Slik får du potensialet til å bli 150 år gammel

Den eldste dokumenterte personen i verden var Jeanne Calment fra Frankrike, en kvinne som levde til hun ble 122 år og 164 dager gammel.

Med økende grad av kunnskap om hvordan man lever sunt, og medisinsk utvikling øker vi gjennomsnittsalderen. I Norge er den på over 80 år for både kvinner og menn.

Men hvorfor blir ingen eldre enn rundt 120 år?

Sigrid Bratlie, som har en doktorgrad i molekylærbiologi, mener det snart vil skje.

– Det er biologien vår som setter denne grensa i dag. Mennesker for 3000 år siden hadde også mulighet til å bli 120 år gamle, biologien vår har ikke forandret seg så mye.

Du dør ikke av aldring i seg selv, men av sykdommene som kommer med aldring. Alle disse sykdommene vi forbinder med alderdom, som kreft, demens, diabetes og hjerte- og karsykdommer skyldes de samme mekanismene, celler som blir oppbrukt og skadet.

Kanskje vi kan stoppe denne utviklingen mye tidligere i prosessen?

– I dag venter vi til det blir en sykdom, så behandler vi dem en og en. Vi ser nå at mulighetene er der for å være enda mer forebyggende, og gå til roten av problemet, sier hun.

Hva skal til for å bli 150 år?

• Spare cellenes energibudsjett – når cellenes tilgang på sukker går ned, går de i «sparemodus» og prioriterer rydding og reparasjon fremfor energiforbruk. Da varer cellene lenger.
• Holde cellenes «batterier» (mitokondriene) i god drift.
• Holde cellenes programvare – genene – i god stand og fri for «bugs» (skadelige mutasjoner).
• Fjerne «zombieceller» som skaper betennelse og dårlig helse.
• Ha et friskt og «ungt» immunforsvar – et immunforsvar i ulage kan skape betennelse og skade cellene.
• Ha en frisk og «ung» tarmflora – tarmfloraen er viktig for et godt immunforsvar og generelt god helse.

– Man kommer også langt med livsstilstiltak som et sunt kosthold, fysisk aktivitet og god søvn. Ikke helt til 150, men 120 kan være innen rekkevidde, sier hun.

VIL LEVE GODT: Sigrid Bratlie vil ha best mulig helse mens hun eldres, og har funnet gode dokumenterte metoder for gi seg selv de beste forutsetningene for det, Foto: Mikkel Moe.

Så fort du blir født, begynner du å dø

Bratlie forteller at du starter aldringsprosessen fra det øyeblikket du blir unnfanget. Har du et stoffskifte og forbruker kroppen, så eldes du.

– Når cellene hjelper deg med alt det kroppen din skal, som å sloss mot virus, løpe til bussen eller hjelpe deg med å se, så bruker du energi som gjør at cellene blir skadet.

– Om du kjører bilen din, blir den slitt, og slik er vi mennesker også.

En av nøklene for å forhindre denne slitasjen er antallet stamceller. Hvis du skader deg, så trenger du nye celler for å reparere. Da er du avhengig av stamceller som kan dele seg og lage nytt vev der det trengs.

– Det finnes også et enzym, telomerase, som kan forlenge telomerene når de har blitt korte. 

– Vi har en biologisk klokke på hvor mange ganger stamcellene kan dele seg, en mekanisme for å beskytte cellene, slik at de ikke skal ende opp som kreftceller, sier Bratlie.

Noen sverger til stamcellebehandlinger. Dette kan være effektiv behandling for noen sykdommer når det gjøres av medisinsk fagekspertise, men det finnes tusenvis av private behandlingstilbud som er dårlig dokumentert og høyst spekulative, sier Bratlie.

– Blant annet den britiske komikeren John Cleese har snakket om hvor mye stamcellebehandlinger i flere år har gitt han så god helse. Dette er en veldig udokumentert behandling. Noen har blant annet prøvd stamcellebehandling mot synstap og endt opp med å bli blinde, sier hun.

Men, hva om du heller kunne beholdt flere av stamcellene du allerede har?

Det er mulig, hvis du tar vare på telomerene, endestykkene på DNA-et på kromosomene dine. En telomer fungerer som en slags beskyttelsestupp, litt som du har på enden av skolissene dine.

– Teoretisk kan du påvirke lengden på telomerene dine, forteller Bratlie.

I dette forsøket med hyperbarisk okygentank, mener forskerne at behandlingen kan forlenge telomerene i kroppen.

Under et forsøk med kostilskuddene Q10 og selen, mener forskerne at telomerlengden ble bevart.

– Vi ser dyrene i slike forsøk lever både lengre og er friskere, så det blir spennende å se om man kan gjenskape effekten hos mennesker.

– Det finnes også et enzym, telomerase, som kan forlenge telomerene når de har blitt korte. Noen mener de har fått 20 år på telomerklokken ekstra med å denne genterapien, sier hun, men advarer også her om at dette foreløpig er eksperimentelt og ikke godt nok dokumentert i forhold til eventuelle risikoer.

Hver gang cellene deler seg, så klarer de ikke å kopiere den siste lille biten på tuppen, og derfor mister cellen litt DNA. Når denne tuppen, eller telomeren er brukt opp, er det viktig at den ikke fortsetter å dele seg, det kan gi sykdommer. Derfor går de fleste cellene inn i apoptose, som er et programmert selvmord., men cellen har også en tredje mulighet.

– Det som ofte skjer er at disse cellene blir zombie-celler, de dør ikke, men de er heller ikke funksjonelle celler lenger, de bare eksisterer, som «levende døde».

Dette er en viktig kilde til aldring. Zombie-cellene trigger immunforsvaret, som skaper mye betennelse. Et dysfunksjonelt immunforsvar driver frem uhelse og sykelig aldring. 

– En av behandlingene som nå testes er medisiner som dreper disse zombie-cellene helt selektivt. Vi ser dyrene i slike forsøk lever både lengre og er friskere, så det blir spennende å se om man kan gjenskape effekten hos mennesker.

Denne medisinen heter senolytika, og forsøket på mennesker er ved bruk av en senolytisk kombinasjon av stoffene dasatinib og quercetin. Du kan du lese mer om her.

Hva med enda tidligere i prosessen?

Det finnes også andre lovende medisiner, som nå testes på mennesker med tanke på antialdring. Rapamycin, metformin og ozempic.

– Disse kan fungere på et enda tidligere stadium i kroppen, der de forhindrer skader på cellene i kroppen.

Medisinene påvirker hele stoffskiftet ditt, ved å ta ned blodsukkeret og dermed energiforbruket i cellene. 

– Dette er en viktig nøkkel til å bremse aldring, sier hun.

Medisinene etterligner det som skjer når du spiser lite sukker, det tar ned blodsukkeret ditt. Dette gjør at cellene tror det er lite mat, og begynner å forbrenne fett i stedet for sukker. Dette setter cellene i en slags overlevelsesmodus der de sparer på energien og reparerer skader. Da holder cellene seg friske og funksjonelle lenger. 

– Du får den samme effekten med fasting, eller kalorirestriksjon. Kroppen blir stresset og driver egenpleie for å overleve.

Dette bremser ned hvordan skadene og sykdommene oppstår.

Men, det finnes en grense her.

– Når man har gjort dyreforsøk på full faste, og setter disse dyrene over på vanlig mat igjen en stund senere, så går det gal vei. De forbrenner mye raskere, de blir fortere syke og eldre enn de som aldri fastet.

Det samme skjer også i mennesker.

– Noen barn av mødre som levde i konsentrasjonsleirer under krigen ble mer overvektige og ble syke og døde raskere enn andre i sin generasjon. Selv om de selv ikke hadde sultet i leirene.

– Antageligvis ble disse barnas gener innstilt på sult. Kroppen oppfattet at det var dårlige tider, men da de kom ut i verden var det ikke dårlige tider lenger.

Les også: – Norge kommer til å henge langt etter

– Jeg vil ikke leve lenge med dårlig helse

Sigrid Bratlie faster selv midlertidig, men bare innimellom.

– Når jeg kun har meg selv å tenke på, så minimerer jeg spisevinduet mitt til 10 timer eller mindre per dag. Jeg pleier å kombinere det med en hard treningsøkt, samt at kostholdet i denne perioden - gjerne noen dager om gangen - hovedsakelig er keto-mat som avokado og bacon. Da går jeg over fra forbrenning av sukker til å forbrenne fett mye raskere.

– Jeg får nok lavere effekt enn de som faster mer konsekvent hele livet, men jeg vil ikke gi helt avkall på det gode liv – god psykisk helse er også nøkkelen til sunn aldring. Og jeg mener det kan være skadelig å presse kroppen for hardt. Jeg lever generelt etter regelen «alt med moderasjon».

Det er ingen måte å sjekke effekten av dette, jeg har ingen tvilling som dropper å faste som jeg kan sammenlignes med. Men jeg stoler på den grunnleggende kunnskapen vi har, og den viser at jeg vil redusere risikoen for å bli syk på denne måten.

– Jeg hører på 40 hertz gammabølgelyd. 

– Hva annet gjør du for en best mulig helsealdring?

– God søvn er superviktig, men jeg har dessverre begynt å sove ganske dårlig de siste årene. Men nå har jeg funnet noe som forhåpentligvis kan kompensere litt for det. Jeg hører på 40 hertz gammabølgelyd. Det har kommet mye interessant forskning det siste året, hvis man bruker denne lyden, og helst blinkende lys i samme frekvens, så setter man hjernen i en tilstand som minner om når den sover.

– Det er noe som heter det glymfatiske system som bokstavelig talt vasker hjernen. Når du sover skyller en væske gjennom hjernen og tar med seg avfallsstoffer som har blitt produsert i løpet av dagen når du har brukt hodet ditt.

Når mus med alzheimers behandles med 40 hertz lyd og lys en time om dagen, bremses sykdomsutviklingen.

– Nå tester man ut behandlingen på mennesker også, for å se om vi kan få samme effekt på alzheimers-pasienter, og det har vært lovende så langt.

Vil du prøve dette selv kan du finne en versjon av dette her.

I tillegg tar hun B3 vitamintilskudd, for å lage mer av stoffet Nad+, et stoff som hjelper mitokondriene "cellens batterier".

– B3 er en del av en metabolsk kjede i kroppen, som blir til Nad+ som er viktig for at mitokondriene skal fungere ordentlig. Det hjelper også for å rydde vekk ødelagte mitokondrier, og vist at det har veldig god effekt for å holde cellene friskere.

Mellom B3 og Nad+ finnes det flere stoffer som er nærmere Nad+, og dermed mer effektive, men disse stoffene er ikke forsket nok på ennå.

– Det er viktig for meg at det ikke blir for eksperimentelt, jeg vil ha faglig belegg for det jeg skal gjøre.

– Hvor lenge vil du leve?

– Jeg vil ikke leve lenge med dårlig helse, men har jeg god helse så synes jeg faktisk ikke dagens maksimumsalder på 120 år er så verst, sier hun.

Målet hennes er derfor å maksimere helsealderen, ikke nødvendigvis levealderen.

– Jeg vil gjerne minimere sykdomsperioden, som jeg vet kommer en dag.

Aldring er veldig sammensatt, og det er mange ting man må holde i sjakk for å påvirke aldringsprosessen.

– Derfor tror jeg evig liv blir for komplekst, men å bli eldre enn 120 år tror jeg er mulig allerede i dag. Men det krever radikale livstilstilpasninger og sannsynligvis også teknologi og medisiner som drastisk forlenger de biologiske klokkene i cellene

VIL LEVE LENGE: Bryan Johnson gjør det han kan for å leve lenge. Bildet er fra hans Youtube-kanal, hvor han her har sett på virkningene av blodoverføring fra sønnen.

En som prøver på dette, med ifølge seg selv meget gode resultater, er millionæren Bryan Johnsen, prosjektet hans kan du lese mer om her.

– Forsøk på mus viser at forskere ganske ofte klarer å pushe levealderen rundt 30 prosent over det som er forventet

Hun tror derfor at vi snart kan se at mennesker blir 150 år gamle.

– Biologien vår er ikke så ulik andre pattedyrs, sier Bratlie.

– Mikroorganismenes betydning er underkommunisert

En stor likhet vi har med andre dyr, er hvor viktig immunforsvaret vårt er. Hvis immunforsvaret er velfungerende, så unngår du unødvendige betennelser som skader cellene.

For et godt immunforsvar, må vi rette oppmerksomhet mot tarmene våre.

– Halvparten av kroppen din er menneskeceller, resten er mikroorganismer. Og mange av disse lever i tarmen din. Mikroorganismenes betydning er underkommunisert når det kommer til sunn aldring, sier Bratlie.

Det er en sammensetning av mikrober i tarmen, som kommuniserer med hele kroppen. Det er noe som heter tarm-hjerne aksen, hvor det skilles ut masse stoffer i tarmen fra disse mikrobene, som sender signaler til hjernen. Dette påvirker blant annet immunforsvaret, og hjelper å holde det i balanse, som er superviktig.

Det gir også bedre hjernehelse, og man har blant annet sett sammenheng mellom god tarmhelse og mindre symptomer på autisme.

– Tarmhelsen er helt avgjørende, og så viktig at når de testet noe som heter fekal transplantasjon på dyr, hvor man byttet gammelt tarminnhold med ungt, så ble dyrene friskere og levde mye lengre. 

– Jeg tror det å optimalisere tarmfloraen kommer til å bli en greie om ikke lenge, at Bryan Johnson og andre som er besatt av anti-aldring, kommer til å få fekal transplantasjon fra yngre folk. 

– Men, du kan optimalisere tarmhelsen på andre måter også, som å spise mer fiber, probiotika, som yoghurt og prebiotika, som løk, som er veldig bra for tarmbakteriene, sier Bratlie.

Mye fokus på aldring

Men hvorfor er det så mye fokus på aldring for tiden? Bratlie tror en av årsakene er at forskningen viser lovende funn, som gir muligheter til å påvirke helsealderen og levealderen som vi ikke hadde før.

– Samfunnet har kanskje også blitt litt mer individualistisk, hvor man skal maksimere og optimalisere seg selv. Det er nok noen milliardærer på jorden som gjerne skulle levd evig, da de tenker at deres eksistens er en gave til samfunnet.

– Vi har allerede vist at aldring er plastisk og kan påvirkes.

Kunstig intelligens kan bidra til radikal livsforlengelse.

– KI er så god på komplekse data, og det blir jo nesten ikke mer komplekst enn med aldring. KI kan hjelpe oss med å skjønne mye bedre hvordan disse forhåndsprogrammerte biologiske fasene gjennom livet egentlig fungerer, og hva som skal til for å optimalisere dem. Og da finne medisiner og teknologier som kan påvirke dette.

– Da blir det virkelig spennende. Vi har allerede vist at aldring er plastisk og kan påvirkes, og med enda bedre verktøy blir potensialet veldig stort, sier Bratlie.

– Men da stilles vi også overfor noen ganske fundamentale spørsmål: hvor lenge bør vi leve, hvis naturen ikke lenger setter grenser for oss?