– Dropp dyre mattebøker – bruk pengene på meterbånd og stoppeklokker!

Lærebøker er utrolig dyrt, og det er dumt å bruke så mye penger på matematikkbøker, som er et så etablert fag og forandrer seg så lite fra år til år.

Det sier realfaglærer og Tekna-medlem Sindre Sogge Heggen. Han synes det blir feil at så mye penger skal brukes på lærebøker i matematikk, spesielt med tanke på hyppigheten av nye læreplaner som dukker opp, som gjør at skoler føler seg presset til å kjøpe nyeste utgaver av bøker.

– Kunnskap må være gratis tilgjengelig, og jeg synes det er synd at skoler som skal være en institusjon for kunnskap må bruke penger på å skaffe seg den kunnskapen.

Selv underviser han hovedsakelig i matematikk på sjette trinn på Helland barneskole i Vestnes kommune i Møre og Romsdal. På hans skole er det bestemt at det ikke blir kjøpt inn klassesett av fysiske bøker. De satser heller på digitale løsninger og på mulighetene som ligger i gratis læremateriell.

Har laget egne lærebøker

Sindre Sogge Heggen ønsker å gjøre både lærere og skoleledere bedre kjent med mulighetene som ligger i gratis læremateriell i matematikk. Han viser til diskusjonen som har gått det siste året om at mange av landets skoler mangler oppdaterte læreverk.

– Dette er jo ikke sant for matematikk sin del, da bøkene i OpenMathBooks-serien er fullstendig gratis (og reklamefrie), og dekker pensum fra 5. klasse til R2, sier han.

Selv har han redigert og tilpasset nesten 1000 sider fra denne serien oppdelt i ulike temaer, pensumoversikt og kompetansemål, og vil gjerne spre læremateriellet til andre lærere og skoler. Bøkene  finner du på denne nettsiden https://sindreheggen.wordpress.com/ helt gratis.

– Bøkene er publisert med åpen kildekode, som betyr at hvem som helst med elementære kunnskaper i programmeringsspråket LaTeX kan redigere bøkene etter eget ønske. Dette gir lærere en unik mulighet til å sammen med elevene utforme bøkene akkurat slik de vil ha dem.

Bruk pengene på meterbånd og litermål

Han forteller at bøkene er laget i et format som er tilpasset print.  

–  Hvis skoler bestiller utskrift direkte fra trykkeri, vil prisen bli langt lavere enn ved bestilling av læreverk fra forlagene. Selv printer jeg rett og slett arkene jeg trenger fra bøkene, og så samler elevene dem i hurtigpermer.

I stedet for å kjøpe dyre mattebøker mener han elevene hadde hatt mye større utbytte av at skolen kunne kjøpt et meterbånd, en stoppeklokke, cl-, ml-, liter og dl-mål til hver av dem.

– Det er en enorm forskjell i læring om for eksempel læreren heller vann i et litermål og prøver å få oppmerksomhet, i forhold til om hver elev selv henter vann og heller i. Det blir mye artigere for dem om de får gjøre det selv eller i små grupper.

Sindre Sogge Heggen printer ut arkene fra mattebøkene han selv har redigert, og elevene samler dem i hurtigpermer.

Her løser elever ved Helland skole et delestykke ved å pusle sammen brikker. Det er et alternativ til den vanligste måten å trene på å dividere.

Bedre med utfyllende temaer enn bruddstykker

Realfaglæreren stiller et stort spørsmålstegn ved kvaliteten av å ha årsbestemte lærebøker i matematikk.

– Matematikk er et fag som må sees på og undervises helhetlig. Lærebøkene derimot er stykkevise og oppdelte fordi forlagene har bestemt seg for å lage en "pakke" for hvert årstrinn.

Dette mener Sogge Heggen er uheldig på flere måter.

– Mange av delkapitlene i bøkene er repetisjon fra tidligere årstrinn, noe som er med på å fremstille omfanget av matematikken som skal læres det året som mye større enn det egentlig er. Dessuten fører det til at elever som er på et lavere nivå enn klassen sin, må jobbe med bøker som ofte bærer navn og farge som viser til lavere årstrinn.

Sogge Heggen mener også årsbestemte bøker kan legge en demper på elever som er på et høyere nivå enn det målene for årstrinnene tilsier.

– De blir mer avhengig av læreren for å få tak i innhold som gir dem utfordringer i stedet for at de kunne gjort mer selv hvis boka gikk videre og dypere i temaet.

Sogge Heggen tror det er bedre at temaer er utfyllende dekket slik at elever selv kan gå litt frem og tilbake i dybden i temaet i stedet for at det kommer stykkevis og delt på ulike årstrinn slik det er i dagens mattebøker.

Les også Penger skal ikke stå i veien for fysikk

Skynder seg for å komme gjennom pensum

Han ser imidlertid at lærebøkene han har laget fra OpenMathBook-serien kanskje krever en viss

trygghet hos læreren om hva han eller hun ønsker å hente ut.

– Noen lærere vil nok føle seg tryggere ved å følge lærebøkene, og gjøre kapittel for kapittel og tenke at da har jeg gjort jobben.

Ifølge realfaglæreren fra Vestnes presenterer bøkene gjerne flere temaer enn nødvendig, noe som er med på å gi et inntrykk av at faget er større enn det egentlig er. Han tror det blir slik fordi lærebøkene er salgsvare, og da er forlagene avhengig av å ikke bli arrestert på at bøkene ikke dekker alle kompetansemål i faget.

– Det er uheldig, for når elever og lærere opplever at faget har stort omfang, vil det å "komme seg gjennom pensum" ofte gå på bekostning av å få dybdeforståelse for de virkelig viktige temaene, sier han.

Sindre Sogge Heggen har undervist i realfag siden 2015 både på videregående og nå på barneskole.

– Da jeg jobbet på videregående merket jeg at noen elever hadde enormt store hull i mattekunnskapene, og at mange ikke rakk å tette dem før eksamen kom. Å jobbe på barneskole gir meg større muligheter til å kunne være med å forme elevene tidligere i løpet, sier han.

Han mener at noen av de største utfordringene for dagens elever er tålmodighet og det å tenke selvstendig.

For mange kompetansemål - innfør minimumsmål  

– Elevene må ta den tiden det krever å få skikkelig forståelse for det grunnleggende i matematikk. Hvis du virkelig forstår de grunnleggende regneartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og dividering, så har du rundet grunnskolematematikken, sier han.

Ifølge Sogge Heggen virker det som mye undervisning går veldig fort videre uten at elevene har fått den forståelsen.

– Man må ta seg god tid til å lære det grunnleggende først. Hvis elevene aldri får lært det, og bare haster videre, blir det bare verre og verre, og forståelsen mindre og mindre. Når vi ønsker at mange skal lære så mye, så mister vi lett dem på bunnen.

Sindre Sogge Heggen synes det er en fallitterklæring for norsk skole når elever går ut av 10.klasse og fortsatt har så dårlig tallforståelse at de for eksempel ikke forstår prosentregning eller skjønner hvordan de skal regne ut areal.

–  Jeg mener vi må senke kravene til kompetansemål. Vi bør bestemme hva som skal være minimumsmål, og så utvikle elever ut fra det, heller enn å gape over for mye i pensum, sier realfaglæreren fra Vestnes.