– Mest sannsynlig er jeg medlem av Tekna resten av livet

Jo Røislien er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk, og har jobbet mye med medisinsk forskning som statistiker. Men han har også jobbet som programleder og manusforfatter i blant annet Siffer og Kampen om livet på NRK, og Jakten på Verdens Største Tall på VGTV.

– Jeg ble litt ufrivillig kastet ut i massemediekommunikasjon og vitenskap på TV. Men det viste seg å være en veldig fin ting å ha gjort i karrieren.

– Det er gøy å få lov til å snakke om de tingene man er opptatt av på store flater til mange mennesker, sier han.

Måtte finne tilbake til identiteten

Røislien ser på seg selv som ingeniør i dag, men det var ikke alltid slik.

– Da jeg var ferdig med ingeniørstudiene var jeg møkk lei. Når folk kalte meg ingeniør sa jeg, nei, nei jeg er matematiker. Jeg ville ikke assosiere meg med det å være ingeniør i det hele tatt.

– Så ble jeg litt eldre og tenkte mer på at; "jo fader, jeg er jo ingeniør. Klart jeg skal være medlem av Tekna". Disse tankene kom særlig da jeg havnet inn i forskningssfæren, identiteten ble veldig viktig, Jeg jobber i medisinsk forskning, men jeg er ikke lege, eller en humanist eller samfunnsviter fra universitetet. Jeg er en problemløser. At jeg er medlem av Tekna viser på en måte at jeg er med i et felleskap av problemløsere.

– Jeg er en problemløser

– Det vil ikke overraske meg om jeg er det eneste Tekna-medlemmet på Det helsevitenskapelige fakultetet på Universitetet i Stavanger, så det er en viktig markør for å hjelpe meg med min egen identitet. For meg handler det ikke så mye om medlemsavgift, hva slags fordeler man får og den biten, for meg handler mer om å fortelle hvem jeg er.

– Har du likevel fått benyttet deg av noen medlemskapsfordeler?

- Nei, ikke som jeg kommer på, men det er betryggende å vite at man har noen i ryggen i tilfelle noe skulle gå galt. At jeg er medlem gjør jo også at jeg følger Teknas lønnsnivå, og ikke nødvendigvis det som er vanlig på arbeidsplassene der jeg jobber.

– For 10 år siden tenkte jeg helt annerledes, men nå vil jeg si at jeg mest sannsynlig er medlem resten av livet, sier han.

TILBAKE TIL SKJERMEN: Du skal ikke se bort fra at du ser Jo Røislien på TV-skjermen de nærmeste årene. Foto: Håkon Jacobsen.

– Netflix eksploderte

Det er kanskje lenge siden du har sett Røislien på TV? Det er gode grunner til det. Han forteller at det kom en vridning i medielandskapet rundt 2017.

– Netflix og andre strømmetjenester ble med ett kjempestort. Dette gjorde at de norske medieaktørene endret sine strategier, og sluttet blant annet å kjøpe inn vitenskapskonsepter.

Deretter kom pandemien, og da han og noen kolleger skulle ut og hente noen millioner investorkroner til en startup 12. mars i fjor, viste det seg å være en veldig dårlig dato.

– Jeg måtte begynne å tenke nytt rundt hva jeg skulle jobbe med framover. Jeg fant ut at jeg ville prøve å kombinere mine to styrker: forskning og erfaring med massemediekommunikasjon.

–  Jeg og noen kolleger på Universitetet i Stavanger pitchet derfor inn et prosjekt til Norges Forskningsråd om å forske på formidling av vitenskap opp mot pandemier. I forbindelse med korona-pandemien er det plutselig fagfolk som står og snakker, og ikke politikere. Hvordan skal man få formidlet all denne vitenskapen på best mulig måte?

Han forteller at de første resultatene fra prosjektet, som er støttet av Trond Mohn Stiftelse, allerede er på vei.

– Det er mange hensyn som skal balanseres når man skal kommunisere slik viten; man må ha tillit av folket, samtidig som man ikke kan være for kjedelig og grå, du må lære folk noe slik at de selv skal kunne ta gode valg, samtidig som det er enkelte ting man bare må fortelle folk nøyaktig hva de skal gjøre.

Du kan se resultatene fortløpende når de blir publisert på prosjektet COVCOMs hjemmeside.

Forskningsprosjektet skal løpe en stund til, men Røislien utelukker ikke at han likevel går tilbake til arbeid foran kamera. 

– Jeg savner det å være på filmopptak og være programleder, så du skal ikke se bort fra at jeg dukker opp på skjermen igjen, sier han.