BRENT JORD: Kirkenes i 1945. (Foto: Finnmark fylkesbibliotek).
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
«Vi setter all kraft inn for å gjøre vår innsats for befrielsen og gjenoppbyggingen av Norge og håper at N.I.F. snart kan oppta sin fulle virksomhet i landet vårt.» Det var budskapet fra det første ingeniørmøtet i et fritt Norge i januar 1945.
Tekna Magasinet
Publisert: 21. jan. 2024
TEKST
Tom H. Dalbak
Tekna Magasinet
Publisert: 21. jan. 2024
TEKST
Tom H. Dalbak
Den første møteprotokollen fra Finnmark avdeling etter krigen er funnet frem fra historiens halvmørke, og er blitt donert til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
Overleveringen ble foretatt av daværende Tekna-president Lars Olav Grøvik og lederen for Tekna Finnmark avdeling Bernt Nilsen i april 2022. Til stede under overrekkelsen var også tidligere leder i Finnmark avdeling Klaus Henriksen, som er mannen som fant protokollen i en pappeske med gamle N.I.F. -dokumenter.
Ingeniørenes rolle i gjenoppbyggingen
– Denne protokollen viser klart at ingeniørene var klare for å brette opp ermene og bidra til å få samfunnet i gang igjen etter krigens ødeleggelser, sa Lars Olav Grøvik under overrekkelsen, hvor lokalpressen var til stede.
Han viste til at ingeniørene hadde en viktig rolle å spille under gjenoppbyggingen i 1945.
– Protokollen er et interessant og viktig historisk dokument, sier Lodve A. Svare, som er avdelingsleder på Gjenreisningsmuseet.
– Den viser at ingeniørene var tidlig ute, og spilte en viktig rolle med sin kompetanse i gjenoppbyggingen. Protokollen er en viktig brikke i det store puslespillet som forteller den dramatiske historien om gjenoppbyggingen av Finnmark, understreker han.
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms formidler de dramatiske hendelsene fra annen verdenskrig, som handler om tvangsevakuering, nedbrenning og gjenreisning.
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
Pandemi og nedstengning i 2020: Trygghet i urolige tider
Drømmen om et eget Ingeniørenes Hus
Dette er Tekna-bautaene
Fra ren sivilingeniørforening til bredt teknisk-naturvitenskapelig fellesskap
Intens navnedebatt: Trampeklapp og vill jubel
Likestilling og familiepolitikk: Lager barnehager og truer med DnB-boikott
1991: SV løser sivilingeniørstreik i Stortinget
1997: NIF er med på å danne Akademikerne
Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
1999: Sterkere samfunnspolitisk satsing
Norske teknologer over hele verden
1995: Stopp de franske atomprøvesprengningene!
1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager
Kvinnelig «norsk» romfarer med gave fra verdensrommet
Ingeniørenes betydning for norsk oljevirksomhet
1945-75: Vei og jernbane nedprioriteres til fordel for eksportindustrien
Terje forteller om hva de gjorde på forelesing for 50 år siden. – Helt sjukt, synes Sanne
Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd
«Sevi» Bulukin: NTH-ingeniøren som ble flyger og krigshelt
Ingeniørene i litteraturen: -Folk sto som en mur paa Karl Johan og ropte hurra
Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid
Ledelse: Har økonomene skjøvet ut teknologene for godt?
N.I.F. Toronto avdeling: Ingeniørforeningen i «Little Norway»
Ingeniører – en sterkt høyreorientert profesjon?
Fra selskapsklubb til fagforening – starten på lønnsarbeidet
Norske ingeniører setter spor i Sør-Afrika
Georg Brochmann – NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå
Forening av fag, lønn og politikk?
Ingeniørene – pionerer i miljødebatten eller vekstorienterte bakstrevere?
Hjerneflukt og kompetanseoverføring: Ingeniører som kommer og ingeniører som går
1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter
1912: Ingeniørene og arkitektene skiller lag
Telefoniens historie i Norge: ingeniørene hadde en betydelig rolle
Salpeteringeniørene: Sam Eyde inviterer til fest
Dette er kvinnene som brøt barrierer
Kampen for en norsk teknisk høyskole
Ingeniører som bedriftsledere: Sam Eyde står i en særstilling
Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet
Norske ingeniører: Suksess med cellulose- og papirproduksjon
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
1850: Ny industri krever ny kompetanse
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
Pandemi og nedstengning i 2020: Trygghet i urolige tider
Drømmen om et eget Ingeniørenes Hus
Dette er Tekna-bautaene
Fra ren sivilingeniørforening til bredt teknisk-naturvitenskapelig fellesskap
Intens navnedebatt: Trampeklapp og vill jubel
Likestilling og familiepolitikk: Lager barnehager og truer med DnB-boikott
1991: SV løser sivilingeniørstreik i Stortinget
1997: NIF er med på å danne Akademikerne
Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
1999: Sterkere samfunnspolitisk satsing
Norske teknologer over hele verden
1995: Stopp de franske atomprøvesprengningene!
1992: Over 1 200 medlemmer streiker i ti dager
Kvinnelig «norsk» romfarer med gave fra verdensrommet
Ingeniørenes betydning for norsk oljevirksomhet
1945-75: Vei og jernbane nedprioriteres til fordel for eksportindustrien
Terje forteller om hva de gjorde på forelesing for 50 år siden. – Helt sjukt, synes Sanne
Norsk ingeniørforening bak nazistenes piggtråd
«Sevi» Bulukin: NTH-ingeniøren som ble flyger og krigshelt
Ingeniørene i litteraturen: -Folk sto som en mur paa Karl Johan og ropte hurra
Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid
Ledelse: Har økonomene skjøvet ut teknologene for godt?
N.I.F. Toronto avdeling: Ingeniørforeningen i «Little Norway»
Ingeniører – en sterkt høyreorientert profesjon?
Fra selskapsklubb til fagforening – starten på lønnsarbeidet
Norske ingeniører setter spor i Sør-Afrika
Georg Brochmann – NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå
Forening av fag, lønn og politikk?
Ingeniørene – pionerer i miljødebatten eller vekstorienterte bakstrevere?
Hjerneflukt og kompetanseoverføring: Ingeniører som kommer og ingeniører som går
1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter
1912: Ingeniørene og arkitektene skiller lag
Telefoniens historie i Norge: ingeniørene hadde en betydelig rolle
Salpeteringeniørene: Sam Eyde inviterer til fest
Dette er kvinnene som brøt barrierer
Kampen for en norsk teknisk høyskole
Ingeniører som bedriftsledere: Sam Eyde står i en særstilling
Konsesjonslovene – fra vill panikk til Norges stolthet
Norske ingeniører: Suksess med cellulose- og papirproduksjon
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
1850: Ny industri krever ny kompetanse
Peter Andreas Blix – ingeniør, arkitekt, kunstner og organisasjonsmann
Norge på slutten av 1800-tallet – var vi virkelig ett av Europas fattigste land?
Slik starter foreningen for 150 år siden
Fritt Finnmark
I 1944 ble Finnmark og Nord-Troms brent av den tyske okkupasjonsmakten da den trakk seg ut, og befolkningen ble tvangsevakuert. Den 25. oktober 1944 ble Kirkenes frigjort av styrker fra Sovjetunionen. På dette tidspunktet var byen en av de mest utbombete stedene i Europa.
VERDIFULL DOKUMENTASJON: Leder i Tekna Finnmark avdeling Bernt Nilsen, foreningens president Lars Olav Grøvik og avdelingsleder Lodve Svare fra Gjenreisningsmuseet under overleveringen av N.I.F.-protokollen fra 1945.
8. mai er frigjøringsdagen i Norge og resten av Europa.
Men det første avdelingsmøtet i Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) i det frie Norge fant, ifølge protokollen, sted allerede 21. januar 1945. Da møttes elleve ingeniører i Snekkerbua i Bjørnevatn utenfor Kirkenes.
Hvem var disse elleve ingeniørene?
Finnmark avdeling ble etablert allerede i 1925. Mange av medlemmene i den østlige delen av det langstrakte fylket arbeidet i gruveselskapet A/S Sydvaranger, som ble etablert i 1906 for å utvinne jernmalm.
I tillegg til de lokale ingeniørene fra A/S Sydvaranger deltok også tre ingeniører «tilhørende de norske styrker» på dette møtet. Disse må ha tilhørt 2. Bergkompani i Den norske brigaden i England, som hadde kommet til Kirkenes via Murmansk noen uker tidligere.
Gjenoppta virksomheten
NYTT STYRE: Utdrag fra referatet fra det første NIF-møtet i det frie Norge den 21. januar 1945.
Medlemmene besluttet på møtet å gjenoppta foreningsvirksomheten fra før krigen. Nytt styre ble valgt, med Bjarne Greiner fra Bjørnevatn i spissen som ny formann.
Ifølge referatet fortalte ingeniør Halvorsen om norske ingeniørers liv og virke utenfor Norge under okkupasjonen. Fru ingeniør Greiner serverte kaffe og kaker, som man hygget seg med.
Man gjorde så et forsøk på å få tatt et bilde av forsamlingen, men dette lyktes ikke, da Bjørnevatns eneste fotograf «av tungtveiende grunner ikke kunde få permisjon for å ta et billede».
Befrielse og gjenoppbygging
Møtet vedtok å sende følgende hilsen:
«Den norske ingeniørforening i Storbritannia
Elleve ingeniører samlet til det første avdelingsmøte for N.I.F. i det frie Norge sender Den norske ingeniørforening i Storbritannia sine hilsener. Vi setter all kraft inn for å gjøre vår innsats for befrielsen og gjenoppbyggingen av Norge og håper at N.I.F. snart kan oppta sin fulle virksomhet i landet vårt.»
LYKKELIGE UT AV MØRKET: Sivile som har skjult seg i gruvegangene i Bjørnevatn gruver i Kirkenes, kommer lykkelige ut med norske flagg under frigjøringen (Foto: Grenselandmuseet).
Foreningen under krigen
Under krigen var foreningens navn Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.). Krigsårene er et svært dramatisk kapittel i foreningens historie. Noe av det som skjedde, var masseutmeldelser av medlemmer, avsettelse av president og avskjedigelse av generalsekretær, innsettelse av en nazistisk ledelse og ulike former for motstandskamp.
Mange medlemmer reiste til utlandet under krigen. Det ble dannet fire avdelinger av N.I.F. utenlands:
I Storbritannia
I Sverige
I "Little Norway"- basen i Toronto i Canada
I fangeleiren Schildberg i Polen
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene. Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.