Likestilling og familiepolitikk: Lager barnehager og truer med DnB-boikott

Familiepolitikk og likestilling blir mot slutten av 1980-tallet stadig viktigere i foreningen.

Den viktigste årsaken til dette er den skrikende mangelen på barnehageplasser, ikke minst for barn uten særskilte personlige behov som har foreldre med hva som oppfattes som høy inntekt.

Foreningen først ute med barnehager

DET STORE SPØRSMÅLET: «Hvem skal passe barna?» spør medlemsavisen «Sivilingeniøren» i november 1987. Manglende barnehagedekning er et stort problem for mange familier på denne tiden, og er grunnen til at foreningen etablerer egne barnehager.

Foreningen vurderer derfor å lage egne barnehager.

«Alle medlemmer skal kunne realisere sin utdanning gjennom fullverdig deltakelse i yrkeslivet, uavhengig av familiestatus og kjønn.» Dette er en av anbefalingene som NIFs rådgivende utvalg for familiepolitiske spørsmål og likestilling (RUFS) legger fram i 1987. Kort tid senere ser den første NIF-barnehagen dagens lys i Drammen.

NIF er dermed den første fagforeningen i landet som lager egne barnehager, for medlemmenes barn.

En slik storstilt satsing på egen barnehagebygging kan virke rart i dagens samfunn, men mangel på barnehageplasser er et skrikende problem på dette tidspunktet.

Samtidig som mange småbarnsfamilier har store problemer med å få hverdagen til å gå opp, sliter mange virksomheter med å rekruttere og beholde teknologisk arbeidskraft. Full barnehagedekning er kun en luftig politisk målsetning, som dessverre ligger langt fram i tid.

NIFs Hovedstyre oppretter RUFS på tuftene av NIFs likestillingsutvalg.

Dette er kvinnene som brøt barrierer

Utvalget blir bedt om å levere et utkast til et familiepolitisk handlingsprogram i løpet av 1987.  

-NIF bør ta ansvar for at det skal bli enklere å kombinere ansvar for barn og familie med rollen som yrkesaktiv på et høyt faglig nivå, uttaler utvalgslederen Marianne Harg til medlemsavisen «Sivilingeniøren».

-Både for den enkelte og for samfunnet er det svært viktig at begge ektefeller får anledning til å arbeide, og at det på denne måten samtidig blir bedre anledning til konstruktivt samvær med familien, sier hun.

Tre veier å gå

Utvalget peker på tre veier å gå for å få til positive familiepolitiske endringer: For det første kan problemstillingene tas opp med arbeidsgiver, enten som tariffspørsmål eller som samarbeidsprosjekter. For det andre bør man få til forbedringer i samarbeid med politikere og opinionen. Den siste veien å gå, er å jobbe for private organisasjonsmessige løsninger, som egen barnehageutbygging. Utvalget anbefaler å satse på alle de tre veiene samtidig.

Først i Drammen

I midten av januar 1989 åpner landets første barnehage i regi av en fagforening, på Gulskogen i Drammen. NIF-barnehagen ligger i selveste klubbhuset til Strømsgodset idrettsforening (SIF). 30 barn i alderen ett til seks år får plass i barnehagen, som organiseres som en stiftelse.

Ifølge vedtektene har barn av foreningens medlemmer fortrinnsrett, men også andre barn er velkomne. Stiftelsens styre består av medlemmer som velges av generalforsamlingen i NIF Drammen avdeling.

Driften av barnehagen tar ikke sikte på økonomisk gevinst, men skal dekke de løpende driftsutgiftene. I barnehagen er det ansatt kvalifisert barnehagepersonell som avlønnes etter kommunale satser.

Skjeen i egen hånd

Lars Wang i NIF Drammen avdeling er en av ildsjelene bak prosjektet. Han understreker at man hadde valget mellom å sette i gang selv, eller ikke å få noen barnehageplass. Formannen i NIF Drammen avdeling, Toril Bratt Lothe, forteller til «Sivilingeniøren» at de sendte ut et spørreskjema til avdelingens medlemmer, for å kartlegge interessen.

Det ble vurdert å bygge selv, men av hensyn til tidsperspektivet valgte de å leie lokaler. Dermed tok det i underkant av ett år fra ideen dukket opp, til NIF-barnehagen så dagens lys.

Flere yngre sivilingeniører i Drammen melder seg inn i foreningen på grunn av den nye barnehagesatsingen.

Senere etableres det lignende NIF-barnehager i Oslo, Trondheim og Stavanger. Disse etableres lokalt med bistand fra foreningens lokalavdelinger.

At en fagforening oppretter egne barnehager, vekker positiv oppmerksomhet i massemedia og i det politiske miljø.

Full barnehagedekning ut fra etterspørsel blir oppnådd på landsbasis i 2006. Den nye statlige styringen innebærer at kommunene blir pålagt å finansiere alle private barnehager som oppfyller minstekravene. Dermed bortfaller NIF-medlemmenes behov for barnehager i foreningens regi.

Barnehagene som ble etablert av foreningen fortsetter på egen kjøl, som vanlige private barnehager.

Boikott av DnB

LAVT I KURS: Konsernsjef Svein Aasers uttalelse om at DnBs kursutvikling blir bremset hvis kvinner kvoteres inn i styret, skaper sterke reaksjoner i foreningen (Foto: Cornelius Poppe, NTB).

Men barnehageutbygging er ikke den eneste gangen foreningen har stått på barrikadene for likestilling. I midten av mars 2002 oppfordrer Hovedstyret alle foreningens 37 000 medlemmer til å velge andre banker enn DnB. Bakgrunnen for dette, er DnB-sjef Svein Aaser uttalelse i Dagens Næringsliv om at næringsminister Ansgar Gabrielsen bremser DnBs kursutvikling når han vil kvotere kvinner inn i styret.

-Jeg reagerer på koblingen og kvinnesynet som ligger bak. Det er bakstreversk å stemple kvinner allerede før de kommer inn i styret. Kvinner trør inn i et rom som har vært litt lukket. Det kan synliggjøre at det ikke er så vanskelig og krevende å inneha styreverv som menn ønsker å tro, sier visepresident i foreningen, Lill Erlandsen til Dagens Næringsliv.

Utspillet skaper stor oppmerksomhet i media. DN slår opp saken på forsiden fredag 15. mars 2002, og over en dobbeltside inne i avisen. Andre redaksjoner følger opp.

Gutteklubben Grei

-Når vi ser på hva Gutteklubben Grei har klart i styrerommet, er det både og. Ikke alle bedrifter her i landet har vært styrt like godt, sier Erlandsen til DN.

Hun tror ikke at flere kvinner i styrene ville få noen negativ betydning.

-Vi har 17 prosent kvinnelige medlemmer i NIF i dag. I utgangspunktet kunne alle disse 6 300 kvinnene vært mulige styremedlemmer på lik linje med at alle menn er det. Jeg kan ikke se at det skal bidra til noe negativt for bedriftene, sier hun.

Erlandsen viser til at mange kvinner deltar i prosjektarbeid på kveldstid.

UTSPILL VEKKER OPPSIKT: Foreningens utspill om kvinner i DnB-styret får stor oppmerksomhet i media. Her er forsiden til Dagens Næringsliv 15. mars 2002 (Foto: Tekna).

-Det er ikke noe problem. Om det blir nødvendig, er kveldsarbeid noe vi kvinner kan håndtere i styresammenheng også, sier Erlandsen til DN.

Full støtte fra resten av Hovedstyret

Hun får full støtte av de mannlige medlemmene i Hovedstyret i foreningen.

– Det er litt dramatisk å gå ut på den måten Aaser gjør. Jeg støtter Erlandsen fullt ut. Det kan også hende at enkelte menn hadde hatt godt av kursing til styreverv, sier NIF-president Gunnar Berg til avisen.

– Det er utidig å komme med denne type skremsler, er kommentaren fra hovedstyremedlem Iver Pehrson.

FULL STØTTE: Foreningens president Gunnar Berg gir full støtte til foreningens visepresident Lill Erlandsen (Foto: Tekna).

– Kvinner som ønsker å gå inn i styrer, utvalg og ledelse, er like dyktige som mennene. Kvinner i DnB-styret vil ikke bremse noen kursutvikling. Det er et fullstendig feil signal å gi. Lill Erlandsen har backing fra hele Hovedstyret i NIF, sier han til DN.

-Jeg er helt enig med NIF. Vi har god erfaring med kvinner i ledende stillinger og styrer. DnB skal ikke bli sist til å nå 40 prosent kvinner i styret. Men vi tror på frivillighetslinjen, sier Svein Aaser til DN, som er konsernsjef i banken.

Noen dager senere blir foreningens president, generalsekretær og informasjonssjef invitert til et møte med Svein Aaser og øvrige representanter fra konsernledelsen i DnB i bankens hovedkvarter på Aker Brygge i Oslo.

Likestilling og familiepolitikk er temaet, og Aaser redegjør detaljert for bankens syn på likestilling.

Etter denne oppklaringsrunden velger foreningen å trekke tilbake oppfordringen til medlemmene om å velge andre bankforbindelser. Men få er nå i tvil om hva foreningen mener om likestilling og kvinnerepresentasjon i styrer. 

-Et funn

Enkelte medlemmer tok ikke bølgen for utspillet. –Men som PR-stunt i den opphetede debatten om kjønnskvotering til styrene i norske aksjeselskaper var utspillet et funn. Etter oppslaget i Dagens Næringsliv er det ingen som nå lurer på hvem NIF er, i alle fall blant avisens lesere, skriver ansvarlig redaktør Claude R. Olsen i Teknisk Ukeblad på lederplass den 21. mars 2002.

Foreningens navn

-I 1874 blir foreningen stiftet, og får navnet Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.)

-I 1912 skiller arkitektene og ingeniørene lag, og foreningen skifter navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.)

-I 1973 skifter foreningen navn til Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

-I 2004 skifter foreningen navn til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.