Korona presser frem robotisering i landbruket

Om 10 år plukkes alle jordbær med roboter. Det er det ikke noe tvil om, sier professor Pål Johan From ved NMBU.

–  Koronaepidemien har ført til en helt ekstrem interesse for roboter til landbruket. Professor Pål Johan From (40) ved NMBU kaller det helt absurd.  Strenge innreisebetingelser for utenlandske sesongarbeidere skaper store problemer for bønder i mange land i Europa når sesongen for å høste bær nå er rett rundt hjørnet.

Akselererer utviklingen

From som har master- og doktorgrad i teknisk kybernetikk fra NTNU i Trondheim, har i flere år jobbet med utvikling av roboter til landbrukssektoren. Nå ser det virkelig ut til å ta av. Med utspring i forskningsmiljøet på NMBU leder han selskapet Saga Robotics med 15-20 ansatte i tre land. De forventer å ha 40 ansatte mot slutten av året ­– to av dem i USA, og resten i Norge og England.

Professor Pål Johan From leder robotutviklingen ved NMBU.

– Det er en fortvilende situasjon for mange bærprodusenter. I England hindrer både Brexit og strenge Korona-bestemmelser sesongarbeidere i å komme fra Øst-Europa. Bare på gården i Kent der vi har en robot i drift som UV-belyser jordbærplanter mot meldugg, mangler de 1000 arbeidere en uke før jordbærhøstingen skal starte, sier From. Totalt pleier det å være 29 000 sesongarbeidere som plukker bær i UK. 

–   Vi ser at landbruksprodusenter er for sårbare slik det er nå.  Jeg tror Korona og hele den situasjonen vi står oppe i nå kommer til å akselerere utviklingen av landbruksroboter. Den siste tiden har vi fått flere henvendelser enn vi har kunnet ta unna. Vi skulle ønske vi kunne hjelpe dem mer, men det tar tid å utvikle disse systemene.

På prototypstadiet

Saga Robotics har sitt utspring i forskningsmiljøet ved NMBU. –  NMBU driver grunnforskningen, mens Saga Robotics jobber med utvikling i siste fase og kommersialiseringen, opplyser From. Etter samme modell har selskapet samarbeid med et universitet i England. Det er den selvgående robotplattformen Thorvald som er hovedproduktet. På Thorvald setter man på utstyr for ulike funksjoner som ugressbekjempelse, UV-belysning og jordbærplukking.

Den selvgående roboten Thorvald utvikles for å kunne plukke jordbær i stor skala.

–   Vi jobber mest med myke produkter som bringebær og jordbær. Foreløpig høstes ikke noe med roboter. Det er ennå på prøvestadiet. Jeg tror ganske sikkert vi får se noen kommersielle jordbærplukkemaskiner neste år, men det kommer ennå til å ta lang tid før vi får det store antallet av slike roboter ute i landbruket. Det meste er fortsatt forskningsbasert.

From forteller at mange jobber med dette rundt omkring i verden. Han mener tre-fire konsepter ser lovende ut. Noen holder på i England, Belgia og i USA med ulike konsepter.

–   De er kommet cirka like langt som oss i industrialisering. Noen er åpne med konseptet slik som oss, mens andre holder mye hemmelig. Vi er ennå på prototypstadiet, og kommer til å drive litt testing og kommersialisering neste år, eller året etter. Om fem år høstes nok fortsatt mye jordbær manuelt, men hvis vi ser 10 år fremover er jeg overbevist om at alle jordbær høstes med robot, i hvert fall i vestlige land som Norge og England, sier From.

UV-belyser planter om natten

Saga Robotics har hatt kommersielle jordbærroboter ute i drift de 2 siste årene. De har belyst jordbærplanter med UV-lys. Dette gjøres for å fjerne meldugg, noe man normalt ville brukt plantevernmidler til.

Roboten Thorvald er her i aksjon med å UV-bestråle jordbærplanter for å bekjempe soppen meldugg. Det skjer om natten i trygg avstand fra mennesker.

 Jordbærbonden Simen Myhrene i Sylling dyrker jordbær på lange bord i tunnel. I fjor gikk Thorvald gått fram og tilbake om natta over jordbærrekkene og belyste dem med UV-lys. Meldugg er en sopp som angriper bærene. Når melduggen bestråles om natten, rekker den ikke å kommer til hektene igjen, og dør før det blir lyst. Dessuten kan strålingen da gjøres i trygg avstand fra mennesker.  I fjor behandlet de hele feltet slik, og skal gjøre det samme i år.

Simen Myhrene opplyser at han mangler 50-60 arbeider i år. Han ser fram til en rask utvikling av robotplukkere.  På en sesong produserer han cirka 300 tonn jordbær.  50 dekar er på friland og 75 dekar er nå i tunnel. Det er siste året vi produserer på friland – heretter blir alt i tunnel ­, opplyser Myhrene som er helt klar for robotrevolusjonen.

– Vi er i en kattepine. Jordbærproduksjon er veldig eksponert for prispress, og det er en kort sesong. Vi er avhengig av billig arbeidskraft. Det er vanskelig å erstatte den med norsk arbeidskraft. Det samme gjelder i mange andre vestlige land. Jeg har fått opplyst at de mangler 120 000 sesongarbeidere i Tyskland. I Frankrike har jeg hørt at det er snakk om 200 000. I England er situasjonen veldig uoversiktlig blant annet pga Brexit.

Myhrene har fått stor oppmerksomhet om jordbærdyrkingen sin. Folk fra hele verden kommer for å se på robotene som er i drift på gården.

 –  Det er kjempestore produsenter som kommer. Mens vi produserer 300 tonn i året, får vi interesserte produsenter på besøk som alene høster 15 000 tonn bær i året.   Fremtiden ligger i robotplukkere. Det tvinger seg frem, sier Simen Myhrene.

Han er oppgitt over at det ikke satses mer på dette i Norge.

–  Andre land kommer til å sluke den norskutviklede teknologien, hvis vi ikke satser med på dette her hjemme, sier han.

Næringsutvikling i Norge

Pål Johan From forteller at de i år trolig setter opp mellom fem og syv roboter i England, to i Florida, og at de om cirka to uker skal sette opp to roboter i New York for UV-bestråling av vinplanter.

 –  Vi ønsker å kommersialisere konseptet vårt neste år. Det betyr ikke at vi kommer til å ha hundrevis eller tusenvis av roboter ute i markedet neste år, men det blir en sakte oppskalering med noen titalls neste år og så kanskje noen hundretalls året etter. Det vil ta tid å påvirke hele sektoren.

From tror utvikling av landbruksroboter kan gi grobunn for næringsutvikling i Norge. Flere selskaper driver innen dette området, som  Adigo og Saga Robotics.

–  Norge er godt egnet for roboter i landbruket, blant annet fordi arbeidskraften er dyr, og pga varierende topografi. I fremtiden tror jeg vi kommer til å se færre store traktorer og heller flere små, selvgående roboter som kan klare å operere i varierende norsk terreng.  Dette er industriell robotikk, og her tror jeg Norge er godt skodd for å kunne drive med teknologiutvikling, sier From.

–  Utviklingen hittil springer ut fra universiteter, og er det finansiert av forskningsråd i ulike land. Våre prosjekter er stort sett finansiert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Innovate UK, men vi  begynner også å få litt investorkapital inn etter hvert.  Vi tjener penger, men går ikke med overskudd. Det skal vi ikke gjøre på mange år. Vi skal bygge opp en organisasjon og bruke midler på forskning og utvikling, sier From som er sikker på at det kommer flere ulike robotjordbærplukkere på markedet ganske snart.