Kritiserer manglende IKT-videreutdanning

Judith Schjønneberg fra Asker er i full jobb som lisensforvalter innen IT i Oslo kommune. På deltid tar hun en årsenhet i informasjonsbehandling ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Målet er å ta både en bachelor og master i IT, men hun er ennå usikker på de konkrete planene, fordi tilbudene er så få.

– Denne årsenheten er en av relativt få gratis tilbud om videreutdanning som kan tas nettbasert og på deltid. Slik det ser ut nå må jeg fullføre min bachelor på USN gjennom egenstudier, før jeg etter planen går over på en master som også mest sannsynlig blir innen IT. Jeg håper at studietilbudet over nettet og på deltid er forbedret innen den tid, sier Schjønneberg.

Les her om Tekna Student som vil revidere ordningen med alderspoeng. Søknadsfristen til høyere utdanning nærmer seg.

Direktoratet bekrefter udekkede behov

De siste to årene har det vært sterk søkervekst i aldersgruppen over 30 år. Denne aldersgruppen har hatt sterk vekst også tidligere, men veksten er trolig blitt forsterket av covid-19. 

– Vi har sett en oversøkning til studieplasser på deltid og nettbasert helt tilbake til tidlig på 2000-tallet. Her ligger det et udekket potensial som det er opp til utdanningsinstitusjonene å dekke. Det er de siste årene blant annet gitt ekstra midler til digitalisering av studier for å bidra til denne omstillingen, sier direktør Sveinung Skule ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Tok studiespesialisering som 48-åring

 IT-studenten Schjønneberg tok studiespesialisering fra 2018 til 2020. Der fikk hun fem eller seks i alle fag utenom matte. Det kom godt med da hun skulle inn på informasjonsbehandling ved USN med en poenggrense i ordinær kvote på nær 57. Det var imidlertid ingen poenggrense for førstegangsvitnemål og det viser større popularitet blant eldre enn yngre søkere.

– 80 til 90 prosent av våre studenter tar informasjonsbehandling som videreutdanning i tillegg til jobb ved siden av. En del vil formalisere kompetanse de i stor grad har tilegnet seg gjennom arbeidslivet fra før. En annen del ønsker kompetanse innen IT for å henge bedre med på den teknologiske utviklingen, sier programkoordinator Tor Lønnestad ved USN i Bø i Telemark.

Har Lucy Smith som forbilde

 Schjønneberg regner med at hun vil være i midten av 60-årene når hun blir ferdig med den planlagte mastergraden.

– Folk er jo så spreke i høyere alder i dag. Lucy Smith er et av mine forbilder som ble første kvinne med juridisk doktorgrad i 1981 i en alder av 47 år. Senere ble hun første kvinnelige jusprofessor og første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo. Hun lærte hele livet, og det vil jeg også gjøre. Jeg vil heller lære enn å kaste bort tiden på sosial medier.

Flyttet hjemmefra som 16-åring

 – Men hvorfor begynte du ikke å studere tidligere?

 – Jeg begynte å jobbe da jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. I 1996 oppdaget jeg at IKT var noe nytt hvor jeg kunne gjøre karriere uten utdanning. Deretter kom livet i veien for høyere utdanning. Men nå er jeg i en fase av livet hvor jeg kan jobbe full tid, i tillegg til at jeg jobber hardt med studier. I mellomtiden håper jeg på flere tilbud om videreutdanning, slik at også jeg kan få glede av det.

Tekna jobber for livslang læring

Hovedstyremedlem i Tekna, Margrethe Esaiassen

Tekna mener at Schjønneberg er et eksempel på viktigheten av å tilrettelegge for livslang læring. Hovedstyremedlem i Tekna, Margrethe Esaiassen, ser videreutdanning i lys av endringer i arbeidslivet.

– Arbeidslivet endres i rasende fart, og behovet for formell utdanning og kompetanseheving gjennom hele arbeidslivet er økende. Samtidig har vi økning av levealder og forlenget arbeidsliv.  Denne saken er et av flere eksempler som understreker behovet vi har for fleksibel utdanning som kan møte nye og gamle studenter i ulike livsfaser.