Ingeniørenes betydning for norsk oljevirksomhet
Den 23. desember 1969 fant det amerikanske oljeselskapet Phillips olje i feltet Ekofisk på norsk kontinentalsokkel. Det var da det største oljefeltet ...
KAN VÆRE EN DEL AV LØSNINGEN: "Grønt" fokus kan hjelpe oss på flere måter framover. mener Monica Tjelmeland. Lagring av CO2 under havet er et av tiltakene.
3 ting skal få Norge grønnere etter Korona
Dagens situasjon med Korona- og oljekrise skaper stor usikkerhet, men det kan kanskje komme noe godt ut av det.
Korona-pandemien har snudd de økonomiske realitetene i Norge og verden på hodet. Samtidig treffes Norge av en lavere oljepris. På kort sikt resulterer dette i lavere økonomisk aktivitet og høyere arbeidsledighet, men også lavere klimagassutslipp globalt.
På grunn av viruset kan vi etterhvert ha redusert CO2-utslippene med 5,5 prosent, sammenlignet med 2019, ifølge CarbonBrief.
Isolert sett er dette godt nytt, men hvordan skal vi hindre at vi fort kommer opp på normalnivå igjen og kanskje til og med over det når verden åpner opp?
Løsningen på både arbeidsledighet og utslipp?
Fordi mange er blitt permitterte, har Norge den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Arbeidsledigheten anslås å øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i år. Omstilling kan være nøkkelen i å løse dette problemet på sikt. Det forteller Monica Tjelmeland, som er direktør for samfunnspolitikk i Tekna.
– Våre flinke fagfolk må hele tiden oppdatere sin kompetanse og bruke den på nye måter for å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn. Tekna jobber for at reformen om etter- og videreutdanning som nå diskuteres på Stortinget også skal omfatte de med høy utdanning.
– Norge har en fantastisk dyktig oljeindustri som kan redusere egne utslipp, men også bidra med kompetanseoverføring til andre næringer, og nye næringer. Fangst og lagring av CO2 under Nordsjøen (CCS), og flytende havvind er to områder hvor næringen ser store muligheter for innovasjon og arbeidsplasser, sier hun.
Dagens situasjon med Korona- og oljekrise skaper stor usikkerhet. Det er ingen som sitter med fasiten nå for hva som er de riktige tiltakene for å få fart på økonomien, berge eksisterende arbeidsplasser og stimulere til ny virksomhet med lavere klimaavtrykk.
– Det viktige nå er å ikke gi slipp på klimamålene, men fortsatt stimulere til innovasjon og omstilling i grønn retning, sier Tjelmeland.
Her er Teknas tre store innspill til klimaomstillingsutvalget. Utvalget skal se på hvordan den grønne omstillingen kan ledes på en like imponerende måte som oppbyggingen og forvaltningen av det norske oljeeventyret
1. Fullskala karbonfangst og -lagring (CCS)
Karbonfangst og -lagring er avgjørende for å få ned klimagassutslippene og nå målene i Parisavtalen. CCS er ikke noe nytt, men er bevist igjennom flere piloter. For prosessindustrien vil det være helt avgjørende å kunne fange og lagre karbon dersom de skal greie å kutte utslipp drastisk. Ved å realisere et fullskala CCS-prosjekt vil man lage et grunnlag for teknologispredning,
oppskalering og kostnadseffektivitet, samt gi grobunn for et lagringsmarked i Europa.
– Så er det viktig at forskning på feltet fortsetter, selv om man realiserer et fullskala prosjekt. Programmene CLIMIT og Teknologisenter Mongstad er viktige for å utvikle teknologien videre. Gitt den situasjonen vi nå er i med lavere aktivitet grunnet Korona-epidemien og lavere oljepris, så vil et slikt prosjekt kunne gi viktig aktivitet og arbeidsplasser i pressede sektorer, sier Tjelmeland.
Beregninger gjort av SINTEF viser at en satsing på CCS kan skape 30 000 til 40 000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og opptil 70 000 nye jobber med ringvirkningene. I tillegg vil konkurransekraften for opptil to hundre tusen eksisterende norske arbeidsplasser styrkes i et lavutslippssamfunn.
CCS må også ses i sammenheng med CO2-prising, både avgifter hjemme og EUs kvotehandelssystem.
2. Etter- og videreutdanning
Kombinasjonen av verdensledende teknologi- og bærekraftkompetanse gir enorme muligheter for å skape den konkurransedyktige eksportvirksomheten vi virkelig trenger.
Arbeidstakernes kompetanse står for hele 75 prosent av Norges nasjonalformue. Skal man lykkes med en omstilling, vil tiltak rettet mot å sikre at befolkningen har den rette kompetansen, ha stor betydning.
Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. Vi har et lærende arbeidsliv, men kompetanse er ferskvare, og alle trenger kompetansepåfyll igjennom karrieren. Den teknologiske utviklingen gjør at selv en tung, teknisk utdannelse ikke nødvendigvis er nok for å holde tritt med utviklingen.
– Her har myndighetene et ansvar i å legge til rette for at alle kan ha tilgang til etter- og videreutdanning igjennom karrieren – på lik linje med at alle i dag har tilgang på videregående og høyere utdanning. Greier vi ikke dette risikerer vi at både teknologer og andre yrkesgrupper står i fare for å havne bakpå, sier hun.
3. Teknologi- og kompetanseoverføring
Norsk leverandørindustri og maritime næringer består av teknologimiljøer med bred kompetanse på å gjennomføre komplekse prosjekter med høye krav til sikkerhet i tøffe omgivelser. Erfaringene fra oljekrisen i 2014 viser at teknologi og kompetanse utviklet i denne næringen har stort potensiale for spredning til andre næringer og samfunnsområder fra havbruk til helse og klimatilpasning i kommunene.
– Tverrfaglighet er helt vesentlig for å lykkes med klimaomstillingen. Slik situasjonen i petroleumsnæringen nå er, vil det kunne være store muligheter for å hente verdensledende kompetanse til andre sektorer, sier Tjelmeland.
Teknologioverføring har tidligere vært gjort blant annet gjennom klynge-til klyngesamarbeid, og ved bruk av den såkalte “sandpit-metodikken” hvor problemeier og problemløser føres sammen. Blant annet ga Forskningsrådets program IDELAB svært gode resultater.
– Tekna mener det er et stort uutnyttet potensial på dette området, det bør derfor sees på mulighetene for å legge til rette for en utvidet og systematisk teknologioverføring mellom bransjer og sektorer, sier hun.
Tekna har sendt innspillene til Klimaomstillingsutvalget, som du kan lese mer om her.
