– Lektorer må opp minst 50 000 kroner i lønn

Tallene fra samordna opptak viste at interessen for lærerutdanningen stuper. 8,1 prosent nedgang synes forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim var vanskelig å forklare. Og verre var det med lektorutdanningen som har 9,3 prosent færre søkere enn 2019.

Cecilie Anine Thorsen, som er utdannet lektor i realfag ved UiO, og jobber på Sandvika Videregående skole, er bekymret for den store nedgangen. Og da særlig  med tanke på realfags-lektorer.

– Det kan i verste fall bli et alternativ å rekruttere fra utlandet etter hvert, sier hun.

KREVER ENDRING: Cecilie Anine Thorsen mener det trengs en endring for å få søkertallene på lektorutdanningen opp.

Det er fortsatt nok søkere i forhold til studieplasser, men hva er egentlig grunnene til at færre og færre folk i Norge vil bli lektorer i realfag?

– Må opp 50 000 kroner minst

Tekna mener lønnen er et stort problem, og at den må opp minst 50 000 kroner.

Tekna mener lønnen må opp sånn at det monner, selv om det i disse koronatider nok er usolidarisk å kjempe for høy lønnsøkning. Lønn er en faktor, der kanskje særlig realister i større grad enn andre velger bort skolen til fordel for andre retninger med høyere lønn. 

– Hvor mye det bør opp i kroner er vanskelig å si, men det bør være konkurransedyktig sammenlignet med ingeniører og tilsvarende yrker med ganske lik utdanning, sier Thorsen.

– Trenger inspirerende lærere

For Thorsen sin del var det dog ikke lønnen som gjorde at hun søkte seg til lektorutdanning i realfag.

– Det var ikke lønnen, men det var en veldig flink fysikklærer på videregående som inspirerte meg.

– Det betyr jo også at vi trenger enda flere gode rollemodeller inn i klasserommet som kan inspirere flere til et slikt valg, sier hun.

Mener lærerne er under konstant angrep

For å få gode rollemodeller, så trenger vi også lærere som trives i jobben, Thorsen tror et annet moment i nedgangen kan være usikkerheten med tanke på arbeidstid.

Hun mener lærernes arbeidstid er under konstant angrep fra arbeidsgiver-siden, som sår tvil om tilliten til læreren. Dette skaper usikkerhet om hvordan arbeidstiden vil se ut i fremtiden, noe som kanskje kan skremme bort potensielle søkere. Dette får en innvirkning også på statusen til yrket i samfunnet. 

– Man ser at mer av arbeidstiden går til dokumentering av hva man gjør, som gir mindre tid til å faktisk være lærer. Jeg synes, helt objektivt, at det har vært en økning på dette området siden jeg ble utdannet for 5 år siden. 

Selve informasjonen om hva potensielle studenter har i vente når det gjelder studietid og jobb synes hun er ok, men kan bli bedre.

– Det er i hvert fall bra informasjon fra den skolen jeg jobber. Som kontaktlærer i Vg3 bruker man jo en del tid på å få elever til å sette seg inn i hva de kan tenke seg, og hvilke muligheter som finnes.

– Men det er klart man kan alltid bli bedre her også. Skal man søke seg inn på lektor i realfag trenger man jo realfagskompetanse fra videregående, her er det noen som finner ut av at de trenger dette for sent, eller at de valgte feil i vg1 da de tenkte at de ikke trengte realfag.

Hun mener å velge realfag ikke lukker noen dører, men å velge det bort, gjør at man velger bort noen muligheter for senere studie. 

– Noen ombestemmer seg jo, og må dermed bruke et år som privatist for å kunne søke seg inn på lektor i realfag, som gjør at man kanskje velger det bort. 

– Lavere rekruttering til realfag på videregående kan også være forklarende på hvorfor færre velger lektor i realfag. De som velger realfag på videregående ser ofte for seg en ingeniørutdanning, og dette er bakgrunn for valget.

Over 15 prosent nedgang

Ser man på nedgangen i april-tallene fra 2018 til i dag er den på over 15 prosent. Fortsetter dette kan kvaliteten på lærere gå ned, mener Thorsen.

– Med stor nedgang vil man kanskje måtte ta inn dårligere kvalifiserte søkere enn det man ønsker, noe som kanskje kan øke frafallet ytterligere. Det er heldigvis flere veier inn til læreryrket enn å gå en integrert lektorutdanning. 

Thorsen tror det i verste fall kan bli aktuelt å rekruttere fra utlandet.

– Jeg ser ikke behovet for å rekruttere fra utlandet enda, men det er klart at dersom vi skulle ende opp med stor undersøking til studieplassene kan det jo være et alternativ. Foreløpig har vi heldigvis en liten oversøking, og klarer å fylle de fleste plassene om alle takker ja til studieplass. 

– Men man må tilrettelegge i større grad for overgang fra andre yrker til PPU, både heltid og deltid, slik at man også kan få andre yrkesgrupper inn i skolen. Her kommer lønnen inn igjen, fordi mange realister må gå ned i lønn, for å gå over i læreryrket, i tillegg til et ekstra år med studier, sier hun.

Stor nedgang i fysikkresultater

Norske elever var i verdenstoppen i fysikk for 25 år siden, men har falt mer i prestasjonene der, enn i noe annet fag. Dette kan potensielt være en konsekvens av dårligere tilstrømming av gode lektorer.

Nedgang i fysikk-resultater er beskrevet boka som har blitt kalt: " 20 år med fysikkprestasjoner i fritt fall"

– Her har vi som lektorer i realfag, men også samfunnet, en stor jobb å gjøre. Ved å vise hvor mange forskjellige og spennende jobber realfag har å tilby, og få bort den holdningen om at det er ikke så farlig om du ikke er god i matte.

– Det krever trening og utholdenhet å bli god, men alle kan bli det. Får man flere til å velge realfag på videregående, tror jeg dette kan føre til en økt søkning til å bli lektor i realfag også. 

Alvorlig frafall i studietiden

Senest i desember kunne Khrono legge frem tall som viste at bare tre av ti studenter fullfører lektorutdanningen som planlagt. Dette er også et stort problem som man må jobbe med, mener Thorsen.

At studentene møter ofte profesjonsfagene veldig sent virket å være en av hovedgrunnene i saken til nettavisen..

– Av de jeg kjente som slutta på skolen min, så var det noen som sluttet etter første praksisperiode der man merket at de har valgt helt feil, både med tanke på lærer og også med tanke på fag. Mange byttet også  til rene faglinjer, og noen forsvant helt. 

– Som lektorstudent falt man litt mellom to stoler synes jeg, man hørte til både det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), men også det matematisk og naturvitenskapelig fakultet( MatNat), som gjorde noen fagkombinasjoner og timeplaner vanskelige.