Mastervinner ønsker «delt kildekode» for koronavaksiner
Industrial Asset Management ved Universitetet i Stavanger er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram for elektrofag, mekaniske fag og maskinfag. Professor Jayantha P. Liyanage har en «oppskrift» for hvordan verdenssamfunnet bedre kunne motvirket koronaepidemien.
Tekna Magasinet har for sjette året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer. Her svarer professor Jayantha P. Liyanage for mastervinneren innen elektrofag, mekaniske fag og maskinfag (se resultatene for alle masterprogram i denne faggruppen nederst).
– Norge er som flere andre land rammet av at koronavaksinene ikke kommer så fort som man kunne ønske. Hva kunne man gjort annerledes innen legemiddelindustrien for å sikre en raskere produksjon av vaksiner?
–Legemiddelindustrien er bare en kritisk node i et gjensidig avhengig industrielt økosystem av folkehelse- og medisinske tjenester. Som vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland eksemplifiserte under SARS-utbruddet i 2003, kunne en mer effektiv og tydelig governance samt tettere samarbeid ha vært nyttig for å holde hele systemet i god balanse, ved å forhindre massespredning, finne en effektiv kur og administrere behandlinger.
Les også: Mastervinner mener pandemien har gitt større respekt for naturen
– Ideelt sett kunne en mer samlet global tilnærming for å utnytte og styre produksjonskapasiteten av vaksiner mer effektivt ha hjulpet oss. Også med tanke på alvoret i situasjonen, ville bedre strategiske tiltak for å samarbeide nærmere om medisinsk forskning og utvikle vaksiner med «delt kildekode», men med beskyttet begrenset tilgang, også vært nyttig. Men i dagens globale sammenheng er det kommersielle, sikkerhetsrelaterte og politiske begrensninger og utfordringer ved å gjøre det.
– Dere er på topp i Studiebarometeret for andre året på rad, men likevel er det blitt lettere å komme inn på masterprogrammet de siste to årene. Hvorfor blir det lettere å komme inn på et masterprogram som er så populært blant studentene?
– Opptaket til programmet er relativt konkurransedyktig hvert år. Jeg føler at flertallet av studenter som søker seg til programmet vårt har gått den ekstra milen for å søke og finne deres utdanningsmål. Det er også ganske utfordrende å profilere et konkurransedyktig produkt i et konservativt marked. Jeg hører ofte fra studentene mine at mange arbeidsgivere som mottar jobbsøknader, blir overrasket over det industrielt attraktive innholdet i studieprogrammet. De har også blitt overrasket over at de ikke har hørt om det tidligere. Forhåpentligvis vil de skiftende industrielle og samfunnsmessige behovene kaste lyset på de rette stedene i tiden som kommer.
Les også: Mastervinner motvirker eldrebølgen
Les også: Mastervinner på studentjakt
– Det er forventet en gradvis nedbygging av oljeindustrien i Norge i årene som kommer. Hvilken annen type industri er best egnet til å vokse frem som en erstatning for oljeindustrien i Norge?
– Selv om mange industrisektorer hevder å være «neste olje», virker det praktisk talt vanskelig å finne en direkte erstatning. Nå trenger vi flere ben å stå på. Vi ser også ut til å miste vår ledende posisjon og finansielle kapital gradvis i noen sektorer der det har vært betydelig nytt potensial. Viktigheten av lateral, smart og out of the box-tenkning har aldri vært så viktig som nå for å definere og utvikle nye sektorer for fremtiden.
Les også: Mastervinner vil avsløre miljøbobler
Les også: Flere av studentene jobber med bærekraft
– Industrimiljøet skaper enorme nye potensialer for digitalisering og bærekraftig fremtid. I både offentlig og privat sektor øker kravene til digitale produkter og digitale tjenester. Etter min mening burde dette kunne hjelpe oss med å generere nye industrielle eventyr og spennende industrielle muligheter. For eksempel store investorer og bransjeledere som Kjell Inge Røkke er inne på disse mulighetene da han nylig uttalte at «Den store industrielle revolusjonen nå er energitransisjonen kombinert med software».
DETTE ER UNDERSØKELSEN FRA STUDIEBAROMETERET
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret fra NOKUT. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.
Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.
Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av ti indekser og spørsmål om helhetsvurdering og medvirkning. De ti indeksene er læringsmiljø, inspirasjon, tilknytning til yrkeslivet, undervisning, forventninger, organisering, vurderingsformer, tilbakemeldinger, eget engasjement og digitale verktøy. Alle indeksene er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.
Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med færre enn ti respondenter i undersøkelsen for 2020, er ikke inkludert i rangeringen.