Kan se om du får brystkreft 6 år før det skjer? – Dette bør gi en vekker

Det ble registrert 4076 nye brystkrefttilfeller i 2023, det viser tall fra kreftregisteret.

Tilbys alle kvinner 50 til 69 år.

Siden 1958 er antall tilfeller som diagnostiseres hvert år doblet i Norge. Hvordan skal man stoppe denne utviklingen?

I dag tilbys alle kvinner 50 til 69 år mammografi annenhvert år, men nå er vi ett skritt nærmere å gjøre dette mer tilpasset.

OVERRASKET: Solveig Hofvind ble overrasket over enkelte av funnene.

En studie fra Mammografiprogrammet viser at kunstig intelligens nå kan identifisere kvinner med økt risiko for å få diagnostisert brystkreft fire til seks år før diagnose.

– Vi ble overrasket

Solveig Hofvind, som er prosjektleder for studien og leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, FHI, forteller at KI kan bli et nyttig verktøy i programmet, i fremtiden.

– Vi ble overrasket over at det var så konsistente funn. Forskjellen mellom brystet som utviklet kreft og det friske brystet var overraskende tydelig.

– Noen trenger kanskje screening oftere.

– Dette bør gi en vekker til de som tyder bildene. Er det store forskjeller mellom brystenes risiko-score, bør de sjekke ekstra.

STOR FORSKJELL: Her kan du se forskjellen på brystet som utvikler brystkreft, og det friske brystet.

Retrospektive data fra mer enn 120 000 kvinner 

Algoritmen ga nemlig en risikoscore for brystkreft fra 0 til 100 på screeningbildene for omtrent 120 000 kvinner som deltok i Mammografiprogrammet i perioden 2004 til 2018. Blant disse fikk 1600 kvinner diagnosen brystkreft.

– Vi har totalt 1,3 millioner undersøkelser i databasen vår. Men til denne undersøkelsen har vi brukt 120 000 kvinner som har gjennomført tre screeningrunder etter hverandre.

– Vi fant at brystet som utviklet kreft fikk om lag dobbelt så høy KI-score som det motsatte brystet, allerede fire-seks år før kvinnene fikk diagnostisert brystkreft. sier hun.

I tillegg til å gi en risikoscore gir KI-en et merke på bildet hvor det finnes noe suspekte funn. Dermed gir det radiologene en god pekepinn for videre arbeid med bilde

– Som et resultat kan vi tenke at noen kvinner vil trenge hyppigere screening, mens andre kanskje kan screenes sjeldnere. Målet er å få screeningprogrammet for brystkreft mer persontilpasset etter hvert.

– Vi kan se stor forskjell i utviklingen på brystene.

– De små tegnene KI-en kan se på bildene som gir høy risikoscore, er det noe vi mennesker også kan se?

– Det kan være noe radiologene også kan se, jo nærmere risikoscoren er 100, desto høyere er sjansen for at radiologene ser det.

Men det er ikke nødvendigvis slik at du burde ta flere screeninger med en høy score. 

– 90-95 prosent av alle kreftilfellene finner vi i de 10 prosentene med høyest risikoscore Og disse krefttilfellene utgjør bare seks prosent av de som ligger i disse 10 prosentene.

– Så skulle vi hatt ekstra oppfølging på alle innenfor disse 10 prosentene, så hadde det kostet samfunnet mye penger. Vi trenger derfor radiologer som plukker ut bilder med funnene som må undersøkes nærmere, og at vi kaller disse kvinnene inn til suplerende undersøkelser.

Les også: Norske Vilde jobber i CERN: – Jeg bruker intense stråler levert i korte pulser på fiske-egg

– Kan spare mange norske liv

En høy score betyr ikke at du har brystkreft, men det kan være en indikator på en økt risiko.

– Hvor viktig er det å finne brystkreft tidlig?

– Oppdager man det tidlig vil man få muligheten til en mer skånsom behandling. Overlevelse er mye høyere blant de som oppdager det tidlig.

– Dette kan absolutt spare mange liv.

– Jeg tenker at KI-scoren kan brukes sammen med andre parametere, som noe vi kaller mammografisk mønster. Kjertelvevet i et bryst kan være veldig forskjellig, så dette kan vi ta inn i en modell.

KAN SPARE MANGE LIV: Jo tidligere man finner kreftsvulster, desto bedre er det.

– Så kan vi kombinere det med genetiske faktorer. Om kvinner bruker hormoner eller ikke, og hvor mange barn de har fått, blant annet.

Jo flere slike parametere de legger inn, desto mer nøyaktig kan risikoberegningen bli.

– Dette kan absolutt spare mange liv i Norge, og samtidig bli mer kostnadseffektivt.

– Er denne KI-undersøkelsen overførbar til andre kreftformer?

– Ja, men det er noen fordeler sånn sett med brystscreening, siden man har to bryst man kan sammenligne. Det er en stor fordel, sier hun.