Kuben-elever løser plastproblem for Ingeniører Uten Grenser

I samarbeid med Ingeniører uten grenser (IUG) har vi denne uka innovasjonscamp her på Kuben videregående skole. Våre elever i første klasse på teknologi- og miljølinja har fått et ekte problem fra IUG å bryne seg på. De skal finne bærekraftige løsninger for plastavfall i flyktningleirer. Det er tredje år på rad vi har et slikt samarbeid med IUG, opplyser realfaglektor Guro Øistensen Jørgensen.

Hun er koordinator for teknologi- og miljølinja ved Oslo-skolen, og mener prosjektet og samarbeidet med IUG er veldig verdifullt. Hun forteller at elevene hver dag hele uka før selve innovasjonscampen har løst oppgaver knyttet til IUG i alle fag – både samfunnsfag, engelsk, naturfag, norsk, geografi, kroppsøving og teknologi- og forskningslære.

Selv underviser hun i teknologi- og forskningslære.

– Det er et fag der elevene får jobbe kreativt med innovasjon, og får blant annet god bruk for kunnskaper i realfag som matematikk og fysikk. Realfag og teknologi er helt nødvendig for å få til en bærekraftig utvikling, og vi håper å inspirere elevene til å ta slike fag videre, sier hun.

Sivilingeniører veileder elevene

– Plast i store mengder er både et globalt og lokalt avfallsproblem. Men det kan også ser på som en ressurs, og vi ønsker oss løsninger for hvordan plast kan gis merverdi ved at det omskapes eller gjenbrukes i andre produkter. Da kan vi sammen med lokalbefolkningen løse et miljøproblem og samtidig bidra til arbeidsplasser til folk i flyktningleirer og i samfunnene rundt. Det sier partneransvarlig i Ingeniører Uten Grenser, Heidi Bergfald.

Partneransvarlig Heide Bergfald i Ingeniører Uten Grenser håper å inspirere unge teknologiinteresserte til å bruke kunnskapene i humanitært arbeid.

Hun har med seg to sivilingeniører og Tekna-medlemmer som veileder elevene ved Kuben videregående denne uka.

En av veilederne, Frida Nygaard (25), er fersk sivilingeniør innen bygg- og miljøteknikk og jobber til daglig som anleggsentreprenør i bedriften Consto AS i Halden. 

Hun synes det er kjempegøy å få veilede elevene.

– Det handler mye om å stille dem de riktige spørsmålene, få dem til å se alle delene av en løsning – både i inn- og utgang av et prosjekt, og at de tenker gjennom hvordan løsningene kan være bærekraftige og fornuftige.

Kjærlighet ved første blikk

Selv har Frida vært engasjert i Ingeniører Uten Grenser helt fra hun begynte å studere ved NTNU i 2016.

– Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente litt med å engasjere meg i noe frivillig utenom studiene, men da jeg gikk forbi kontoret deres i gangen på NTNU var det kjærlighet ved første blikk, forteller hun.

Hun tok «Master med mening», et IUG-opplegg, på et prosjekt i Zimbabwe.

– Mange som meg, ønsker å drive både med teknologi og mennesker. Jeg er fortsatt ganske aktiv i IUG. Organisasjonserfaringen derfra har jeg god bruk for i prosjektledelse på jobben. Hun synes det blir spennende å se hva de som er 16-17 år og går i første klasse på videregående tenker om plastutfordringen, og hva de kan komme opp med av ideer.

Frida Nygaard i midten har helt siden starten på studiene ved NTNU engasjert seg i Ingeniører Uten Grenser. Hun synes det er gøy å veilede elever som Laavanya og Kristupas

Heidi Bergfald forteller at Ingeniører Uten Grenser nå bruker erfaringene fra en rekke plastgjenvinningsprosjekter de siste årene inn i et stort humanitært Innovasjonsprosjekt som organisasjonen leder. I innovasjonsprosjektet Waste for Warmth bruker de polyfloss-teknologi for å gjøre plastavfall om til isolasjonsmateriale til telt og hus for mennesker på flukt i Syria. De ser nå på ulike modeller for oppskalering og hvordan en slik prosess kan integreres økonomisk i flyktningleirer og områdene rundt.  

Gøy å jobbe med prosjektet

– Det gøy å være her, sier to av elevene i gruppa vi får snakke med. Det er Laavanya Dushyanthan og Kristupas Kaupas. Begge valgte seg teknologi- og miljølinja fordi de liker entreprenørskap og realfag. Laavanya ble imidlertid overrasket over at hun bare var en av tre jenter av 30 elever da hun begynte på denne linja.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er så få jenter, for det er gøy å gå på denne linja. Vi får full studiekompetanse innen realfagene samtidig som vi får være kreative med for eksempel 3D-printing og modellering, sier Laavanya som anbefaler linja til alle som liker realfagene. Hun er også veldig fornøyd med at skolen har koblet jentene på teknologi- og miljølinja til jenter på andre linjer.

– Man føler seg ikke så alene som jente når vi får knyttet kontakter med flere jenter på skolen.

Ingeniører i alle fag

Heidi Bergfald håper de gjennom innovasjonscampen har klart å gjøre elevene godt kjent med hva og hvem Ingeniører Uten Grenser er.

– Hvem vet, kanskje noen av dem blir ingeniører i framtida og kan tenke seg å jobbe med å løse humanitære behov med klimasmarte og menneskevennlige løsninger. Hun forteller at mulighetene til å gjøre en innsats er stor. De jobber både med store organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Strømmestiftelsen, FNs høykommissær for flyktninger og en rekke små grasrotorganisasjoner.

– Ingeniører Uten Grenser har i overkant av tusen medlemmer som er klare til å reise på feltoppdrag, og en rekke næringslivspartnere. Medlemmene jobber med alle fag – Medlemmene jobber med alle fag, og IUGs oppdrag trekker på kompetanse innenfor fornybar energi, vann- og sanitær, gjenvinning, maskin- og teknikk, bygg- og infrastruktur, geoteknikk og IT- og digitalisering, opplyser hun. 

Tilbake i rommet der elevgruppene jobber med sine ideer er Laavanye og Kristupas opptatt med å finne en løsning på hvordan de kan finansiere driften av maskinen som kan smelte plast om til et nytt materiale.

– Vi håper å finne noen som kan bidra med økonomiske midler til dette, sier de to elevene.

Går videre med elevbedrift og forskning

Guro Øistensen Jørgensen er klar på at i en innovasjonscamp som dette kan elevene trene kreativitet.

– Det blir en slags oppvarming til neste år hvor de skal lage egne elevbedrifter, sier hun. Hun kaller teknologi- og miljølinja studiespesialisering med det lille ekstra.

– I faget teknologi- og forskningslære lærer elevene både teori og praktisk bruk av realfagene gjennom for eksempel koding, 3D-printing og modellering, sier hun.

Hun forteller at etter entreprenørskap i andre klasse, går elevene videre med forskningsprosjekt i tredje klasse.

– I år skal for eksempel tredje klasse til Andøya Space for å sende opp værballonger som henter inn klimadata fra atmosfæren til sitt eget forskningsprosjekt.

– Man lukker ingen utdanningsdører med denne linja, sier Guro Øistensen Jørgensen som koordinerer tverrfaglige prosjekter som IUG-samarbeidet og turer til Andøya Space.