan tenke at dette er forferdelig, men man lærer av det. Man har fått det så godt mange steder at man ikke tåler å ha det vondt. 

– Vær glad når du er frisk, er fri og får mat. Det hjelper ikke bare at jeg forteller det ut ifra mine erfaringer med krigen, folk trenger å kjenne det på kroppen slik de gjør nå.